Vi fikk ha sandkassen helt for oss selv!

Vi som er på Knerten koste oss på Tjura vi, mens alle de andre akte stor buss og var på Kirkenær.

Det regner og da ble det mange herlig vanndammer i sandkassa og sanden ble ekstra fin å lage sandkaker av - heldige oss som fikk ha sandkassen helt for oss selv! Vi kan gjerne dele, men de større barna har av og til litt andre planer enn oss... også må vi gå og leke ett annet sted, fordi vi ødelegger. Men vi vil egentlig ikke ødelegge, vi vil bare være med. Ikke SÅ lett å gå over et stort veinett med garasjesandhauger med korte bein i regntøy og støvler. Men det trengte vi ikke å tenke på på mandag...

Etterpå gikk vi på tur til endene og ga de lunsj - og de kom flaksen når de hørte vi kom trillende med vognene våre. De vet at det er lyden for mat -tørre brødskorper fra lunsjen på fredag. Og da flakser de og bruser med fjærene sine, for det regnet fortsatt og når de flakset ble vannet borte fra fjærene - nesten iallefall.

1-1-0, det er ikke tull! Og dansens dager

I dag kom den store svarte bussen og parkerte utenfor barnehagen vår. Det var fordi vi skulle på tur til Kirkenær! Og der skulle vi gjøre så mye rart!! De som er født i 2009 og i 2010 - de dro på tur til Gruetunet, for det var plass på bussen - så da kunne de sitte på med de som egentlig hadde bestilt buss til i dag. Og det er så gær-arti å aka buss!!
På Gruetunet er det fint å være, for det er ikke så ofte vi fra Tjura reiser dit på tur. Vi lekte litt før vi gikk for å se på de gamle husene. Vi hadde med oss sekk med matpakke og drikke oppi, så vi fant et tak å sitte under og koste oss med mat og drikke når det ble tid for lunsj. Etterpå lekte vi helt til den store bussen kom å hentet oss.

De andre, de som skulle på busstur i dag de danset, vært på brannstasjonen og danset enda mer...

Først akte de i bussen til Gruetorget. Der danset de og sang for de som var å handlet og som hadde lyst til å se på. Og janmen var det ikke både noen foreldre og besteforeldre som var der å så på oss. Det var koselig det! Vi sang og danset til "Fløy en liten blåfugl", "Her kommer vennen min" og "Lurvelegg"

Her kommer vennen min - på Gruetorget

SÅ lærte vi noe lurt, men det var på brannstasjonen. Der lærte vi en regle for at det skulle være lettere å huske nummeret til brannvesnet, om vi noen gang skulle trenge å vite det. 1-1-0, det er ikke tull! Vi snakket om hvordan brannvarslere virker, og så prøvde han brannmannen en - og det ulte fælt. Vi lærte litt om det å slokken en brann, fikk prøve å spyle med den digre barnnslangen og vi fikk ake i brannbilen - med lys og sirener!!!

Jo, også fikk de av oss som ville, prøve brannmannjakke og hjelm!

Greit å få litt hjelp av en voksne, for i denne vannslangen var det trøkk!

Etterpå tok vi bussen til Grue alders og sykehjem. Der spiste vi maten vår i ei koselig stue og de gamle kom ut ifra leilighetene og rommene sine, for de hadde hørt at vi skulle komme og underholde. Vi syntes slik er så fint og vi var SÅÅÅÅÅ spente at vi nesten ikke klarte å sitte stille...

Etter mat så sang vi og danset og de gamle koste seg og syntes vi var flinke. Det er så fint å kunne reise på besøk og glede noen som ikke så ofte er ute å hopper i vanndammer eller synger og danser sangleker...

Tok en liten gullklomp...

Her kommer vennen min

Også sang vi om lurvelegg

 Den store bussen var å hentet de som var på Gruetunet, også drog vi tilbake til den røde barnehagen vår på Tjura. Fornøyde og fulle av nye opplevelser alle sammen.

Hvisker vi?

I dag sitter vi rundt lunsjbordet og prater om det vi er opptatt av. En av gutta sier til en annen gutt at han skal hviske han noe etterpå. En av jentene sier umiddelbart at hun skal hviske noe til ei jente etterpå. Den voksne griper tak i det barna sier og setter i gang noen tankeprosesser om dette er riktig å gjøre. Jamen jeg skulle bare hviske at du er fin sier jenta, da svarer den voksne at det kan du gjerne si høyt for det er koselig for meg å høre. Barna får nok noe å tenke på, kanskje er det ikke så greit å være de rundt hvis man hvisker.  En annen voksen sier at "når jeg var liten så sa vi at den som hvisker den lyver", da kommer det kjapt fra en 4 årig jente ved bordet: "Det sa jeg når jeg var liten også".......

Uhu-uhu-uhuuuuuu

Uhu-uhu-uhuuuuuu - det uhuer både her og der i Sagerudskogen.

Det er ikke lyden av spøkelser....

Det er heller ingen som gråter....

Det er Maurene som har lært om Ugla og bruker lærdommen videre i leken. 

Og det var spennende!! Å lære om ugla!

Sjelden har det vært så rolig der når noen skulle høre på noe som når vi hørte på uglelyden. De voksne dro opp en rund dings fra sekken og sa det var en cd-spiller?? En slik har vi da ikke sett før - går det ann å høre på  musikk på den?? Mamma`n min har sånn Iphone hun med musikk på...

En walkmann, en fuglelåt cd og bilder av ugler

Men den "antikke" cd-spilleren laget lyd og det ble helt stille... for lyden kom ut av små ørepropper. Og vi som ikke hørte på ugla, vi satt helt stille- tygget litt på et hjørne av et uglebilde og ventet på vår tur...

Det var morsomt, ugla sa uhuuuu.......uhuuuu......uhuuu
Vi andre venter tålmodig på tur

Helt stille var det.... kunne vi høre noe??

Det var bilder av forskjellige ugler også, med digre gule øyer og skarpt nebb 

- og den ene var skikkelig morsk, se her

Det bilde har vi funnet på internett

Etter lunsj i Grillhytta laget vi uglebilder - de voksne hadde egentlig tenkt vi skulle lage fingeravtrykkugler, men det går mye fortere å gni malinga rundt med fingeren. Uglene ble skikkelig fine, med store gule øyne og skarpe nebb.

Brun maling på vårgrønt ark, for å få ugle har vi klippet til en uglesjablong
som vi legger over det grønne arket.

 Så er det bare å lage fingeravtrykk - mange små fingeravtrykk

De voksne har glemt å ta bilder av de ferdige uglene, men det kommer sikkert....

Se alle maurene som vil sitte på pinnen min!

Maur studerer maur

Tjuraåa bruser forbi den røde barnehagen vår om dagen. Vannet renner fort, fort og det er mye vann. I buskene langs åa sitter både bokfink og grønnfink og holder vårkonsert.

På vei opp i Sagerudskogen i dag gikk vi først over brua der åa renner under, der bråket det fælt. Det var ikke trollet, men åa som bruset og buldret. Litt lenger opp gikk vi forbi en liten bekk, der var det mye vann på ene siden av veien og bare litt vann som klukket nedover på sin vei mot åa.

Rart det er så forskjellig lyd, for vann er vann. Og når du er 3 år finnes det nesten ikke noe så fint som vann.... Og det var masse små vanndammer i skogen på vei opp mot den store maurtua.
"Her er det vann!!"
"Oj, se her var det mer vann!!"
"Se på denne vanndammen!!".... og her kunne vi bare ha skrevet flere meter med nyoppdagelse av vann, men for å gjøre en kort tur akkurat så lang som den var stopper vi her... for:

Da var vi oppe ved den store maurtua og da var vannet glemt! For her var det liv. Sola varmet flekker av maurtua og der var det helt svart av maur! De kravlet og krøp, slepte på barnåler og små steiner. På toppen kunne vi se at en fugl hadde hakket hull, kanskje de skulle tette igjen det??

Det krydde av små, små maur

Stor maurtue, små maur-jenter: " Se så mange maur.

"Nei, se! Mauren går på støvla mine!!"

"Kanskje mauren vil sitte på fingeren min??"
"Oj, tørr du det...?"

"Kom da mauren!!"

SE! Den sitter på fingeren min!!

Kanskje mauren vil ha litt blader?
Vi la de ned på bakken og maurene kravlet oppå bladene og luktet
med følehornene sine.

Se mauren vil sitte på pinnen min!!

Etter intens studie av maurene, hatt noen på votten vår, børstet de vekk fra buksa, luktet på hånden etter at mauren hadde tisset på den (luktet litt surt), blitt bitt i fingeren av en maur ... det gjør nesten ikke vondt heller det - bare litt... frydet oss over alle maurene som ville sitte på den lille pinnen vi la forsiktig oppå maurtua (vi må være forsiktig, maurtua er huset til maurene - kanskje de har leker og seng inni der også??).... da lekte vi litt, hørte på Ugla (det kan du lese om i et annet innlegg) og så var det jammen tid for mat i Grillhytta vår.

Man blir sulten av å være på vann og maursafari...

Knerten og matglade ender

Mandag er turdag for liten og stor, og vi på Knerten har vært på tur ned til endene for å gi de litt gammelt brød. De blir sååå glade når vi kommer gående bortover veien- ja for det er nettopp det de fleste av oss gjør nå. Vi går på tur. De voksne har med kjerrene, slik at vi kan få sitte oppi å hvile om vi trenger det. Men det er nå moro å gå litt selv også da.

Her er endene "våre"
 (bildet er ikke fra i dag, de har ikke fått andedam ennå, men snart kanskje)

Etter at endene hadde fått maten sin og vi hadde studert og undret oss over disse vraltende, gakkende og fjærkledde dyrene gikk vi tilbake i barnehagen. Nå er det fint å leke i sandkassa. Nesten ikke noe vann noe sted - da blir vi ikke så blaute heller -og masse herlig sand å spa i. Sola skinte og vi koste oss med å leke i sanden og å huske. Tiden går fort når man er ute å opplever mye rart og vips så var det tid for å gå inn og spise matpakke og å ta en liten høneblund, slik at vi orket å leke mer ute seinere i dag...

Du kan gjerne få låne...

Det er ingen ting i verden som er så fint som å ha gode venner å dele hverdagen med. I barnehagen vår er det alltid noen å være sammen med og vi er også opptatt av at alle skal ha det fint og å ha noen å leke med.

Sammen kan vi bygge et stor stor tårn!

Av og til så går det ikke helt som vi hadde tenkt, noen er litt dumme synes jeg og det sammen synes noen om meg. Vi kan til og med bli litt sinte på hverandre og si litt dumme ting - eller kanskje til og med slå (!!).

Oj, oj - ja da kommer det ofte en og annen tåre både hos den ene og den andre - men det som er så fint - er at enten kan vi ordne opp på egen hånd eller vi får litt hjelp av de voksne til å ordne opp - si unnskyld og sånn. Også leker vi i sammen igjen...

Vi snakker mye sammen om det å ha venner, vi leser bøker og synger sanger... 

Alle trenger en venn
og tenk deg en barnehage full av små og store venner!!

Snekkerprosjektet er morsommere når det deles med gode kompiser!

Å så er det jeg som er æljen.

Det flyr to gjess over den røde barnehagen på Tjura. De gakker og gakker der de flyr. Der de titter ned, men der er ingen barn ute ennå. Det de ikke vet er at vi maurene driver å kle på oss, for vi skal på tur til Beritskogen.

En etter en blir vi ferdig med å sette på oss gummibukser og støvler, regnvotter og dresser som de voksne håper er noen lunne vanntette – vi kan se den lille ”bekken”, med smeltevann som renner gjennom sandkassa, i fra vinduet i garderoben. Så er vi klare til å gå på tur – de gule vestene er på og vi stiller opp to og to på rekke ved porten.

Her var det ingen hjemme

Da vi kommer til Beritskogen vår finner vi ei maurtue mellom granene, men der er det ingen maurer. Vi titter på alle kanter, ja noen drister seg helt inntil maurtua og titter inn i hullene, men ingen maur. Hallo!!, ingen svarer.  Hvor kan de være??Kanskje de har dratt en tur på hytta??

Elgokser i farta

Der falt elgen, før elgjegeren fikk panget...

Snart er leken i gang for alle mann, vi finner en stor stein vi kan klatre på, den er ei fin sjørøverskute. Noen av oss finner store brune runde kuler mellom kvistenen i skogen, det er eglen som har vært der å bæsja masse… Og da er leken i gang, vi leker elger og elgjegere. De store elgoksene har flotte kvisthorn og noen av oss har en og annen panger også. Men vi rekker da ikke å ”pange” på elgen, for de som er elgokser er bevist sin rolle, og detter over ende rett som det er. Og de blir liggende stille ”leeenge” også spretter de opp og er elgokser igjen. 

