KU-LU, ser du Suppegjøken??

KU-LU, ser du Suppegjøken?? En kreativ tur på vei hjem fra gapahuken.

Noen steder i skogen er det fuglekasser! De er det seniorer som gikk i barnehagen for lenge lenge siden - ja iallefall 3 år siden, som snekret, malte og hengte opp. Vi har sett noen av dem før, men i dag oppdaget vi en vi ikke har sett på lenge - ja så lenge siden at vi ikke helt husker om vi har sett den før eller ikke...

"Hvem bor i den fuglekasse der?" spør årets senior og peker på den grønnmalte fuglekassa.
"Hmm" svarer den voksen, får sånn "tenke-ansikt" og sier etter en bite liten stund med litt lav stemme - litt sånn spennende-mystisk-skummelt "-Der bor Suppegjøken!"
"Hææ, bor Suppegjøken der??" senioren synes det høres litt rart ut.

Suppegjøken bor i grønne fuglekasser med veranda på framsiden.

"Ja, jeg tror det" svarer den voksne "Suppegjøken bor i de fuglekassene som har veranda. Den liker å kunne sitte på verandaen om kvelden og titte. Senioren ser skeptisk ut og sier "Det er jo veranda der da, men bor det en Suppegjøk inni kassa? NÅ??"
"Kanskje det", svarer den voksne og fortsetter "-Skal vi høre om den er hjemme??"
"Ja!!" istemmer barna og den voksne går bort og banker forsiktig på fuglekassen mens hun ser utover en gruppe som er like ved.....
"KU-LU!!" låter det innover i skogen, ungene gjør store øyne. "En gang til!!" sier en av Rompetrollgutta og det bankes en gang til. "KU-LU, KU-LU!!!!!" låter det igjen.
"Æsj, det er nå bare du som sier sånn" sier senioren - men det er litt tvil i stemmen. "Tror du det er meg?" spør den voksne - "eller skal vi prøve en gang til?"

"Vi prøver en gange til!!" istemmer barna, den voksne skal til å bøye seg fram å banke på enda en gang, må holde seg i ei lita bjørk som står foran fuglekassa og akkurat i det hun skal til å banke "flakser og bakser" det i busken og den voksne snur seg med store øyne mot barna og sier "Så dere Suppegjøken??"
"Ja, JA! vi så den!! Hvor er den??" Det speides over gruppa i skogen og kan vi ane en fugl i den store bjørka midt på gruppa - den med de gule bladene?? Tja, jo det ser nå ut som om det kan være en Suppegjøken....

Ser du Suppegjøken, det tror vi at vi gjorde nemlig.....

"Nå skal vi høre om Suppegjøken svarer når vi roper på den" sier den voksne og setter hendene som en ropert rundt munnen og roper "KU-LU, KU-LU!!" og inni skogen kan vi høre (ekkoet) KU-LU....
Oj, oj - gjett om det vart store øyne og stor stas - enda en gang ropes det og nå istemmer også barna og igjen kan vi høre svaret fra det vi tror er gjøken i treet "KU-LU". Vi synes det ser ut som om den flyr til neste buske og vi er helt overbevist om at vi ser stjerten stikke frem fra furua, ja til og med den skeptiske senioren er sikker i sin sak " Ja, jeg ser`n nå, jeg ser stjerten på`n stikke fram. Nå ser jeg Suppegjøken!"

Etter gjentatte ganger med KU-LU og speiding over gruppa i skogen lar vi Suppegjøken sitte der og begir oss videre på veien tilbake til barnehagen - det er en munter stemning i gruppa. Tenk at vi kanskje så en Suppegjøk i dag! Vi kommer oss ned alle bakkene og der på stien foran oss ligger det en fjær! Hvem kan ha mistet den?? Kan det være Suppegjøken??

Hvem sin fjær kan dette være?

"Hvilken farge har Suppegjøken?" ropes det til den voksne som går bakerst på rekka - barna samler seg om fjæren på bakken. "Hmm, jeg syntes den så ut til å være svart eller brun jeg der den satt i treet. svarer den voksne "Hva tror dere?" Joda, ungene er enige om at den så ganske mørk ut, så hvit kan den kanskje ikke være - men denne fjære som ligger på bakken - den er helt våt! Kan det være av suppe?? Har Suppegjøken spist suppe og mistet en av fjærene oppi suppa - for alt vi vet kan den jo ha noen hvite fjær også...

Se så våt den er. Er den våt av suppe min tro??

Noen mysterier er ikke til for å løses, noen historier er av og til ute slutt og av og til er det bare moro å la fantasien leve sitt eget liv. Det gjør dagen ekstra gyllen når vi ikke er helt sikre på hvor grensen går for det virkelige fugleliv og det litt mer fantastiske - og det er helt greit så lenge det  ikke er skummelt....

Vi lar Suppegjøken leve sitt eget liv inne i Tjuraskogen og går ut av grinden ved veien. Vi gjør oss klare for lek i sandkassa i barnehagen - fylte av felles opplevelser og glede over herlige barnehagedager...

Historier nok til å fylle en hel blogguke...

En formiddag i skogen med en aldersblandet barnegruppe og et par voksne, og vi får egentlig historier nok til å fylle en hel blogguke. Barna har blitt utrolig gode til å legge merke til alle mulige små og store fenomener og rariteter når vi er på tur. De stopper opp, undrer seg sammen og de vil gjerne at vi skal forevige både det ene og det andre med kameraet som er med på tur - det er vel på tide og lade opp "barne-kameraet" og la de selv få dokumentere sine opplevelser. Det kommer til å bli spennende å se! Mye av det må vi også prøve å få med her på bloggen vår, så følg med framover!

Noen av dere har hørt at vi har sett suppe-gjøken i dag -og har blitt lovet historien på blogg. Den bloggen kommer litt seinere i dag eller i morgen tidlig!

Da vi kom opp i Beritskogen så la vi merke til at det var så rar farge på skogen i dag - den var liksom helt grå!! Seniorene viste svar på hvorfor det var slik - det var nemlig tåke og den kom når det var kaldt og skyene kom ned på bakken - ja så vet vi det!

På veien bortover til gapahuken fant vi buksene til ei buske, men hvor er sko, genser og ikke minst toppen - for å snakke om buska som går uten bukser?? Litt av et mysterium - kanskje det ligger bak den digre steinen der?? Nei, ingen ting der - men vi vet ikke helt om det egentlig er buksa til treet - for etter en nærmere titt oppi bukse-toppen (linningen) så så vi at det ikke var tomt! Det var tre inni der, men mange slike ringer  - og da er det jo ikke ei bukse. For hadde treet mistet buksa si så hadde vel den vært tom??

Hvor er busken som har mistet buksene sine?

Se så fine blader vi fant, de er blitt gule og orange jo!

Det er så fint i skogen om dagen, løvet har fått mange fine farger og blåbærene er blå, blåbærlyngen blir orange og tyttebærene, ja de er røde! Vet du forresten hvem som liker blåbær og tyttebær?

Se så mange fine farger!

MØRRVENE! Mørrvene synes det er veldig godt med bær for de kom gående sånn sakte sakte bortover tua si i dag også ville de bare sitte å spise på bærene vi la i maurtua. De voksne sier at de ikke har votter og ulltrøye og derfor går de sånn sakte når de er ute nå som det er høst og tåke og kaldt på formiddagen.

Ja det er så mye fint i Tjuraskogen vår og vi liker å ha sånn god tid 

og bare få lov til å leke, se, undre oss og oppleve - akkurat sånn passe fort!

Ukene som har gått - vi har det flott!

Her kommer en oppdatering på noe av det vi har gjort på Knerten!

 

 

 

På tur til Tjura Skolen

 

Her er det fint å være!

Klatre er gøy!

Inne på Knerten

Det kommer mange forskjellige kjøretøyer til oss i løpet av en uke, det er veldig spennende å følge med på!

Unna vei, her kommer vi!!

 

Leser bok for dokka og grisen

 

Fredags disco!!

 

Vi har hatt brannøvelse! Det gikk kjempe fint og alle barna gikk pent og rolig ut!

 Knertens kunst

 

Vi valgte hvilken farge vi ville ha selv.

så dro vi malingen utover

Maleriene ble så fine!

