Har du sett på gullkua?

Årets siste utelivstur var det 4 maurer som fikk ta del i. Og det var en lightutgave etter lunsj vi hadde i dag. Light i den forstand at vi tilbrakte det meste av tiden innendørs faktisk.
Vi gikk først oppover Tysjøveien på jakt etter steiner, og vi fant masse steiner. Men de voksne sa at steinene måtte være litt store, og da så vi plutselig gær mange store steiner i skogen, men da sa de voksne at steinene måtte få plass i sekken... Så en mellomting altså... Og da fant vi masse flotte steiner i grøfta, så hvilken skulle vi velge? Ikke lett altså, men tilslutt hadde vi en hver.



DUU??? Kan vi bruke disse???


Oppi sekken la vi steinene, for vi hadde ikke gått mange skrittene på hjemveien før vi var slitne i hånda, slitne i beina og det egentlig var innmari tungt å bære. Også skulle vi jo over ferista, og nå har vi fått så masse øvelse i det slik at DET klarer vi selv. Vi og de bitte små  "mørvene" som var på vei tilbake til "mørvstua" si. Tenk, de klarer å gå over ferista de, men det klarer ikke kuene så. Er ikke det litt rart da, egentlig??

Ei god bok

Tilbake i barnehagen leste vi ei bok om marihøner, for det var det vi skulle lære om i dag. Marihøner. Og der kunne vi lese at marihøna egentlig er gul når den kommer ut fra marihønepupen, så kanskje det er derfor den også blir kaldt for gullkua?? Men uansett navn, så blir den rød etterhvert og den elsker bladlus. Den blir spyttet ut igjen av froskenen, fordi den smaker vondt, men når den er marihønelarve så kan den faktisk bli spist av en mus. Alt dette kunne vi lese om i boka vår.



Og vi maler og vi maler



Så fant vi fram maling, pensler og steiner og startet med å male de røde. Slik:



Og det blir så rødt og flott!



Og mens vi lot det tykke laget med rød maling tørke, leste den voksne for oss fra boka om "Den gretne marihøna" Det var en veldig spennende bok om ei sur marihøne som gjerne ville slåss med noen og den traff mange forskjellige dyr, men ingen var stor nok. Tilslutt var det en hval som klasket til den med halefinnen sin og da ble marihøna blid igjen... Rart men fint for den. Etterpå malte vi sort hode og sorte prikker på marihønene våre. Og nå ligger de til tørk i barnehagen, slik at de kan pynte opp hjemme seinere i sommer.

Vannsprut, såpebobler og UV stråler

For en herlig dag! Det er så varmt og godt at daglige rutiner blir litt annerledes. Plutselig skal vi være ute når vi pleier å være inne og inne når vi pleier å være ute. Sommeren er litt slik. Vi har perlet armbånd av blanke/hvite perler og de skifter farge når det er tryggest å være i skyggen eller inne, det trenger ikke være sol engang. Dessuten smøres barna inn med noe så forferdelig som solkrem. Utrolig hvor flotte grimaser barna kan lage dag :-). Vi gikk ut rett før frokost i dag, med beina fulle av "spring" er det bare å nyte den varme gode sommermorgenen. Etter en stund ble det så varmt og godt at en voksen tok fram hageslangen. Gjett om ungene var klare! Det er en fryd når alle løper litt mot vannspruten for å få litt vann på seg og samtidig vinende løper unna. Det er jo litt kaldt slik med en gang vannspruten treffer. De som gjemte seg litt unna i fjor sommer de er mer frampå nå. Noen står i vannspruten og andre ser på litt på avstand. Det er ekstra morsomt når de voksne blir sprutet på, de har alltid klær på seg de. Barna løper rundt i trusa.  De som synes det var litt skummelt blåste såpebobler, rett som det var kom det litt vann på de også. Tilslutt løp de aller fleste rundt i vannspruten og fanget såpebobler! Litt varme, litt vann og litt såpe er alt som skal til! Det har vært en nydelig varm og god sommerdag med vannlek som er helt topp!

