Lysstolper i Afrika

Vi har hatt sommerfugler i magen vår, Rompetrollene og Seniorene. For vi har gledet oss til minibussen skulle komme å hente oss i dag. For mandagsturen i dag gikk til Finnskogen og der skulle vi få se på en ekte skogsmaskin. Du vet en sånn stor maskin med klo på og sånn sag også bare durer den litt der og sager litt her og vips så er treet blitt til mange små tømmerstokker uten kvister på... Nesten helt av seg selv.

Vi kjøre av sted, Finnskogen - er det langt dit kanskje?? Ikke så langt at vi trenger å se film i bussen i dag. Vi følger med lags veien, vi har hørt at det skal være mange dyr på Finnskogen, elg og bjørn og rådyr og sånn. Det har mamma`n til en av seniorene sett, mange dyr for hun har kjørt der på morgenen når hun er på jobb og da var det mange mange dyr å se.

Vi ser ingen dyr, men vi ser mange tømmerstokker som er stablet oppå hverandre. Vi ser også en blå tømmerbil som legger tømmerstokker oppå hengeren sin. Den har en slik klo i krana si som den kan løfte tømmerstokkene opp med. Vi kjører forbi Skasen, og der er det is på vannet, men plutselig ser vi at isen er borte midt på sjøen og like ved siden av er det is igjen. Det var litt rart, at det er en stripe uten is midt på sjøen, som gikk fra den ene siden til den andre. Snart senker bussen farten og vi kjører innover en grusvei. Vi blir litt stillle og titter ut av vinduene, hvor er skogemaskinen??

Her ser vi skogesmaskinspor og vi kan høre det durer oppe i skogen

"Jeg har aldri sett en ordentlig skogsmaskin før jeg" hvisker den ene rompetrollgutten inn i øret på den voksne. Stemningen er magisk, for vi har kommet fram til skogen og der, på veien og innover i skogen kan vi se spor etter en stor maskin med digre hjul, og ved siden av sporene innover i skogen ser vi tømmerstokker ligge litt sånn på kryss og tvers, men allikevel litt sånn på rekke.

Vi følger sporene innover i skogen, det durer mer og mer og snart kan
vi se noe rødt mellom trærne

Vi går også på rekke, for vi kan høre det durer oppe i skogen, men vi ser ingen ting som lager durelyden. Så her må vi gå innover i skogen. Vi går på rekke etter pappaen til Benjamin. Det er han som har invitert oss på tur ut i skogen. Det er også han som eier skogen, og han tenkte at det kanskje var moro for oss å komme å se på skogsmaskinen. Tenk hvor rett han hadde - vi ville veldig gjerne det!

Plutselig, litt inne i skogen får vi se den, den røde skogsmaskinen. Nå høre vi den mye bedre også, den durer, brummer og sager. Tar tak i trær, sager de ned, ruller treet fram og tilbake i kloa si og kvistene faller av. Den sager treet i tømmerstokker, sånn akkurat passe lange. Noen trær blir til tre stokker, andre til to eller fire.

Mannen som kjører skogsmaskinen stopper maskinen og kommer ut, hilser på oss og ser ut til å være veldig fornøyd for å få besøk langt der inne i skogen. Han spør om det er noen som vil være med å ake i maskinen, og så klart vil vi det! Veldig gjerne. Og vi er raske til å lage rekke -vi må vente på tur, for inni maskinen er det bare plass til to stykker og han mannen.

Mannen stopper skogsmaskinen og vi får komme bort å se

 Snart følger vi sakte men sikkert etter maskinen innover i skogen vi som ikke sitter inni, vi får alle være med etter tur. Alle får være inni maskinen og se hvordan den kutter ned trærne, kvister og sager.... Å hvor lykkelig går det an å bli, når man er 5 og 6 år og får være med å kjøre skogsmaskin...!!!

Det er spennende å stå å se på, og vi venter spent på tur...

