"Se den digre gulrotbiten!" - verdens beste fiskesuppe

Bål, røyk og en putrende gryte,
det må vel bety at det snart er mat......

Vi sitter ved bålet  på den nye uteplassen vår, Oasen, og vi venter spent på dagens lunsj. 

Vi vet hva det er, vi har spist det før, men denne lunsjen her er litt spesiell.... Et par av oss har nemlig vært med å kuttet grønnsaker til suppa og da vet vi jo hva som er innholdet. Vi har til og med tatt noen smaksprøver, og vi syntes det smakte godt når det var rått. Med unntak av purreløken, den var god med ble plutselig SÅ sterk. Ja faktisk så sterk at den måtte spyttes ut igjen. De voksne sier at purreløk smaker aller best når den er kokt og særlig i suppe, så da tror vi på det.

Vi har ikke sittet her hele tiden, for vi har gått ifra barnehage vår etter at vi hadde kuttet grønnsaker og kledd på oss. Tenk, vi fikk lov til å bruke sånne voksnekniver vi når vi var med å kuttet gulerot, purre og poteter. Da må vi være litt forsiktige sånn at vi ikke kutter farlig, for gjør vi det kan vi få kutt i fingeren og det er ikke noe godt. Men vi klarte fint å kutte alle grønnsakene, og den voksne kuttet opp laksebiter med en enda større og skarpere voksnekniv, UTEN så mye som et bite lite kutt...

Vi lekte når vi kom fram til Oasen, ja etter at vi hjalp hverandre å bære veden vi hadde med ned til bålplassen. Vi bar også noen flere steiner til bålplassen, de fant vi i bekken - og alle kunne bære en stein hver, en som de syntes var passe tung. Vi har lekt gressklipper og ryddesag, vi har hoppet og klatret på den store steinen og vi har ventet..... 

.... etterhvert ble det flere av oss som ventet på maten....

......på at maten skulle bli ferdig. Vi har delt en felles glede over at noen har fått være med å hjelpe til med maten i dag - og vi vet at vi andre, vi får være med en annen dag.

Og ENDELIG! er maten ferdig og vi kan nyte godt av et fint samarbeidsprosjekt. Alle har bidratt til at det ble mat, enten ved å kutte opp, bære ved og dra kjerra med alt oppi til uteplassen.
"Sjå den digre potisbiten her a, hvem har skjært den da?" - 4-åringen holder opp en diger potetbit på skjea si og viser villig fram til små og store. Det er håp i stemmen, kan det være hans egen potetbit? Den voksne må nok skuffe han litt, for de store bitene er det den voksne som har kuttet - det var ikke mange poteter igjen når gulrot-kutter-gutta var ferdig, så det ble bare noen prøvekutt i potetene og da ble bitene små. Men han mister ikke motet, putter potetbiten i munnen og titter ned i suppekoppen. Strålende holder han opp en gulrotbit på skjea og sier fornøyd "Sjå den diger gulrotbiten her a...Hvem har kuttet den da?" Den voksne smiler, møter blikket hans og sier, "Den tror jeg du har kuttet, det ser slik ut som det er en av de store gulrotbitene du puttet oppi bollen med ferdig skjerte grønsaker." Han putter også denne biten i munnen "dykker ned" i koppen igjen og smiler triumferende mens han holder opp enda en gulrotbit.

Den andre gutten som var med å kuttet grønnsaker sitter smilende mellom gode venner og sier litt forsiktig "Nå synes jeg purren var kjempegod, nå som den er kokt i suppe!" Kompisen ved siden av han titter bort på han og sier mellom skjeene med suppe "Dette her, det er verdens aller aller aller beste fiskesuppe!!"