Såpebobler er bare herlig!!!
Bildet er lånt fra  www.etftrends.com

Helt oppunder taklistene

Fredag var tid for den årlige klarteturen for barnehagens seniorere. Vanligvis bruker vi å klatre ute sammen med en mann som heter Rolf, men da er vi avhengig av litt lenger opphold mellom regnskurene. Det blir så innmari glatt på den naturlige klarteveggen vår og derfor både vanskelig og litt skummelt å klarte. Derfor tok vi turen til klatreveggen på Flisa.

Vi fikk standsmessig skyss av Ine. Der ble vi møtt av en "klatremester". Hun lærte oss at vi ikke skulle klatre under hverandre og passe oss hvis noen klatret og skulle hoppe ned.

Her får vi hjelp med selen av klatremesteren.

Alle seniorene prøvde flere ganger både med og uten sikring. Morsomt var det!

På tur oppover....

To av guttene klatret HELT opp til taket, men alle gjorde en bra innsats i klatreveggen og fler overvant litt av høydeskrekken sin.

...noen HELT til toppen.

Også uten sele klatret vi.

Full konsentrasjon og klar for en tur oppover veggen

Etter ei god klatreøkt spiste vi litt yoghurt, før vi gikk tilbake til bussen. Der serverte Ine pølse med lompe, før det var på tide å starte på hjemveien. Mens vi kjørte buss så vi på Kaptein Sabeltann på video.

Vi har hatt en koselig og fin tur. En fin avsluttning for seniorene.

God tur videre, dere som drar fra oss!

Også fikk vi sånn der seljefløyte...

....men det har dere sikkert merket, dere som er mammaer og pappaer til barnehagens rompetroll.

Vi fikk seljefløyter vi, laget av rogn.
Og de holdt vi konsert for de voksne med.

2006 årgangen har vært på busstur til skogmuseet idag. Sammen med de andre 2006 barna i Grue kommune. Og hvilken gjeng vi er på Tjura. De voksne sier de synes vi er SÅÅÅ herlige å være på tur med. Vi oppfører oss fint både på bussen og ellers, og hører godt etter når det blir gitt beskjeder. De voksne er såå stolte av oss altså! Også har vi det skikkelig moro sammen også, og vi gleder oss fælt til vi skal bli seniorer til høsten. "Er dere voksne helt sikre på at vi ikke kan leke med seniorlegoen vi har i barnehagen i morgen? Vi er jo nesten seniorer jo..."


Kart fasinerer oss, og vi liker å ha oversikt... bare vi blir enige om hvor vi er.
Vi skal iallefall tilbake hit og leke i tårnhuset etterpå.

 Men tilbake til turen, første post på programet var å lete etter bunndyr og kanskje lære litt også. Rompetroll kunne vi iallefall navnet på. Vi brukte sånne store kaffesiler som håv og var i en liten dam å hentet løv og gjøsse fra bunnen.

Her er vi å henter blader, gjøsse og bunndyr i dammen.

Så hadde vi det oppi sånne hvite bokser med vann oppi.
Der kunne vi fiske små dyr opp med pinsetten og legge de under en lupe
og titte på dem. Spennende. Vi så bla en bille som skal bli en øyenstikker.

Og midt oppi all letingen etter bunndyr ble vi litt forstyrret av et ekorn som kom løpende. Det var nok skikkelig sultent, for det løp bort til treet der sekkene våre var og begynte å snuse på de...




"Hmm, lurer på om det er noe mat i disse sekkene jeg?"




"Hva med denne, tror du eieren av denne har noe godt oppi?"



"Eller her kanskje...?"

Men det ble litt skremt og hoppet og spratt videre, vi så det flere ganger etterpå også foresten, så det var skikkelig nysgjerrig altså. Og de som jobber på museet kunne fortelle at disse ekornene var nesten tamme.

Etter bunndyr og ekorn lærte vi om gamle fangstmetoder, slik de fanget dyr for over hundre år siden. DET er lenge siden det. Her ser vi på en tiurfelle.

