Mamma'n min er også snill, nisse

Ut fra den røde barnehagen på Tjura tumler det glade ull og dresskledde barn. De løper stående ned i sandkassa for å leke av seg litt spenning mens de siste barna kler på seg og kommer ut. Snart er alle barn og voksne på begge avdelinger ute og vi lager et lite tog med barn, voksen og noen voktere med spente barn oppi.
Vi har nemlig fått høre at nissen hadde ringt til en av de voksne i barnehagen og varslet at han hadde tenkt seg innom Beritskogen akkurat i dag. Og han hadde så lyst til å møte oss, for han hadde noe til oss....

Og vil jo gjerne møte nissen, for vi er en gjeng tvers igjennom snille barn, hver dag, og ikke minst glade. I Beritskogen var det ingen nisse og se da vi kom dit, de voksne sa at han kanskje var forsinket så vi fikk leke litt så lenge. Vi lekte og vi lette etter nissen og vi holdt utkikk etter nissen. Men nei, han var ikke så se. Snart hadde vi nesten glemt hvorfor  vi var i skogen akkurat i dag og vi lekte og hadde det moro.

Plutselig hørte vi ei bjelle! Hvem kunne det være som hadde bjelle og var ute i skogen? Og der, på stien kom nissefar og nissemor! De fleste ansiktene fikk store smil, og vi løp nissene i møte. Tilbake der vi hadde lekt sto det noen barn med litt mer alvorlige ansiktsuttrykk, godt inntil en voksen. For det er lov å være bite litt skeptisk når det kommer nisser i skogen.

Snart hadde nissen konstatert at dette var de snille barna som går i den røde barnehagen og han åpnet sekken og delte ut små poser med litt adventskos oppi. Vi tittet og undret oss over både skjegg, mage og at nissemor snakket så rart. Det var fordi hun var så gammal og krokene kunne hun fortelle. Vi sang "På  låven sitter nissen"  som takker pakkene og nissene danset med. Nå som sekken var tom fikk nissemor ake i kjerre, og idet de går avgårde går en av firåringene litt etter, stopper opp og roper
"Mamma'n min er også snill, nissen".... Han synes vel hun også hadde fortjent en pakke med en sjokoladebit og klementin oppi nå i desember.

Tradisjon: Vi møter nissen i skogen

Akkurat nå er det mange forventningsfulle barn på skogstur. Kanskje kommer nissen?
Vi vet at disse to nå er på tur for å møte alle de forventningsfulle barna

 

To som gleder seg her også

 

 

 

Klare for tur med sekk og bjelle som klinger så fint!

Etter det skal barna ned, pynte juletre og spise julemiddag.

Lucia i barnehagen

Alle forberedelser er unnagjort i forkant. Lussekattene er bakt på begge avdelinger og barna har kost seg godt. Noen spiste en del deig mens vi bakte, andre sikret seg noen uten rosiner og andre igjen spiste bare rosiner. De minste barna bakte hver sin helt spesielle Lussekatt og fikk spise sin helt hjemmelagde versjon den ettermiddagen.
Mange av barna har malt lykter som lyste så fint på bordene og vinduskarmen. Personalet har møblert slik at flest mulig forventningsfulle søsken, foreldre og besteforeldre får sitte og kose seg.

Først er det litt hektisk aktivitet denne Luciamorgen. Det er kun voksne her; fakler tennes ute, lysene rundt på avdelingen tennes, det trakes kaffe, varmes gløgg og det settes fram Lussekatter. Alt gjøres i stand slik at alle kan kose seg denne lille morgenstunden.

Etter hvert kommer de første barna inn, noen er ferdig pyntet med hvite kjoler, røde bånd og glitter. Gutta får hatter og stjerner. Jentene får lys. Noen barn gleder seg veldig, andre er litt skeptiske og atter andre er sikre på at dette vil de ikke delta på.  Det er noe helt spesielt med denne lille timen denne morgenen. Etter hvert er de aller fleste klare til å gå. Lysene slukkes, barna står på den andre avdelingen og venter.