Snart har alle fått være med å kjøre og å sage ned store trær. Noen skal bli til planker slik at vi kan bygge hus og noen, de superlange trærne med tall skrevet på barken - tenk de skal bli til lysstolper i Afrika.
"Jammen" utbryter en av Rompetrollene, "Jammen, det finnes jo ikke lys i Afrika!!! Hva skal de med lysstolper da?" De voksne smiler og svarer  "Om de ikke har lys i Afrika så er det sikkert fordi de ikke har noen lysstolper å henge lystråden på. Men nå får de iallefall stolper."

Tenk at et tre på Finnskogen kan bli til en lysstolpe i Afrika - og det treet har vi sett på at de har hogd ned!

Skogsmaskin - akkurat nå

Akkurat nå er vi på tur - det kommer mer fra turen seinere.

Vafler i sola

I dag har det vært sol på himmelen over den røde barnehagen på Tjura og nest ingen skyer. Det gjør at vi kan se flyene som av og til flyr over oss oppe i lufta mye tydeligere. Og det er like stas hver gang vi oppdager et fly, da må det selvsagt deles med de andre. Det holder å rope "fly!!", så er det med eng angår en tre fire barn som stopper opp og legger hodene så langt bakover som de bare klarer....

Vi nyter våren, sola, tørr sand - noe som gjør at flere av oss faktisk kan ha joggesko på. Joggesko betyr at vi kan løpe mye fortere enn vi kan med cherrox - det føles iallfall sånn.

I dag var den store vaffeldagen og vi spiste vafler til æftasmat - ute i sola!

Feiret oss selv og fortellerglede!

I dag har det vært barnehagedagen og vi har feiret oss selv!

Dagen i dag har vi gjort som vi bruker å gjøre, så den har vært innholdsrik nok på sitt vis. Og innimellom alle vanlige aktiviteter har vi barna vært med å laget forskjellige digitale fortellinger. Noen av oss har sett på bilder, også har vi snakket inn i en sånn mikrofon på et sånn headsett - du veit, et sånn som pilotene bruker....

Og for noen av oss var det kjempestas!! Vi snakket i vei. Om hva vi gjorde på bildet og om huset vi skulle bygge og det var et kjempestort udyrhus, du veit et sånt et udyr med tjukk stygg pels og pigghorn!

Andre igjen hadde egentlig mye vi ville ha sagt, men syntes nesten det ble litt skummelt når det kom inn på datamaskinen og laget opp og ned streker på skjermen bare vi kremtet! Men å synge, ja det går da nesten ann, iallefall veldig veldig lavt. Men når vi fikk høre oss selv etterpå så var det da ikke såååå skummelt allikevel, det var faktisk litt fint og vi kunne smile og være fornøyd over eget resultat.

På ettermiddagen feiret vi barnehagedagen og oss selv med grønnsaker og dip til æftasmat og så var det tid for den store "filmfestivalen". Da koste vi oss med de digitale fortellingen vi hadde vært med å laget. Ja det var en av de voksne som hadde ordnet det slik at vi snakket til riktig bilde og sånn da. Men det er vi barna som er på bildene, snakker og synger og ikke minst har tegnet. Og hva passer bedre til film enn litt popcorn!

Det har vært nok en fantastisk flott dag for både liten og stor i den røde barnehagen på Tjura.

Her er det klart for filmkos

Har du hørt om musa som var så glad fordi den trodde at det var sol
- her er a, glad og sprelsk

Koselig å sitte sånn sammen og se på noe vi har laget sammmen

Melon smaker supert til dessert!

Gravemaskin og Velkommen på barnehagedagen!

Vi har spennende dager i den røde barnehagen på Tjura! Og mye å glede oss over.

Vi har "full sandkassa" i ekte gravemaskiner og til og med en hjulllaster!! Så vi har nok å holde øye med, vi bruker tid ved vinduet for å titte ut på hvordan de kjører og graver og når vi kommer ut så kan vi følge enda bedre med på hvor og hvordan de graver - for det er satt opp et stort gjerde midt i sandkassa og vi er på den ene siden og gravemaskinene  arbeider på den andre siden. 

Like mye som vi gleder oss over at de graver der ved siden av og oppi sandkassa vår, nesten like mye gleder vi oss til de blir ferdig. For vi skal få slik sykkelbane der, også skal vi få lengre sandkasse. Men det er nok de voksne som gleder seg mest til det akkurat nå, for vi har egentlig mer enn nok med å glede oss over during og graving akkurat i dag og undringen om hva de gjør akkurat nå og om de skal være der i morgen også....

I morgen er det barnehagedagen - og vi skal gjøre akkurat det som vi bruker å gjøre - fylle dagen med lek, fellesskap, utforsking, undring, latter, vennskap, gråt, mat, soving  - og vi skal lage digitale fortellinger - vi skal fortelle om barnehagehverdagen vår og legge det sammen med bilder - og da blir jo det en sånn film som Rompetrollene har laget. Temaet på Barnehagedagen 2014 er "Jeg har noe å si" så det passer jo bra!

Du er hjertelig velkommen til å komme å besøke oss (tirsdag 18/3) og se hvor fint vi har det i barnehagen vår! Den røde på Tjura, med alle de glade barna både inne og ute og de store gravemaskinene på utsiden av gjerdet!

I dag fikk vi blomster fra Utdanningsforbundet - de gratulerer oss med barnehagedagen! Det var koselig hilsen å få det!  TUSEN TAKK!!

Og se så fint de pynter opp på avdelingen - midt på bordet, sammen med karnevalskattene vi har laget!

Uglekasse - til ei and

Sola skinte fra en skyfri blå himmel på Tjura. Klokka hadde ikke passert 09.00 men utenfor barnehagen i sandkassa myldret det av glade Rompetroll. De hadde utelivdag og de hadde selv bestemt hva de skulle gjøre denne onsdagen - etter et godt demokratisk møte inne i garderoben. Og som en av guttene sa da avstemningen over dagens alternativ var over (han hadde stemt på forslaget som fikk minst stemmer) "Jeg vil egentlig alt sammen jeg, bare vi er ute!"

Barna hadde valgt å være i barnehagen i dag, men ikke bare for å leke. De skulle også sage og snekre - de skulle snekre en stor fuglekasse- så stor at den lignet på en uglekasse - men den voksne angret litt på at hun hadde sagt ugel, for planen var å henge den opp i buskene på utsiden av gjerdet. Sånn i nærheten av åa, slik at vi kanskje kunne få ei and til å flytte inn. Men nå var barna veldig opptatt av at de skulle snekre ei uglekasse.... Ja ja, en fuglebolig blir det nok.

Barna ventet tålmodig på at den andre voksne skulle komme ut, for da hadde hun som kom ut først sagt at da skulle de skulle gå og finne alle snekkersakene. Og omsider kom hun ut, hun som hadde vært på kjøkkenet og laget pannekakerøre - for det skulle være pannekaker til lunsj i grillhytta i dag. "Nå skal vi snekre!" ropte han som først fikk se henne komme gående nedover mot sandkassa.

Hammer, spiker, målbånd, sag, skruer og DRILLEN ble funnet fram. Planker trengte vi også, selvsagt - vi skulle jo snekre... Vi tegnet opp en liten tegning av en fuglekasse på den ene planken og snakket om målbåndet. Hvor høy skulle ugelkassa bli? Og hvor mange vegger har et sånt fuglehus? Vi fant ut at vi skulle lage det 40 cm høyt og for å kunne finne ut hvor høyt det var måtte vi finne både 4 og 0, selvsagt sammen, på målbåndet. Det klarte vi fint!

Vi målte opp på planken, laget en strek og skulle begynne å sage og da måtte vi samarbeide alle sammen. For det går ikke så greit å sage og holde planken stille samtidig.

Alle hjalp til og etterhvert fikk vi fire nesten like store plankebiter. Da var alle veggene klare! Vi fikk en fin rest på den ene planken som vi kunne bruke til tak. Da ble det litt tak over der som vi skal få borret hull til inngangen.

Bunnen på kassa målte vi og saget etter at vi hadde spikret sammen alle veggene.... Eller vi spikret litt også brukte vi drillen og skrudde inn skruer - DET er moro det! Det durer og skruene går fort fort inn i plankene.