Han mannen som jobber her kunne fortelle oss at Tiuren er veldig lat. Og fordi den er så tung så gidder den ikke å fly hvis den ikke må. Derfor kunne de lage sånn tiurfelle på bakken. Da gikk tiuren og spiste, snublet i en liten pinne og fikk en stor stokk i hodet. Tiuren er foresten veldig glad i blåbær, så det var særlig i blåbærskogen de laget sånne feller i gamle dager. Han fortalte oss om et annet dyr som er veldig glad i blåbær også, et som de kaller skogen konge. Om vi viste hvilket dyr det var? EN bjørn kanskje?? Den liker jo blåbær....eller en tiger kanskje, dem er jo både stor og skummel. Men det var elgen han mente, og det viste vi jo bare vi fikk tenkt oss om, at den er skogens konge.
Så spurte han oss om noen av oss hadde katt, og det var det flere som hadde. Og da lurte han på om vi viste om et dyr i skogen som lignet på katten  med som var mye større. Igjen prøvde vi oss med bjørnen, men nei det var det ikke gitt, ikke en gang de små søte bjørneungene lignet på katten men det gjorde gaupe. Også viste han oss hvordan de fanget gauper i gamledager. Skikkelig spennende var det!

Så var det tid for å spise matpakka si og det smakte gått med mat. Før vi igjen var klare for nye aktiviteter. Det var da vi fikk seljefløytene og holdt konsert.



Igjen en titt på kartet

Så var det masse tid til lek og moro,  helt til vi skulle kjøre buss hjem igjen faktisk. Og alle var med, noen var mor og noen var far og noen de var lillesøster, selv om de var gutter. Og så byttet de på å kjøre bilen, som helt sikkert har høl i eksospotta, slik som den buret, børnet og gnaulet!


Hinderløype var det der...



Og en skikkelig kul bil, den er litt "vår" den nå...

På bussturen hjem sa vi ikke så mye, fordi vi syntes det var bare herlig å kunne sitte helt stille og se på Flåklypa Garnd Prix på video og slappe av i hele kroppen....

Kanskje vi kan lure gjedda med en wobbler!

Seniorene var klare for å lure gjedda i Frysjøen på kroken...igjen og denne gangen hadde utstyret som skulle til mente de. Særlig guttene stilte med kastestenger, meitstenger med snelle, fortommer, jigger og wobblere. Og det var nemlig wobbler som var tingen om man ville ha gjedde på kroken.

Da vi kom fram til sjøen var det først litt grunnleggenende kunnskap om fisk og fisking. Men det trenktes egentlig ikke, seniorene kan forskjell på både gjedde, abbor og mort.De var både fiskevante og båtvante. Og når vi snakket om fisking og fiskeutstyr, så hører jo historiene om fangsten med. Og etter bilde nedenfor å dømme er de drevne fiskere, med øyemål på fisken....

Med wobbler kan vi få ei gjedde og den kan være såååå stor....

Midt i teoridelen kom det plutselig et utbrudd fra en av seniorene, " Se der (det pekes) hva er det?" Alle titter bortpå volden vi sitter på, men det er ikke lett å se annet enn lyng, kvister og trær. Men plutselig ser vi noe som beverer seg. Kan det være en fugl? Eller et ekorn? Men nei, det var jo en hare jo! oj, oj så spennende og den var ikke lett å se, han hadde jo nesten samme fare som kvistene jo. Den hoppet forsiktig bortover, nesten som den listet seg avgårde...

Ser du haren? Vi kan fortelle deg at den er i den røde ringen.

Og den var "nesten" tam jo, for den hoppet ut fra skogen flere ganger, nesten for å se om vi fortsatt var der.
Så var det på tide å fiske, og  en av jentene hadde nesten ikke fått kroken med marken på uti vannet før den første abboren beit på. Skikkelig stas altså, dette lovet jo skikelig bra for dagen.

Hele 4 abborer ble med hjem, og Frysjøen ble en del wobblere og jigger rikere. For det er en del steiner i Frysjøen og da kan man fort sette seg fast. Da kan vi late som vi har fått på en gærdiger fisk. Og det var da litt festelig da en av de voksne skulle få prøve en fiskestang og satte fast kroken i noe som var skikkelig tungt. Da de som satt i båten rodde dit og hjalp til med å trekke i snøret viste det seg at det var en fisk av det utrolige vanlige slaget, nenlig en "pinnefisk" som var såååå stor:

Og den var såååå stor....

 Mat må til og da vi grillet pølser på bøttegrillen holdt vi på å tråkke oppi et fuglereir som lå på bakken. Eller det lå nedi jorda og var nesten helt usynelig. Men vi tror det kan være forlatt for vi så ingen fugleforeldre som prøvde å få oss til å se en annen kant.

Oj, se hva vi nesten tråkket på

Etter å ha googlet ulike fugleegg,
tror vi det kan være måkeegg, kanskje Hettemåke

Etter å ha studert egg, reir, spist åølser og snakket om fangsten  til lunsj som besto av to abborer var vi igjen klare for mer fisking. Alle fikk en liten tur i båten og det er både spennende og moro.

Men noen gjedde klarte vi ikke å lure på kroken. Men utedo var det der vi var, og der var det mye spindelvev. Kanskje ikke så rart, med sånne beboere på do:

En skikkelig diger Ulvedderkopp var det.

Vi har hatt en utrolig fin dag ved Frysjøen, en ørliten regnskur kom da vi kom dit og etterpå ble det til og med sol. Vi har sett og opplved mye, ja vi holdt på å glemme den bite lille mus ungen som løp over stien foran oss, og de bite små sorte dyrene som svømte super raskt  rundt i vannet...

Kan du sende meg stekeskinken?

Tirsdag er som vi har omtalt tidligere på bloggen vår -varmmat-dag i barnehagen. Og det er utrolig spennende å se hva som står på menyen. Like spennende er det å se om vi liker det eller ikke. Og av og til er det noen som mener ganske bestemt at de ikke liker, selv før de vet hva som blir servert, bare for å være på den sikre siden liksom.

Men alle må smake sier de voksne, for ellers vet vi jo ikke om vi liker det eller ikke før vi har smakt.
vi ungene er utrolig flinke til å passe på hverandre når det gjelder dette... også. Og særlig de dagene det er bursdagsfeiring etter maten, for da er det jo kanskje kake eller is er noe annet godt noe, så da er vi påpasselig med at ALLE andre smaker.

I dag skulle vi ha stue potiser med spikjeflæsk til, sa de voksne. Hva er nå det da?? Oversatt til bokmål blir det spekeskinke med stuede poteter med spekeskinke. Det er sommermat det, sier de voksne. Og noen syntes at ALT var godt, noen likte aller best potetene og noen de syntes at spekeskinken var knallgod. Og som en av de spekeskinkespisende 4 åringene sa, da tallerken nok en gang var tom..... "Kan du være så snill å sende meg stekeskinken? For jeg synes stekeskinke er sååå godt jeg."

Spekeskinke er god sommermat.
Bildet har vi lånt fra www.matoghelse.no

Vi gjorde alt mulig rart.

I går, mandag, hadde vi idrettsdag her i barnehagen vår. De voksne hadde funnet på mange spennende aktiviteter som både de på Knerten og Gråbein kunne gjøre sammen.

Vi hadde løpekamp, de voksne vil nok si det er en lite 60 meter, men det gjelder jo å løpe fortest. Så da er det jo en kamp. Det kan man foresten bli litt sliten av altså, men det gikk bra. Vi fikk hvilt oss litt da vi kastet baller oppi den blå kasse.

Det er ikke altid like lett å få en spretten ball til å falle oppi kassa.

 Mens noen av oss kastet ball, var det andre som hoppet høyde. Det er foresten ikke altid like enkelt å få med seg beina over stokken, men da kan vi jo bare prøve en gang til.

Høydehopp, med flagrende hår



Ups, der hang beinet litt igjen... men øvelse gjør mester.

Å balansere det er kjempemoro, men når stokken er rund kan det være litt vanskelig, iallefall om man bare er litt over 2 år. Da er det trygt og godt å få en voksenhånd å holde i.

Da er det litt lettere å ballansere på krakkene våre, men det er best å ha armene rett ut, for å holde balansen skikkelig. Det er jo litt lenger opp en på stokkene.

Så skulle vi gå igjennom sånne derre rundinger,slik som vi gjør på trim og lek. Det er en del av en hinderløype vi har.

I sandkassa skulle vi se hvem som kunne hoppe lengs. Det var bare å ta sats og hoppe til!

Ikke noe å si på lengden og stilen. Og vi gode til å vente på tur.

Vi tar bare satts også hopper vi langt... sånn omtrent en strek eller noe.

Vi fikk øve oss på mer kasting da vi skulle kaste erteposer oppi ei bøtte.

Erteposekasting, og vi andre følger godt med på hvem som treffer
og hvem som nesten treffer...

Og når vi ble lei av å vente kunne vi huske litt.

Vi sparket fotball også, og prøvde å skåre mål. Det var moro det!!



Og selv om vi ble litt slitne av alle disse aktivitetene klarte vi å sparke fotballkamp etterpå. Og vi avsluttet en fin idrettsdag med is og utdeling av diplom. Alle fikk diplom for den gode innsatsen de hadde hatt, hele dagen :-)

Det er så herlig når det regner....

I dag er det regnvær ute, men vi tenker egentlig ikke så mye over det. Det er sånn lett sommerregn, sånn som gjør deg bite lite granne våt i håret om du ikke bruker hetta på regnjakka di. Sånn regn som nesten kjennes litt varmt ut på kinnet om du titter opp på skyene....

En kjapp tur uten for barnehagegjerdet på en slik dag kan gi oss så mange opplevelser.
Slik som denne døde musa her:

Død mus betyr altid stopp når vi er ute å går.

Også startet vi å undre oss da, hvorfor denne musa ligger her i veikanten.
Forslagene var mange og gode. Kanskje den har bare død, sa en av guttene. "For jeg har hørt at mus kan ha sånne bakterier på seg slik at den kan dø."

"Hvorfor ligger den musa her, dere? Kan du ta bilde av den, tror du?"

Et annet barn syntes musa var veldig våt i pelsen, "så kanskje den har druknet, i den vannpytten der borte?" (Det var et bite lite vannhull i veien litt lenger bort)
"Eller den har blitt påkjørt av en bil eller en traktor eller kanskje en stor lastebil!" sa flere av jentene (For vi ser ofte store tømmerbiler kjøre forbi barnehagen, fulle av tømmerstokker)
"Nei, jeg vet at har den hull i pelsen så er den blitt spist så den døde" sa en av guttene. "Og denne har et hull på magen, så da er den nok blitt spist"
Det syntes de andre barne hørtes lurt ut, så da lot vi musa ligge og tuslet videre bort til blomsterenga.

Der ventet nye opplevelser, slik som denne kjempestore blomsten her, som er like diger som en senior!

Og det er ikke bare vi som synes det er herlig med sommerregn, for i blomsterenga var det kjempemange snegler på tur. De klatret oppover gress strå og blomster, med huset på ryggen. Og det synes vi må være veldig fint når det regner, å bare kunne krype inn i huset der du er om det regner for mye.
Vi har lært at vi kan låne litt i naturen om vi er forsiktige. Så vi lånte noen snegler og studerte de mens de forsiktig tittet ut fra huset sitt, og strakte de laaaange øynene sine framover... og jammen sneglet de seg ikke sakte og forsiktig bortover hånden vår og opp på fingrene våre.

De små sneglene de har nesten gjennomsiktig hus de. Det er så lysebrunt at vi kan se  veggene inni det. Det er litt rart det, for de store de hadde mørekbrund skall...
Og når vi låner, så setter vi de tilbake i gresset og takker for titten. Også må vi bare ha med bilde av den som satt inni en smørblomst. Den snegla er nok veldig glad i gult!