Søsken, foreldre og besteforeldre sitter rolig å venter. De anbefales å vente litt med å ta bilder, nyte øyeblikket og bare være. Barna kommer på rekke, syngende og det kjennes høytidelig. Det skimtes tårer, denne gangen er det hos foreldre og besteforeldre. Det er lett å la seg bevege av alle disse små i Luciatoget.

 Etter å ha sunget og gått runder rundt på avdelingen samles alle barna og synger flere sanger de har lært. Når man står bakerst der og tar inn alle inntrykk, ser alle glade og fornøyde voksne som smiler mot denne herlige gjengen, da kjennes det ekstra godt å jobbe her i nettopp denne barnehagen.

Det blir litt mørke bilder, det skal være slik dunkel belysning denne morgenstunden. Om en liten stund er dette gode varme øyeblikket over, men vi tar det med oss gjennom hele dagen.

Så er det klart for servering. Seinere i dag skal vi få besøk i Grillhytta vår fra Dagsenteret. En hyggelig Lucia stund som har blitt en tradisjon de siste årene. Vi fyrer opp i Grillhytta, en av barnegruppene synger og de eldre får servert Lussekatter og kaffe/gløgg. De koser seg sammen.
De eldste barna skal på Grue Alders og sykehjem og glede mange der. Nå kommer julestemninga inn.

Temperatur -2 grader

Dagene går fort i den røde barnehagen vår. Det har vært besøk på Kirkenær for å se på Lyriaca og
"Reverockerne" eller "jevejokkerne" som de også kaller seg.
Vi har hatt besøk av brannbilen og barna har fått studert, undret og til og med sittet på med den. Noen storkoste seg og andre synes det var litt skummelt.
I dag er det første dagen det virkelig kommenteres rundt utetemperatur. Barna står i dokø før de skal ut nå kl 830. Det er blitt snakket litt om påkledning og at det er viktig å kle seg varmt og godt når man skal være ute mange timer som vi skal i dag også. Herlig er da kommentaren fra seniorjenta:
"Det er skikkelig kaldt ute, skikkelig minus kaldt er det ute" Godt å være forberedt! Vinteren er på vei:-)

Løvdryss og nye oppdagelser

I Tjuraskogen er det elgjakt, eller det har iallfall vært jakt og de skal helt sikkert jakte litt til til helga. Så vi lar skog være skog og elgen være helt alene og nyte freden der inne mellom gran og furu, og legger turen vår til Tjuraskolen.

Herlige lekeområder alle steder på Tjuraskolen

Der er det så fint å leke, og vi, seniorene altså, har lekt over hele området i dag. og etter lunsjen vår i høstsola gikk vi på oppddagelsesferd i skogen bak fotballbanen.

Godt med litt mat og drikke når enn er på tur. Vi har også lært at disse bladene som er på bildet
her tilhører bjørka. Og når de er gule, ja da vet vi at det er høst.

Inni den lille skogen var det en fin lekeplass, med balansetau og ei hytte av raier og presenning. Der er vi nesten aldri og det er spennende å utforske en ny skog.

Her inne er det fint å leke

Vi kunne klatre i små trær, finne kvister å leke med, knekke kvister så de ble like lange. Vi undre oss over hvorfor løvet detter ned når vi rister i de tynne trærne, mens de som var litt tykkere ikke drysset blader like lett, ENDA vi ristet like hardt i alle trærne.....

Løvdryss er nesten like moro som snødryss..... Bare litt mindre kaldt.

Vi erfarte at "gærkåe" (kalt kvae på bokmål) lukter godt, men blir utrolig klissete både på fingre og i håret og at meitemarken faktisk lever selv om vi er uheldig og deler den i to. Skogssneglene vi fant var enten bite bite små, nesten så vi ikke så de. Eller de var  gule, og det var litt rart, for i barnehagen er sneglene brune.

