tirsdag 29. oktober 2013

Elglokk, knivregler og spikking

I dag har Rompetrollene vært på tur til Gråbeinskogen, og der har det jammen blitt litt vann i bekken! Da er det så fint å hoppe over fra side til side - også prøver vi å ikke plumpe. Men det går fint å plumpe også, for det er bare en bite liten fin bekk, som det renner bite lite granne vann i. Noen steder ligger det noen pinner der vannet skal renne, og da blir det en liten dam der, og en lite fin "foss". Da blir det hvit på vannet. Er det is mon tro?? Vi pirker borti det med en pinne, men det er ikke hardt, neida ikke hardt i det hele tatt med det er mykt, så da er det sikkert det de voksne kaller for skum.

Det som er litt rart med den bekken er at det er lite vann i den, men så er det plutselig da vi løper og snubler ved siden av den der som det er mose, så oppdager vi at inni mosen - DER er det vann - sånn bløtt kaldt vann - det er så rart altså....

Vi har husket på tarzanhuska, balansert på balansetauene og vi har lekt elgjakt. To er "jegere" og sitter på post, like ved barhytta,også kommer "elgoksene" (med hanskehorn) gående på rekke og rad ut av buskasen også "bang bang" og der var elgen i bakken og ligger der mellom buskene og venter på at jegerne skal komme bort og titte på fangsten. Også er det på`n igjen, men nå er det andre jegere og andre elgokser. En av guttene kunne fortelle at han hadde sin egen elgpost i en stor skog. Og der kunne han sitte stille lenge og vente på at elgen skulle komme. Om det tok for lang tid kunne han bare sette begge hendene foran munnen og lage sånn elglokk - og om elgen hørte det så kom den - hvis ikke så måtte man bare vente en stund til og prøve å lokke så høyt at elgene hørte det.

Vi så også på bilde av beveren som henger på gjerdet, vi husker godt at vi var å så på beverdemningen den hadde laget i Tjuraåa. Men i bekken i Gråbeinskogen er det ingen beverdeming.

Vi spikker selvsagt fra oss....
 Vi hadde med spikkekniver i dag, men før vi brukte de så måtte vi lære oss noen enkel knivregler. Og alle viste at man ikke skal gå med kniven i hånda. Da må den ligge i slira, det er nesten som om kniven har en sovepose den kan ligge i når den ikke spikker. Vi spikket ifra oss, slik at det ikke bel noen kutt i fingeren og når vi kuttet på noen av spikkepinnene så kom det fram lilla og rødt mønster i treet - det var litt rart. De voksne sa at det var fordi pinnen hadde ligget i skogen og blitt våte og tørre også våte igjen - rart egentlig.

Viktig med full konsentrasjon og godt grep om både pinne og kniv
- her blir det etterhvert en spiss på pinnen.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar