Maur studerer maur
Tjuraåa bruser forbi den røde barnehagen vår om dagen. Vannet renner fort, fort og det er mye vann. I buskene langs åa sitter både bokfink og grønnfink og holder vårkonsert.
På vei opp i Sagerudskogen i dag gikk vi først over brua der åa renner under, der bråket det fælt. Det var ikke trollet, men åa som bruset og buldret. Litt lenger opp gikk vi forbi en liten bekk, der var det mye vann på ene siden av veien og bare litt vann som klukket nedover på sin vei mot åa.
Rart det er så forskjellig lyd, for vann er vann. Og når du er 3 år finnes det nesten ikke noe så fint som vann.... Og det var masse små vanndammer i skogen på vei opp mot den store maurtua.
"Her er det vann!!"
"Oj, se her var det mer vann!!"
"Se på denne vanndammen!!".... og her kunne vi bare ha skrevet flere meter med nyoppdagelse av vann, men for å gjøre en kort tur akkurat så lang som den var stopper vi her... for:
Da var vi oppe ved den store maurtua og da var vannet glemt! For her var det liv. Sola varmet flekker av maurtua og der var det helt svart av maur! De kravlet og krøp, slepte på barnåler og små steiner. På toppen kunne vi se at en fugl hadde hakket hull, kanskje de skulle tette igjen det??
Det krydde av små, små maur |
Stor maurtue, små maur-jenter: " Se så mange maur. |
"Nei, se! Mauren går på støvla mine!!" |
"Kanskje mauren vil sitte på fingeren min??" "Oj, tørr du det...?" |
"Kom da mauren!!" |
SE! Den sitter på fingeren min!! |
Kanskje mauren vil ha litt blader? Vi la de ned på bakken og maurene kravlet oppå bladene og luktet med følehornene sine. |
Se mauren vil sitte på pinnen min!! |
Man blir sulten av å være på vann og maursafari...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar