Gjett hvor kald jeg ble på hendene mine...

Mandag er den store turdagen i barnehagen vår - og i går var det intet unntak.
På himmelen over barnehagen var det grå tykke skyer - og et av barna kunne fortelle oss at " i dag kommer det til å pøsregne, det har pappa`n min sagt!" Så ettersom vi var advart tok vi på oss regnklær og støvler og gikk ut - og ganske så riktig - det regnet!

På med sekker, gule vester og noen uten gule vester og vi delte oss i tre grupper. Knerten dro på trilletur - de skulle sikkert å se på endene. En gruppe fra Gråbein gikk opp i Sagerudskogen og plukket tyttebær og den siste gruppe fra Gråbein gikk stien gjennom Beritskogen og bortover den blårutet-merkede løypa til Oasen.

Det vil si, vi gikk 10 meter ifra barnehagen og en av Seniorene utbrøt med klar og høy stemme og et aldri så lite glimt i øyet "Jeg er sliten i beina jeg...!". Vi tøyset litt om hvem som skulle bære hvem og ruslet av sted bortover i skogen - hånd i hånd eller etter hverandre. Noen hadde det litt "travelt" og andre hadde all verden av tid - og vi koste oss på alle vis. Undrende over skogens mange rariteter - vi tok en trall og hoppet og spratt litt og plutselig var vi så å si framma! Vi var ved det magiske treet - bjørka- som det når som helts kan skje noe rart med. Vi studerte den nøye og syntes egentlig at det så ut som om den hadde blitt MYE høyere enn sist vi så på den!

Etterhvert var vi fremme og vi kunne se at vet var både gapahuk og bålplass der nå, og et "gjerde" - et tau trukket mellom noen trær - betryggende for da kommer det jo iallefall hverken bjørn, elg eller rev inn på plassen vår... eller kan de krype under kanskje?

At det var gapahuk var kjempefine, for "pøsregnet" kom da vi skulle spise maten vår. Men det gjorde ikke noe - for vi fikk plass inni gapahuken alle sammen. Regnet laget trommelyder på taket og vi spiste og koste oss - men det er vist blitt høsten for eterhvert som innholdet i matpakka krympet ble hendene kaldere og kaldere.... Vi må nok ha på oss fingervotter neste gang vi skal på regnværstur med matpakke.

Vi gikk tilbake til barnehagen vår, vi var nå helt sikre på at vi måtte inn og varme oss. Men turen tilbake ble fylt med hopping, traving som hester og vimsing rundt som store "bløuu-bluuu-bluu-støyende" øyenstikkere - de kalde fingrene var snart glemt og etterhvert varme også, og plutselig var vi tilbake i barnehage!! Hvem ville inn?? Ingen!! Vi var varme og gode og klare for sandkasselek - og om fingrene ble kalde etterhvert var det flere av oss som hadde fingervotter i hylla....