Vi har snakket om elgen, om kviger, ungdyr, kalver, kuer, elgokser og gevir. Vi har undret oss over at ulven ikke spiser mennesker, men gjerne vil spise både sau og elg. Men så fant vi jo ut at vi liker jo det samme kjøttet som ulven og da var det litt lettere å skjønne at den kanskje rett og slett ikke liker mennesker.

På veien hjem så vi en snegle som solte seg i veikanten og vi fikk se både bæsj etter grevlingen og hvor den hadde gravet i hekken til en som bor på Tjura. Han kunne fortelle oss at grevlingen var der og gravde HVER natt, og han trodde at den fant meitemark som den liker å spise inni hekken. Rart det der, å være grevling og spise meitemark....

Vanvittig glede, en sølepytt og hvit skum....

Det er vanvittig moro på regnværsdager, for da blir det herlige vanndammer i barnehagen vår.

Litt zalo under takdryppet og vi kan undre oss over at dusjen fra takrennene lager skum i vannet. 

Og når det hoppes i vanndammer med zalo i blir vannet brunt og skummet hvit... Rart!

Vått og nesten som traktorcross

På himmelen over den røde barnehagen på Tjura er det mørke skyer. De pakker seg sammen og ganske så snart slipper de store våte vanndråper ned på både barnehage og de regndresskledde barna som leker ute. Men det gjør ingen ting om det kommer regn, for da blir det bare mye morsommere å leke. For regnet skaper våt sand som kan være gull, lages veieri eller bakes kaker av, sandkaker selvfølgelig!

 Og regnet skaper vanndammer, som med litt hjelp kan bli til små bekker gjennom sandkassa. Og når vanndammene og bekkene blir fattige på vann, så blir det herlig sølepytter som består av mye sand/gjørme og bite lite granne vann slik at dét spruter herlig når vi løper igjennom......

Om vi blir møkkete? Selvsagt blir vi det, regntøyet må søyles før det legges i kassene når vi går inn. Og små barnehender som er sandete, smårynkete og litt kalde blir fort varme, rene og glatte igjen når vi gode og mette etter æftasmaten setter oss ned i sofaen for å høre på de voksne som leser for oss mens vi hviler oss etter en herlig utedag.

Og som en av firåringene konkluderer med, der han står og observerer gutter og jenter i møkkete regnklær som løper fram og tilbake med traktorer og lastebiler, så gjørma skvetter.....

"Dætta her, dætta er nesten som traktorcross dætta her"

De lager et HØL jo!!

Utbruddet kommer fra en av barnehagens seniorene på tur på Tjura. Mosekledd skogsbunn er byttet ut med asfalt og vi går i lang lang rekke for å oppdage litt av hva Tjura har å by på.

Første stopp var i en bringebærhekk ganske så nær barnehagen, en velsmakende start.

Vi ruslet videre nedover veien, stoppet opp og undret oss litt over bananskallet som var blitt påkjørt. Det var ganske så brunt og vil nok snart råtne og forsvinne, men klistrelappen. Ja klistrelappen den
 var like fin den gitt. Klistrelapper på bananer råtner nok ikke.... Vi gikk forbi hos tannlegen på Tjura og det var flere som kunne fortelle at mamma eller pappa hadde vært hos denne tannlegen. Og på veggen på loven kunne vi lese TANNLEGE på et skilt.

Nede ved Tjuratorget tittet vi inn i vinduene på det som var butikk i gammeldager. Nå er det "kafé" der av og til, og flere av oss har vært der og spist vafler og boller når vi har blåst julekuler på glassblåseriet på andre siden av veien, det som heter Klart Glass.

Der blåste de noe mye større enn julekuler i dag altså, og vi var heldige og fikk lov til å komme og se på. Viste du foresten at glass er laget av sand? Joda, det er sand som er veldig veldig varm, det sa hun ene glassblåserdama altså!

