Det er så herlig når det regner....

I dag er det regnvær ute, men vi tenker egentlig ikke så mye over det. Det er sånn lett sommerregn, sånn som gjør deg bite lite granne våt i håret om du ikke bruker hetta på regnjakka di. Sånn regn som nesten kjennes litt varmt ut på kinnet om du titter opp på skyene....

En kjapp tur uten for barnehagegjerdet på en slik dag kan gi oss så mange opplevelser.
Slik som denne døde musa her:

Død mus betyr altid stopp når vi er ute å går.

Også startet vi å undre oss da, hvorfor denne musa ligger her i veikanten.
Forslagene var mange og gode. Kanskje den har bare død, sa en av guttene. "For jeg har hørt at mus kan ha sånne bakterier på seg slik at den kan dø."

"Hvorfor ligger den musa her, dere? Kan du ta bilde av den, tror du?"

Et annet barn syntes musa var veldig våt i pelsen, "så kanskje den har druknet, i den vannpytten der borte?" (Det var et bite lite vannhull i veien litt lenger bort)
"Eller den har blitt påkjørt av en bil eller en traktor eller kanskje en stor lastebil!" sa flere av jentene (For vi ser ofte store tømmerbiler kjøre forbi barnehagen, fulle av tømmerstokker)
"Nei, jeg vet at har den hull i pelsen så er den blitt spist så den døde" sa en av guttene. "Og denne har et hull på magen, så da er den nok blitt spist"
Det syntes de andre barne hørtes lurt ut, så da lot vi musa ligge og tuslet videre bort til blomsterenga.

Der ventet nye opplevelser, slik som denne kjempestore blomsten her, som er like diger som en senior!

Og det er ikke bare vi som synes det er herlig med sommerregn, for i blomsterenga var det kjempemange snegler på tur. De klatret oppover gress strå og blomster, med huset på ryggen. Og det synes vi må være veldig fint når det regner, å bare kunne krype inn i huset der du er om det regner for mye.
Vi har lært at vi kan låne litt i naturen om vi er forsiktige. Så vi lånte noen snegler og studerte de mens de forsiktig tittet ut fra huset sitt, og strakte de laaaange øynene sine framover... og jammen sneglet de seg ikke sakte og forsiktig bortover hånden vår og opp på fingrene våre.

De små sneglene de har nesten gjennomsiktig hus de. Det er så lysebrunt at vi kan se  veggene inni det. Det er litt rart det, for de store de hadde mørekbrund skall...
Og når vi låner, så setter vi de tilbake i gresset og takker for titten. Også må vi bare ha med bilde av den som satt inni en smørblomst. Den snegla er nok veldig glad i gult!

Alt dette opplevde vi bare fordi vi tok oss tid til å stoppe og undre når vi skulle en bite-liten tur bort i blomsterenga og ta noen bilder....

(Ikke av alt det vi har tatt bilde av, for det er det ungene som vil vi skal forevige og bruke til noe, enten print eller blogg eller noe annet....)