 

 

 Skogsturer

 

Bæ, Bæ, lille lam hadde gjemt seg...

 

Bollebakere!

I dag har vi på Knerten bakt boller til alle i barnehagen! Det var gøy, og deigen den smakte også veldig godt syntes noen :)

 

 

 

 

 

God helg :)

Spindelvev i Gråbeinskogen

I dag har vi hatt fellessamling for hele barnehagen, og det var så moro! Vi sang sanger og hørte eventyret om Geitekillingen som kunne telle til 10, både som eventyr og som rap.

Etterpå gikk vi Maurene over i Gråbeinskogen og utforsket og lekte litt der. Da vi kom dit var det masse masse spindelvev alle steder. 

De var hvite og de voksne sa at det var fordi det var is på trådene. Når de voksne tok spindelvevet på fingeren sin, smeltet isen til vann og vi kunne ikke se tråden som edderkoppen hadde laget.

Vet du forresten at den tråden kommer ut av rompa på edderkoppen??!  Vi er ikke helt sikre på at det er sant altså, for ut av rompa kommer det liksom litt andre ting – men de voksne sier at det er sant og at edderkoppen  er slik… Hvor kommer bæsjen ut da mon tro? Det viste ikke de voksne så det må vi finne ut – lese en bok kanskje…

Det var ikke bare hvite edderkoppnett som var rart i skogen i dag. Vi fant grantrær med sånne bobler og dråper på. Hvorfor er det slik? De voksne sa at trærne er skadet og da blør de litt og da kommer det noe de kaller for gær-kåe. Den er veldig seig, litt gul og orange og lukter veldig godt.

Maurene i maurtua synes at det er veldig kaldt i dag, det var nesten ingen som var ute, og de som var der de gikk sakte sakte bortover – nesten så det så ut som om de sto stille. Men vi oppdaget at maurene har laget sandkasse utenfor maurtua i sommer – kanskje de leker der når de ikke er i tua og sover.

”Bussen” var på plass og i dag kunne den fly – så da dro vi en tur til Rhodos. Heldigvis rakk vi hjem slik at  kunne spise oss gode og mette på fiskebollemiddagen! Det var supergodt for sultne tur-barn.

Vi har slike ælj-kleer hæmme

Vi sitter i barnehage etter en fin men litt småkald regnværstur til Oasen og snakker litt om hva vi har gjort på tur i dag og hvilke opplevelser vi synes var aller aller best. Og det er mange tanker og meninger som kommer. En av seniorene fatter interesse for den voksne sitt ark der det noteres ned stikkord og gullkorn. Noe må ned på papiret for å huskes til bloggstunden, andre ting ligger allerede i arkivet i hodet for glade-minner-man-får-motivasjon-og-smilerynker av.
"Men hva er det du skriver? Er det de små bokstavene dette? Vi har lært H på den ene siden i seniorboka i dag og I på den andre siden!" Den voksne kan bekrefte at det er både små bokstaver og noe vi kaller for formskrift - at man tegner bokstavene slik at de henger sammen.

Varm sjørøversuppe smaker godt og varmer
både hender og resten av kroppen

Tilbake til turen vår:
"Vi lekte og hadde det veldig gøy - ALLE sammen" sier en av seniorjentene Hun smiler, titter litt tankefullt på perlingen hun holder på med og fortsetter "Også åt vi litt mat og tok bilde av alle sammen inne i gapahuken!"
Et par av guttene skyter inn "Ja også hadde vi slike skutare da, fær vi jakte på æljen. Å vi kunne ha hatt på øss slike ælje-kleer fær det har vi hæmme. Men vi hadde itte det. fær de er hæmme de. Men vi har det altså!"

"Inne i skogen var det en diger stein, den var kjæmpe kjæmpe stor. Da vi kom opp på steinen kunne vi se langt langt inn i skogen og Og det var fint å være der oppe, for da var vi så langt i fra bakken!" Den voksne nikker og deler opplevelsen og gleden over å være der, det var jammen godt man hadde den steinen å klarte opp på - for alle husker vi jo "haien" som kom svømmende når fantasien tok overhånd over leken igjen.

Store steiner er bare SÅ moro å leke på

"Noen av oss var kjempekalde på hendene og da gråt jeg litt - eller skriv at jeg gråt og gråt og gråt!" insisterer en annen av guttene. "Men gjorde du det da?" undre den voksne seg litt. "Neida, men du kan jo skrive det også kan du skrive at det var godt å varme hendene sine på magen til en voksen, da ble jeg varm på hendene også gråt jeg ikke lenger." Opplevelsen med kalde hender var nok verst der og da, nå titter et smilende fjes opp på meg og latteren fyller rommet.

Godt å få varmet kalde hender....

"Du må skrive at vi gikk forbi en rød hytte på veien dit, og der har pappa`n min bodd - i gamle dager!" skyter en av guttene inn mens han kjører en rød lekebil over bilteppet.

Ser du regnbuen på bildet??

Ikke det?!?, Da kan vi fortelle det at når vi går under et buet tre
og det regner - ja da får vi regnbue

"Se den digre gulrotbiten!" - verdens beste fiskesuppe

Bål, røyk og en putrende gryte,
det må vel bety at det snart er mat......

Vi sitter ved bålet  på den nye uteplassen vår, Oasen, og vi venter spent på dagens lunsj. 

Vi vet hva det er, vi har spist det før, men denne lunsjen her er litt spesiell.... Et par av oss har nemlig vært med å kuttet grønnsaker til suppa og da vet vi jo hva som er innholdet. Vi har til og med tatt noen smaksprøver, og vi syntes det smakte godt når det var rått. Med unntak av purreløken, den var god med ble plutselig SÅ sterk. Ja faktisk så sterk at den måtte spyttes ut igjen. De voksne sier at purreløk smaker aller best når den er kokt og særlig i suppe, så da tror vi på det.

Vi har ikke sittet her hele tiden, for vi har gått ifra barnehage vår etter at vi hadde kuttet grønnsaker og kledd på oss. Tenk, vi fikk lov til å bruke sånne voksnekniver vi når vi var med å kuttet gulerot, purre og poteter. Da må vi være litt forsiktige sånn at vi ikke kutter farlig, for gjør vi det kan vi få kutt i fingeren og det er ikke noe godt. Men vi klarte fint å kutte alle grønnsakene, og den voksne kuttet opp laksebiter med en enda større og skarpere voksnekniv, UTEN så mye som et bite lite kutt...

Vi lekte når vi kom fram til Oasen, ja etter at vi hjalp hverandre å bære veden vi hadde med ned til bålplassen. Vi bar også noen flere steiner til bålplassen, de fant vi i bekken - og alle kunne bære en stein hver, en som de syntes var passe tung. Vi har lekt gressklipper og ryddesag, vi har hoppet og klatret på den store steinen og vi har ventet..... 

.... etterhvert ble det flere av oss som ventet på maten....

......på at maten skulle bli ferdig. Vi har delt en felles glede over at noen har fått være med å hjelpe til med maten i dag - og vi vet at vi andre, vi får være med en annen dag.

Og ENDELIG! er maten ferdig og vi kan nyte godt av et fint samarbeidsprosjekt. Alle har bidratt til at det ble mat, enten ved å kutte opp, bære ved og dra kjerra med alt oppi til uteplassen.
"Sjå den digre potisbiten her a, hvem har skjært den da?" - 4-åringen holder opp en diger potetbit på skjea si og viser villig fram til små og store. Det er håp i stemmen, kan det være hans egen potetbit? Den voksne må nok skuffe han litt, for de store bitene er det den voksne som har kuttet - det var ikke mange poteter igjen når gulrot-kutter-gutta var ferdig, så det ble bare noen prøvekutt i potetene og da ble bitene små. Men han mister ikke motet, putter potetbiten i munnen og titter ned i suppekoppen. Strålende holder han opp en gulrotbit på skjea og sier fornøyd "Sjå den diger gulrotbiten her a...Hvem har kuttet den da?" Den voksne smiler, møter blikket hans og sier, "Den tror jeg du har kuttet, det ser slik ut som det er en av de store gulrotbitene du puttet oppi bollen med ferdig skjerte grønsaker." Han putter også denne biten i munnen "dykker ned" i koppen igjen og smiler triumferende mens han holder opp enda en gulrotbit.