Det startet med en klump med glass i flere farger, og de blåste og rullet den større og større. Innimellom måtte glasset tilbake i ovnen for å bli litt varmere, enda det egentlig var så varmt at det nesten tok fyr i treplatene de holdt inntil glasset. Vi lurte fælt på hva de skulle lage for no, og vi fikk etterhvert se at de skulle lage en vase.

Vi synes en liten stund at det lignet på en leppestift, før det lignet mer på en ball. Til slutt var den forvandlet til en glasssylynder med bunn i ene enden. De snudde littpå den Og plutselig laget de et høl i glasset, som de laget større og større før de krympet det igjen. Til slutt var vasen ferdig og de satte den i et skap som var varmt slik at den skulle bli litt kaldere. Det var skikkelig rart da.

De ER bare søte de.....

En lang lang rekke med venner, som holder i det samme gule turtauet, vandrer ut av porten til gjerde rundt den røde barnehage på Tjura En av de voksne bærer på en plastpose.
Praten går livlig mellom store og små, en sko tråkkes av i køen, hele rekka stopper opp og venter på at eieren av skoen får satt den på igjen. De minste som går innerst prøver seg på litt hopp og sprett langs asfaltkanten, men blir fort tilsnakket av bedrevitende seniorer. De vet at langs veien går vi bare "ordentlig" så da må Maurene slutte med sånt tull.

Litt unna barnehagen vår er det en hønsegård, med mer enn bare vanlige høner. Der går høner, haner, kalkuner,ender og gjess i skjønn forening.

De har hørt lyden av lystige barnehagebarn på lang avstand og løper, vralter og vagger bort til det hjørnet av gjerdet som er nærmest den veien de vet barna kommer.....også står de der og venter i spenning. Er det ned plastpose i dag eller er barna ute på tur tomhendt?

Snart er den lange rekka med venner framhever hønsegården, gjensynsgleden er gjensidig og blir nok ekstra stor fra fuglene sin side når plastposen blir åpnet og den voksne  deler ut tørre, gamle brødskiver. Vi, barn og voksne, morer oss over løpende høner og gjess som nesten mapper borti fingertuppene vår når vi stikker biter av brødet gjennom hullene i nettingen.

Snart kommer det to små dunete gåseunger bort til gjerdet, og de ER bare søte de....erklærer firåringene høyt og titter smilende opp på de voksne.

Når det regner kommer sneglene fram

Vi fryder oss ute i alt slags vær og vi utforsker og undrer oss over så mye.
Denne uken har vi funnet mange forskjellige insekter og når det regner dukker sneglene opp i gresset.
Det er så rart, der har de huset sitt på ryggen også kryper de framover, uansett hvor de er. Men pisker vi borti dem med fingeren, så gjemmer de de lange antennene sine med en gang....

Og for å si det slik, vi har også fått erfare at bier ikke lar seg klappe eller løftes på, selv ikke når vi egentlig prøver å redde den fra å bli tråkket på... Du kan jo selv gjette hva som skjedde...

Full fart på sykkelbana

I dag har Maurene og de eldste på Knerten vært ute i barnehagen vår hele formiddag. Vi har kost oss helt alene på sykkelbana og det er litt fint innimellom å bare være oss små, for de store de har ofte så stor fart og så må vi være så innmari nøye på hvilken kant og side vi kjører på, og det er ikke like enkelt å huske på når man er to og tre år gamle....

Vi har syklet, prøvd traktorene og fått god fart på motorsyklene våre. Og vi har beundret alle store biler som har kjørt forbi oss, noen har til og med vært i barnehagen vår og levert noe. Og for hver lastebil vi har sett har vi koret på "Ååååååååååå-laaaaassssssstebiiiiiiil"

Ekstra spennende var det når den STORE lastebilen kjørte seg fast litt, i veikanten ved barnehagen. Den var såååååå lang at den ikke heeeelt klarte svingen. Men heldigvis kom den seg løs til slutt.