 

Denne rota var fin  å grave i...

Og slik går lekestunden i skogen, helt til noen finer ei lita rot, der er det masse fin jord som vi kan grave litt i. Spennende å grave fram røtter og kongler. Litt lenger inne i skogen har tre barn funnet seg en liten haug å leke på. Kanskje bjørnen sover der?? Nei, det finnes jo ingen dør!! Men det er en skikkelig fin lekehaug i alle fall.

Stille stund i skogen

Men så sa de voksne at vi skulle gå tilbake til barnehagen og spise lunsj i Grillhytta - og gjett om vi kjente at vi egentlig var veldig sultne!! Full fart tilbake!!!

Snøen smeltet, kom tilbake og smeltet igjen...

Snøen smeltet, kom tilbake og smeltet igjen... og lager masse herlig våt sand i sandkassa vår! Og er vi riktig heldig så finner vi ett og annet "vasshæl" også. Da kan vi lage herlige sølekaker, bygge høye sandslott, flotte veier og bekker i sanden. Vi blir både våte og klinete på dressene våre - men vi er så heldige å ha påpasselige voksne slik at vi får skiftet innimellom, når vi (eller de voksne) synes det blir for vått og kaldt.

Det er moro med våt sand, den er så fin å lage noe av...

Og skulle det bli "for mye vann" så har vi båt - bare så dumt at
det er boret hull i bunnen av den...(da renner jo vannet ut...)

Stilig med smoothie-bart

Frukt og bær er godt i den formen det har det 

- men smaker enda bedre når vi lager Smoothie av det!!

Det er ikke så ofte vi har smoothie i barnehagen - alt for sjelden egentlig - men når vi har det smaker det SÅ GODT!! Da tar vi gjerne en pause fra leke, samler oss rundt et bord og koser oss med et glass eller to med smoothie og koselig prat med små og store venner.

Kos med smoothie og gode venner

Kan jeg være så snill å få litt til??

... vi håper på flere slike pauser med flytende frukt utover våren, det er jo bare litt frukt, bær og juice oppi den maskinen som durer og går fort rundt, også vips!! Et velsmakende mellommåltid.... 

Er det de som ikke liker at det blåser kaldt??

Vi seniorene tok turen opp til Gapahuken på torsdagens seniordag.
Der er det en stund siden vi har vært. Fortsatt en del snø, men helt ypperlige forhold å skli i bakken på. Trengte ikke akebrett eller noe, det gikk like greit på rompa.

Det var litt slitsomt å komme seg dit i dag da. For de voksne sa at vi skulle ta med oss et lite og et litt større vedtre på turen opp, for vi skule grille pølser på bålet. Noe av oss hadde tatt litt for store vedtre, men fikk heldigvis byttet det ut med noen  mindre de voksne hadde tatt med i en pose (de hadde vist sett hva vi plukket med oss). Men uansett måtte vi ha flere pauser på turen opp....Man får vondt både her og der av å bære ved altså.

Knekke istapper er SÅÅÅ gøy

Men vi var ikke så slitne da vi kom opp da, da gikk leken for fult! Etter pølsegrilling og enda mer lek gikk vi til et nytt sted - der hadde vi aldri vært før... Spennende. Og der var det en diger stein som det kom istapper ut fra - digre istapper!! De måtte vi selvsagt knekke - ikke noe er mer morsomt enn å knekke istappene, da er vi sterke da.

Steinen passet også ypperlig til å hoppe ned ifra, og vi kunne hoppe
laaaangt - sånn på senior-gutters vis

Før vi gikk tilbake til barnehagen snakket vi litt om fugler, og nå kjenner vi igjen både blåmeis og kjøttmeis - men hvis vi ikke kan det, kan flere av oss lese de bokstavene som står på arkene - så da kan vi lese oss til svaret :-) Også spurte de voksne om vi viste hva en trekkfugl var - og holdt opp ei bok om trekkfugler. Vi kunne lese det å vi: "T-RRR-E-K-F-UUUU-G-L-E-RRR" Flinke?? Det synes vi, vi blir så stolte når vi klarer å lese nye ord.

Men det var det det med de trekkfuglene, og vi har hørt at noen av de voksne sier at det trekker litt kaldt, når det blåser ute så kanskje det er de fuglene som ikke liker at det blåser kaldt?? Er det en trekkfugl? De voksne smilte og sa at det var jo egentlig riktig. "Men hva gjør de fuglene som ikke liker at det er snø og vinter her i Norge da??" spurte de. Og da viste vi svaret!! Det er jo de fuglene som flyr til syden når det er vinter og kommer hit på våren; det er svart trost, linerle, bokfink og traner - det er noen vi har hørt om før. Og det er litt festlig med de trekkfuglene, for de kan liksom snakke litt de, hvis vi lytter og later som litt. Bokfinken sier "nå må du komme hjem med en eneste gang" og gulspurven den blir så glad for at det er vår at den teller til sju!

Og vi, vi gledet oss til kunstutstillingen som skulle være etter turen, da skule vi vise fram kunstverkene våre!

Sjampis og kunst

Selvsagt skulle vi servere sjampis når vi hadde kunstutstilling i dag.

Her er sjampisen klar (det smakte som eplebrus...)

Det hører med har vi hørt de voksne si, og så måtte vi ha noe å spise. Men det skulle vist heller ikke være sånn stort og masse - men vi er så glade i frukt - og melon er godt! Se så fint det ser ut.

Men det aller fineste hadde vi laget selv!!

Sammen har vi barna på Knerten og Gråbein produsert den siste måneden.

Vi har blandet farger og materialer

 Vi har malt med både hender og pensler. 

Vi har krydret med perler og konfetti, vi har klippet og limt oss selv - i papp altså - 

og vi har forvandlet den kjedeligste dorull til .... ja nettopp ET KUNSTVERK!

Derfor hadde vi kunstutstilling i dag

Pengene vi fikk inn på salget av kunstverkene våre de skal vi bruke til å glede andre barn.

Barn som kanskje ikke har det så lett, som trenger en liten oppmuntring. 

Vi blogger mer om det når vi har bestemt hva vi skal gjøre.

Opp og ned og opp og ned igjen...

Et sted i den store vide Sagerudskogen, onsdag formiddag:

Tre barn ligger på magen... har de falt?? Er de slitne?? Har de funnet noe rart??

... nei da, de sniker seg til en smakebit av den siste rest av snøen

Det var ikke så populært blandt de voksne - så da slo de følge med gjengene som skulle leke på trerota.

Litt lenger borte i skogen kan vi observere to gutter

De to guttene enser ingen andre enn seg selv og sin lek. De er travelt opptatt av å utforske skogen, opp på ei tue, ned igjen på den andre siden, over en stein, opp på en stubbe, ned igjen på den andre  siden av stubben. Slik holder de på ganske så lenge - de snakker litt sammen, men fra der jeg står er det umulig å høre hva samtalen går ut på - jeg tør ikke å gå for nærme, jeg er redd jeg skal avbryte denne fine stunden de har sammen. men de smiler og ler innimellom - så de har det fint sammen.

Opp på tua...

... her var det noe spennende å studere.

 Litt lenger borte sitter to jenter sammen, de også dypt konsentert med sin samtale og lek 

 Disse fire barna har funnet sin stille stund i skogen, dypt konsenterete i leken med en god venn og lar seg ikke forstyrre av en litt mer høylytt gjeng borte på ei trerot som er alt fra buss til hest og Den sorte dame.
De to guttene prøvde først å få en plass på rota, men de var for seint ute og fant heller hverandre og sin lek enn å måtte innta ventesteinen like ved.

Hiv o hoi.... brum-brum .... knegg-knegg... ei rot kan være så mye....

Snart avsluttes leken på trerota og de ulike gruppene med barn samles for ei fellesjakt på spor og bæsj - ja de kan til og med se rød mose (rød grantorvmose) og det kan jo være en elg som er skadeskutt... fram  med  "pangere" og ut å lete...

"Jaktlaget" klar  for elgjakt...

HEI!! Se her!!!! Hvem har bæsja (i dag igjen...)

Ungene strømmer til fra alle kanter, de har da funnet et sikkert bevis på at det har vært elg i skogen

De leker en stund til, beina blir sliten og magene sultne - og vi tusler glade og fornøyde tilbake i barnehagen - både små og store. Inni skogen kan vi høre kjøttmeisen synge sine velkjente "ti-ti-tu", i sjøen litt lenger ned på Tjura holder traner og svaner vårkonsert og et fly lager fartsstiper på den blå himmelen over oss.