Den andre gutten som var med å kuttet grønnsaker sitter smilende mellom gode venner og sier litt forsiktig "Nå synes jeg purren var kjempegod, nå som den er kokt i suppe!" Kompisen ved siden av han titter bort på han og sier mellom skjeene med suppe "Dette her, det er verdens aller aller aller beste fiskesuppe!!"

Foto-shoot i Sagerudskogen

Solsikker blant stubber og granlegger....

I dag har vi smilt så mye at vi nesten kan tro at det ikke går ann å smile så mye i løpet av en dag.... iallefall hvis du legger sammen alle smilene som alle barna og de voksne på Gråbein har gjort i dag!

Vi har nemlig tatt barnehagebilder når vi var på mandagstur i dag - oppe ved Annes plass-

Der har vi tatt gruppebilder og enkeltbilder, både med og uten blomst - og humla som fløy forbi oss oppe i skogen måtte ta en ekstra sving nedom blomsten vår - bare for å sjekke at den luktet riktig. For midt mellom granlegger og mosetuer sto det en vassekte solsikke!!!

Ør av forskrekkelse brummet den videre, sikk-sakk mellom buskene...

Vi syntes også at den luktet godt -solsikken

Vi har selvsagt lekt der også, og spist matpakkene våre, og lekt enda mer! Vi har fått ett og annet skrubbsår, et stikk av knotten på øyelokket - DET klør!, vi har gjemt oss i skogen og skremt de voksne med å hoppe fram når de går forbi - de skvetter like mye HVER gang.

Vi har sunget blåbærtursang og om Napolion som over kjøkkenbenken dro... Funnet ut at ull er gull og utrolig varmt og godt når sola skinner fra en blå septemberhimmel og vi har hørt noe som tutet leeeeenge nede på Kirkenær - vi lurer litt på hva det var. Og vi har speidet mot den blå himmelen og sett etter et og annet fly og en og annen flygarmaskin som vi har hørt kjøre høyt høyt der oppe over oss.

Og foreldrene våre, de er nok litt spente på hvordan bildene ble - vi VET for vi har fått sett på hver og en fin gutt og fin jente som det har blitt tatt bilde av - vi må jo si om vi er fornøyd eller ikke.

Ukas blogg

Her kommer endelig nye bilder fra ukene som har gått på Knerten!:)

 

Vi lager Gris

Vi arbeider fortsatt med temaet bondegården og vi har laget en gris som vi har hengt i det fine "treet" vi har på avdelingen.

 

Vi maler isoporkulen rosa

Vi søler litt, men det kan vi vaske vekk :)

 

Her lager vi grisen sin nese.

 

Klemmer den nesten like flat som en pannekake

 

Lager "neseborene"



 

 

Nesen har vi laget av leire.

 

Nesen har tørket og er klar til å limes på

 

Der skal den sitte!

 

Øyne må grisen ha!

 

Vi lager den krøllete halen til grisen og fester den på isoporkulen

 

To ører limes på..

 

 

Her er grisene ferdige!

 

 

 

Grisene ble kjempe fine og det pynter opp på Knerten!

Barna synes det er veldig stas at de henger i "treet" og vi beundrer de ofte:)

Gåtur/trilletur til Anda, Høna og Hanen

Vi går ofte tur for å besøke dyrene og da har vi alltid med oss mat til dem. De hører at vi kommer på laaaaaang vei og da vi kommer frem står de klare inntil gjerdet for å få mat..

 

 

 

SE, hva vi kan!

Vi øver og lærer oss mange ting på Knerten, dette har vi øvd ekstra på denne uken:



Tømme sand ut av skoene og sette skoene på plass i hylla

Legge hendene i fanget mens vi venter på at alle barna har satt seg.

 

 

 Tur til Gråbeinskogen

 

 

Der er nesa til reven!

Denne pinnen var lang!

Godt å ha en hånd å holde i skogen!

 

Prosjekt bondegård fortsetter.....

 

Vi lager hus til bondegården

 

 

Farger ulike dyr

Tar på lim for å henge dyrene opp

Vi lager kornåker

 

 

Her er det både kornåker og potetåker.

Her ser dere hvor langt vi har kommet på bondegården.