Og snart var kassa ferdig. Vi satte den på trappa for vi må spørre om det er noen mammaer eller pappaer som har et stort borr å låne oss...

Resten av dagen ble brukt til lek i sandkassa, kun avbrutt av pannekakespising i Grillhytta og æftasmat i æftassol på benkene foran barnehagen vår!

Gaffeltulipaner - det er vår!!

Det våres på Tjura og vi har malt tulipanbilder med gaffel -så nå er det vårstemning både inne og ute.

Her er vi klare til å male med gaffel, hvite ark, gaffel og maling i vårfarger

Vi dypper gaffelen oppi malinga og trykker den ned på arket

Noen vil bare ha noen få  tulipaner, andre vil ha mange mange!!

Når vi er ferdige med å trykke tulipanblomstene, maler vi grønne stilker, blader og gress

Og her er noen av de ferdige tulipanbildene - de pynter opp på veggen vår

DET VAR EN GANG 6 ROMPETROLL PÅ TUR

DET VAR EN GANG 6 ROMPETROLL PÅ TUR
DE SKULLE EGENTLIG Å JAKTE ELG, MEN DE SÅ INGEN ELG SÅ DA BLE DET INGEN JAKT!

DA LEKTE DE AT DEN ENE GUTTEN VAR ELG OGSÅ KOM DET EN HAREHUND OGSÅ EN HARE - OG JEG SKJØT HAREN.....

IS!! DET HADDE BLITT IS I BØTTA, SOM RIMER PÅ FLØTTA. IS HADDE SMELTA LITT - DEN VART LITT RAR OG VI MÅTTE UNDERSØKE. HVA VAR DETTE OG HVORDAN VAR DET Å TA PÅ DEN - DEN VAR GLATT.

VI FANT EN PINNE, MED ROSA FARGE OG LITT SÅNNE GRØNNE PRIKKER - KAN ELGEN HA GNAGD PÅ DEN - MEN GNAGER DEN MED TENNENE ELLER HORNENE? FOR VI HAR NEMLIG HØRT AT DEN KAN GNAGE PÅ KVISTER MED HORNENE SINE - DET ER DA HAN HAR PELS PÅ DE NYE HORNENE SINE OG SKAL GJØRE DE OM TIL SÅNNE HARDE HORN.

TIL LUNSJ SPISTE VI WOK MED LAKS, OG VI ER HELT SIKRE PÅ AT DET ER JEGERGRYTE - DET LUKTET SÅNN GODT! EN ANNEN GANG SKAL VI LAGE INDIANERSUPPE.

Vi tumler rundt i Beritskogen også kom det plutselig....

Alle maurene og de eldste barna på Knerten har tumlet rundt inne i skogen på tirsdag denne uka.

Vi har vært i Beritskogen og det tok ikke lange stunden før vi var oppå det første og beste steinen vi fant. Vi liker oss i høyden, og det er så moro å klatre opp, ake ned også klatre opp igjen.

Ellers er vi nysgjerrige og utforsker og titter inn i alle små hull og huler vi finner. Vi leker elg, rådyr og tiger. Vi finner fine kvister vi bærer rundt på for å legge dem fra oss og utforske en stubbe vi plutselig snubler i.

Det er så mye spennende i skogen og vi leker mye der, noen leker litt alene også leker de sammen med andre barn og noen leker sammen hele tiden. Dessuten er det så moro å løpe i skogen, selv om vi snubler litt og sånn så er vi stadig på småturer rundt der vi leker da. Og av og til må de voksne gå etter oss og hente oss, for det er ikke alltid vi har like lyst til å snu og gå tilbake.....

Men plutselig, midt i leken vår hører vi en rar lyd. Det er ingen fugl og ikke noe barn heller, det er ingen skogslyd i det hele tatt! Det var en brummelyd og tenk, opp i skogen vår kom det en rød traktor. En traktor i skgoen!!! Hvor heldige av ikke vi da?! Vi sto der og beundret den, der den kjørte innover stien i skogen....

