KU-LU, ser du Suppegjøken??

KU-LU, ser du Suppegjøken?? En kreativ tur på vei hjem fra gapahuken.

Noen steder i skogen er det fuglekasser! De er det seniorer som gikk i barnehagen for lenge lenge siden - ja iallefall 3 år siden, som snekret, malte og hengte opp. Vi har sett noen av dem før, men i dag oppdaget vi en vi ikke har sett på lenge - ja så lenge siden at vi ikke helt husker om vi har sett den før eller ikke...

"Hvem bor i den fuglekasse der?" spør årets senior og peker på den grønnmalte fuglekassa.
"Hmm" svarer den voksen, får sånn "tenke-ansikt" og sier etter en bite liten stund med litt lav stemme - litt sånn spennende-mystisk-skummelt "-Der bor Suppegjøken!"
"Hææ, bor Suppegjøken der??" senioren synes det høres litt rart ut.

Suppegjøken bor i grønne fuglekasser med veranda på framsiden.

"Ja, jeg tror det" svarer den voksne "Suppegjøken bor i de fuglekassene som har veranda. Den liker å kunne sitte på verandaen om kvelden og titte. Senioren ser skeptisk ut og sier "Det er jo veranda der da, men bor det en Suppegjøk inni kassa? NÅ??"
"Kanskje det", svarer den voksne og fortsetter "-Skal vi høre om den er hjemme??"
"Ja!!" istemmer barna og den voksne går bort og banker forsiktig på fuglekassen mens hun ser utover en gruppe som er like ved.....
"KU-LU!!" låter det innover i skogen, ungene gjør store øyne. "En gang til!!" sier en av Rompetrollgutta og det bankes en gang til. "KU-LU, KU-LU!!!!!" låter det igjen.
"Æsj, det er nå bare du som sier sånn" sier senioren - men det er litt tvil i stemmen. "Tror du det er meg?" spør den voksne - "eller skal vi prøve en gang til?"

"Vi prøver en gange til!!" istemmer barna, den voksne skal til å bøye seg fram å banke på enda en gang, må holde seg i ei lita bjørk som står foran fuglekassa og akkurat i det hun skal til å banke "flakser og bakser" det i busken og den voksne snur seg med store øyne mot barna og sier "Så dere Suppegjøken??"
"Ja, JA! vi så den!! Hvor er den??" Det speides over gruppa i skogen og kan vi ane en fugl i den store bjørka midt på gruppa - den med de gule bladene?? Tja, jo det ser nå ut som om det kan være en Suppegjøken....

Ser du Suppegjøken, det tror vi at vi gjorde nemlig.....

"Nå skal vi høre om Suppegjøken svarer når vi roper på den" sier den voksne og setter hendene som en ropert rundt munnen og roper "KU-LU, KU-LU!!" og inni skogen kan vi høre (ekkoet) KU-LU....
Oj, oj - gjett om det vart store øyne og stor stas - enda en gang ropes det og nå istemmer også barna og igjen kan vi høre svaret fra det vi tror er gjøken i treet "KU-LU". Vi synes det ser ut som om den flyr til neste buske og vi er helt overbevist om at vi ser stjerten stikke frem fra furua, ja til og med den skeptiske senioren er sikker i sin sak " Ja, jeg ser`n nå, jeg ser stjerten på`n stikke fram. Nå ser jeg Suppegjøken!"

Etter gjentatte ganger med KU-LU og speiding over gruppa i skogen lar vi Suppegjøken sitte der og begir oss videre på veien tilbake til barnehagen - det er en munter stemning i gruppa. Tenk at vi kanskje så en Suppegjøk i dag! Vi kommer oss ned alle bakkene og der på stien foran oss ligger det en fjær! Hvem kan ha mistet den?? Kan det være Suppegjøken??

Hvem sin fjær kan dette være?

"Hvilken farge har Suppegjøken?" ropes det til den voksne som går bakerst på rekka - barna samler seg om fjæren på bakken. "Hmm, jeg syntes den så ut til å være svart eller brun jeg der den satt i treet. svarer den voksne "Hva tror dere?" Joda, ungene er enige om at den så ganske mørk ut, så hvit kan den kanskje ikke være - men denne fjære som ligger på bakken - den er helt våt! Kan det være av suppe?? Har Suppegjøken spist suppe og mistet en av fjærene oppi suppa - for alt vi vet kan den jo ha noen hvite fjær også...

Se så våt den er. Er den våt av suppe min tro??

Noen mysterier er ikke til for å løses, noen historier er av og til ute slutt og av og til er det bare moro å la fantasien leve sitt eget liv. Det gjør dagen ekstra gyllen når vi ikke er helt sikre på hvor grensen går for det virkelige fugleliv og det litt mer fantastiske - og det er helt greit så lenge det  ikke er skummelt....

Vi lar Suppegjøken leve sitt eget liv inne i Tjuraskogen og går ut av grinden ved veien. Vi gjør oss klare for lek i sandkassa i barnehagen - fylte av felles opplevelser og glede over herlige barnehagedager...