Alt dette opplevde vi bare fordi vi tok oss tid til å stoppe og undre når vi skulle en bite-liten tur bort i blomsterenga og ta noen bilder....

(Ikke av alt det vi har tatt bilde av, for det er det ungene som vil vi skal forevige og bruke til noe, enten print eller blogg eller noe annet....)

Å NEI, en død kongle og et par abbor.

Maurene i barnehagen tok turen til idylliske Tysjøen for å freiste fiskelykken i dag.


Der oppe ved sjøen, er det nesten helt stille. Bare noen gjesser
gir lyd ifra seg, øst i sjøen og en 6-7 snakkesalige maurer da...

Forberedelsene startet vi med allerede i går, da var vi i komposthaugen på Tjuraskolen og gravde meitemark. Skikkelig søte og lange meitemark, 25 stk telte vi til slutt i bøtta, og det skulle vise seg å holde nesten....

Å sååå søt han er. Også kiler det skikkelig i hånda når den krøller seg sammen.

Men turen i dag, den startet med matpakkesmøring i barnehagen og pakking av sekk. Så var det på med bukser (vi hadde en mistanke om litt mygg) og støvler og vi var klare for en passe lang gåtur. Vi blir nenlig akkurat passe sliten i beina av å gå fra barnehagen og opp til Tysjøen. Og det var på veien dit vi igjen oppdaget konglen. Den døde konglen.
Et av barna utbryter plutselig: " Å NEI, kom å se, en død kongle!" Den blir forsiktig løftet opp og nøye studert og diskutert av maurene, hvorpå en av guttene sier litt veslevoksent "Den har sikkert bare blitt påkjørt av en bil dere. Kom så går vi"

Den flate og ganske så døde konglen.

Vel oppe ved sjøen var det godt å hvile beine og og matpakka vår smaker ekstra godt når vi har både smurt den selv og gått langt. Etter mat var det tid for litt fisketeori og båtvett før vi kunne sette på oss flytevestene og starte å fiske.

Vi følger godt med, for dette er spennende.



Vi fikk se og ta på et inntørket gjeddehode, spennende og litt skummelt

 Vi byttet på slik at alle fikk være med Fredrik ut i båten vi hadde lånt. Vi var et barn i båten om gangen. Vi andre vi fisket fra land. Det nappet i duppene våre og det var nok Kåre Mort som fikk seg en god lunsj. For på kroken satt det til slutt ingen ting, for marken var spist opp den.  Vi fikk også en ny type "vegetarfisk" -"Tysjøflyndre"

Det var spennende å følge med på duppen i vannet.



Ingen grasabbor, men
ei ekte "Tysjøflyndre"

 Foresten, når man sitter sånn uti båten, et barn og en voksen og snakker om fisken, sjøen, været, meitemarken og andre vikitge hverdagsting, ja da flyr tiden innmari fort. Så fort at det ble litt ekstra lenge å vente for noen. Men det er så godt å kunne ha slike stunder sammen, der tiden "står litt stille" og man er sammen midt i den store vide verden. Da kan de andre bare kose seg med å fiske i fra land, se på rompetrollene i vannkanten og alle øyenstikkerne som flakser og flyr over myra . For en annen gang er det kanskje de som har en slik stund der tiden står nesten stille og alt annet enn den gode samtalen er mindre viktig....

Vi venter på tur vi....

Og den som venter, den kan jo kanskje oppleve noe ekstra moro når det blir dens tur. Slik som å få en stor abbor på kroken!

Dagens største!

Da er det spennende for de med litt mindre fiskelykke å kunne
 se på, ta på og lukte på.

Eller en litt mindre en....

Dagens minste abbor



Vi lærte i dag at dette heter gjeller, og de bruker fisken til å puste med.

Det var jentene som hadde fiskelykken med seg i dag, vi andre vi fikk noe vi også. Mange myggestikk, på turen hjem.... så det klør nok litt ekstra i hodebunnen hos både den ene og den andre i kveld. Men hva gjør det, når dagen har vært super duper og turen akkurat passe lang!