Vi hadde egentlig tenkt vi skulle lage en felle....

Et blogginnlegg om en felle som vokser seg så stor at den blir en bekk og barnas medvirkning i lek og digital fortelling.

I går startet vi Rompetrollene et stort prosjekt ute i sandkassa. Vi fant fram den store røde spaden og gravde et hull.

Her legger vi en plan for hvordan vi skal grave den fella.....

Vi hadde egentlig tenkt at vi skulle lage en felle - ja det var det vi begynte med. Vi gravde et sånn hull, også hadde vi vann oppi det. Og det er ikke så lett egentlig da, for sanda gjør at vannet forsvinner og da må vi hele tiden fylle på nytt vann. Og det tar litt tid å øse opp vann i bøtta med spade også løpe for å helle det i fella.

Og hvor blir vannet av? Vi graver litt til, utover fra felle - vi graver en bekk. For vil vannet følge bekken vår eller vil den bare forsvinne ned i sanden i fella?

Flere barn kom til og snart var vi mange mange barn som gravde, hentet vann og passet på. Og gleden var like stor hver gang en av de mange bekkene vi hadde gravd ikke slukte alt vannet med en gang, men lot det renne ett lite stykke nedover bekken, den bekken som snart gikk helt bort til gjerdet rundt sandkassa vår. Vi har jo lært av de voksne i barnehagen at vann som samler seg opp i sandkassa, det lager vi en vei til - UT av sanda vår.

Med samarbeid gikk arbeidet med bekken fortere.

En av de voksne hadde tatt med seg et digitalt kamera ut denne mandagen, hun hadde egentlig tenkt at vi skulle ta bildene (det sa hun da vi kom inn). Men hun syntes det så ut som om vi var alt for opptatte med leken vår med bekken, hun ville ikke forstyrre og lot oss få arbeide på egenhånd. Men hun tok bilder, mange bilder, av sanda, spadene, alle Rompetrollene og enda flere barn også.

Tre av oss gikk inn litt tidligere enn de andre - vi begynte å bli ganske så bløte på dress og votter og kanskje bite lite granne kalde også. Iallefall satte vi på PCen og overførte bildene til datamaskinen. Det er alltid like moro å se de samme bildene som vi nettopp så på kameraet inne på PC skjermen.

Og da var også samtalen om dagens prosjekt ute i gang. Vi snakket om hvem vi så på bildene, hvem som gjorde hva og hvordan det hadde gått med bekken vår. Vi synes fortsatt at det er ergelig at det skal være så vanskelig med sand og vann -det at vannet ofte forsvinner fort i nygravd sand....

Etterpå fikk vi (alle rompetrollguttene) velge oss hvert vårt bilde - og noen av oss har et par bilder. For vi hadde så mye å fortelle og da var det flere bilder som passet. Vi snakket inn i en mikrofon, faktisk en slik som ligner litt på den som han som flyr helikopter har. Vi har blogget om han og googling av helikopterbilder før.

Men altså, vi snakket inn i mikrofonen og fortalte om dagens prosjekt, hva vi har gjort, sammen med hvem og litt om hvordan vi synes det er i barnehagen vår. Etterpå fikk vi høre hvordan det hørtes ut. Noen av oss laget enda en innspiling, av og til glemmer man jo å si viktige ting! Da er det fint å få flere muligheter! Alt dette, bildene og lydfilene ble satt sammen av den voksne og vips har vi ikke bare laget en egen lydbok (eventyret om de tre bukkene bruse), vi har også laget noe som nesten kan ligne på en film - de voksne sier det er en digital fortelling - men vi liker mer å si at det er en film vi.

Denne ble vist på veggen over tjukkasen i dag tidlig, rett etter frokost (bilde kommer fra visningen) og vi var "filmhelter" en liten stund. Det var litt rart, veldig moro og kjempe fint å kunne lage noe slik sammen.

Kanskje filmen ga inspirasjon til mer sandkasselek, for vi har holdt på med bekken i dag også -samarbeid og fellesskap- vann i bøtter og spann - helt over i våt og nygravd sand.....