Eventyrene er der ute.....

Eventyrene er der ute, ute mellom disse trærne, mellom steiner, mose og blåbærlyng.

I dag har ti undrende og eventyrlystne seniorer og to like undrende og eventyrlystne voksne pakket sekkene i den røde barnehagen på Tjura og tatt turen ut i Tjuraskogen. Vi har hatt base ved Oasen, der lykken er et eldorado for lek og oppdagelser og ikke minst en ny utedo....

Og den som leter den finner. Eller ting bare dukker opp, slik som denne loddne larven. 

Den var jo bare kjempesøt.

Vi fant en kompis til den også, denne var grønn

Vi gikk litt lenger inn i skogen og der fant vi store mengder av

ja nettopp , BLÅBÆR. For å si det slik, fingre og rundt munnene våre ble veldig blå etterhvert som vi lekte og gikk innover i skogen.

På denne digre steinen var det fint å leke 

Og vi fant noe spennende å studere og undre oss over.

 For når det heter løpebille, løper den da fortere enn oss? 

En stille stund i skogen

Av og til, når vi er på tur finner de voksne på mye rart.

Denne uka skulle vi plutselig, midt i skogen, midt i oppdagelsesferden, legge oss ned på ryggen i mosen utenfor stien. Også kunne vi velgerne vi ville lukke øynene eller ha de oppe. Men vi skulle prøve å værehelt stille iallefall. Men det er ikke så lett da, når man ligger på ryggen, på en kongle som stikker litt og oppdager skogen på en hel ny måte.

Å ligge der sammen i skogen var ganske så fint, detvar godt med en hvil og man kan jo underslag over både skyer som seiler av sted, trær som gynger i vinden og om trærne kan gynge uten vind og om de kan gynge så mye at de faller ned..... Om alle kongler stikker like mye, om de ikke stikker om man ligger HELT stille og hvor vanskelig det egentlig er å ligge helt stille, og iallefall å være stille med munnen. For det dukker jo opp mange spørsmål og nye ting man vil fortelle om....

Jeg holder ambulansen jeg

Det er ikke altid like enkelt å sortere hvilke ord som passer inn hvor, iallefall ikke når de eg ganske så like å uttale, selv om de betyr helt forskjellige ting.....

Jeg holder ambulansen jeg, sier senioren som utøver balansekunsten på en trestokk i skogen.....

Flat som ei padde....

Tid for tur er tid for undring.

Og i dag fant vi en ganske så flatklemt og absolutt død frosk. Den måtte vi stoppe opp og titte på, undre oss litt over hva den skulle og hvordan den hadde blitt så flat.

Det er nok en bil som har kjørt over denne frosken, sier en av de voksne.
"AUUUOE!!"  utbryter en av jentene med både innlevelse og medfølelse.
"ja, ja" kommer det tørt fra sidemannen, "vi kan jo bare kalle han for Padde-Pelle"

Blåbærfjes og blåbærfingre

Mandag er turdag i den røde barnehagen og på Gråbein har de begynt det nye barnehageåret med noen småturer i nærmiljøet. Ei gruppe gikk runden rundt ved Tjuraskolen, og de hilste på alle hønene, gjestene, påfuglen og kalkunene som bor i den store hønsegården. 

Ei anna gruppe gikk, som dere ser på bildene bare rett opp i Beritskogen for å plukke og ikke minst spise blåbær. Det syntes for å si det slik. Men det gjør ikke noe, for det er slik det skal være når man er 4 og 5 år og er på blåbærtur.....

God sommer!

Små og store i den røde barnehagen skal ha noen uker sommerferie, vi skal "lades" slik at vi erklære for et innholdsrikt og aktivt barnehageår som starter i midten av august. 

Derfor ønsker vi dere alle sammen en 

GOD SOMMER!