Denne uka skulle vi plutselig, midt i skogen, midt i oppdagelsesferden, legge oss ned på ryggen i mosen utenfor stien. Også kunne vi velgerne vi ville lukke øynene eller ha de oppe. Men vi skulle prøve å værehelt stille iallefall. Men det er ikke så lett da, når man ligger på ryggen, på en kongle som stikker litt og oppdager skogen på en hel ny måte.
Å ligge der sammen i skogen var ganske så fint, detvar godt med en hvil og man kan jo underslag over både skyer som seiler av sted, trær som gynger i vinden og om trærne kan gynge uten vind og om de kan gynge så mye at de faller ned..... Om alle kongler stikker like mye, om de ikke stikker om man ligger HELT stille og hvor vanskelig det egentlig er å ligge helt stille, og iallefall å være stille med munnen. For det dukker jo opp mange spørsmål og nye ting man vil fortelle om....
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar