Litteraturfestival - når Gruebarnehagene har felles lesestund - mange ganger

Det er morgen og ute duskregner det, men det brenner allerede på bålet i Grillhytte ved den røde barnehagen på Tjura. Den voksne har fyrt opp og en annen voksne har tent gresskarlykten på trappa - det er en trivelig måte å bli ønsket velkommen til barnehagen på. Grillhytta skal brukes til første stopp på dagens Litteraturfestivalprogram - høytlesning med ei dame som heter Gudbjørg.

Inne venter Seniorene spent på at den svarte bussen skal komme, for da kommer det flere skolestartere til barnehagen vår og Litteraturfestivalen kan starte for vår del. Maurene og Rompetrollene kler på seg og skal være ute til de skal inn igjen og spise lunsj - for det blir ikke plass til alle skolestarterne i Grillhytta, så da må en gruppe være inne og den andre være i grillhytta - for så å bytte på.

Omsider kommer bussen, vi lurte egentlig på hvor lang tid det liksom var til den kom, og ut myldrer det spente barn og voksne. Noen går inn i barnehagen og andre går i grillhytta. Inne lekes det, og de besøkende barna synes det er mye spennende i barnehagen vår, og vi synes det er spennende med besøk!

Fyr på bålet, vi er klare til å høre og Gudbjørg til å lese

I Grillhytta er Gudbjørg på plass og hun leser to bøker for oss. En om Langbein og tryllefisken og en annen en om Pingvinen Pongo - som er en frysepinn. Boka om Langbein handler om at selv om man av og til skulle ønske at man hadde det litt annerledes, var konge eller bonde eller noe slik. Men når alt kommer til alt, så er det beste å være fornøyd med seg selv og slik enn har det for det er ikke altid like stas å være noe annet enn det man er erfarer Lanbein - som har det aller best når han får være fisker etter å ha prøvd mye annet fint og flott. Den siste boka har flere av oss lest før -så da kunne vi hjelpe Gudbjørg å fortelle litt hva som skjedde med pingvinen som ikke liker snø og kulde - etter mye strev klarer han å reise ifra sydpolen og kommer til slutt fram til ei sydhavsøy der det er varmt og godt og vokser bananer på trærne.

Det er spennende å høre om Langbein

Endelig var det vår tur til å være med bussen - det å ake buss er liksom halve moroa det- og turen går nå til biblioteket. På bildet under kommer vi gående på rekke - to og to- klare for en ny lesestund.

Når du jobber på et bibliotek så må du gå på skole for å lære å jobbe med bøker, der lærer du iallefall å sette bøkene på riktig plass i hyllene for da finner vi de når vi leter etter dem. Også lærer du å låne bort bøker, ta imot de igjen når den som har lånt dem kommer tilbake og vil bytte den i en annen bok. Da du har gått på sånn bokskole så blir du bibliotekar. Og hun som er det på biblioteket vårt hun heter Trude.

Og hun hadde funnet en fin bok om en bjørn som hadde mistet hatten sin også gikk han til forskjellige dyr og spurte om de hadde sett hatten hans. Ingen hadde selvsagt sett den, men han fant den igjen - hos en hare som først sa at han ikke hadde tatt den, man den bare jugde - for den hadde tatt den...

Boka heter "Jeg vil ha tilbake hatten min".

Det er spennende med bjørnen som leter etter hatten sin.

 Etterpå fikk vi lov til å lese i hvilken bok vi ville, også skulle vi legge de på gulvet og bibliotekaren skulle sette de på plass i hylla, slik at vi kan finne de igjen en annen gang vi kommer.

Her leter vi etter Willy, det er spennende å se om vi finner han på
sånne "vrimle-bilder"

Ny tur med bussen og nå kom vi til Namnå og barnehagen der. Der spiste vi lunsj i gymsalen - der som flere av oss bruker å være på barnetrim. Etter mat fikk vi "trimmet" oss litt, for noe som er utrolig moro når det er sånn storet stort rom uten møbler det er å løpe! Da kan vi løpe fort fort, enda vi er inne! Moro.
Vi rakk en liten runde med "min kopp et lastet med" - vår egen variant av "mitt skip er lastet med" før det bel enda en lesestund. Denne gangen fikk vi høre om Oskar som liker å male, og som maler både dører og stolen han står på for å rekke opp mens pappaen hans sover.

Fulle av inntrykk og mange gode historier var det godt å sette seg på bussen og reise tilbake til barnehagen. Der ventet Smoothi og knekkebrød til æftasmat før det ble en aldri så liten historie om Albert Åberg før lek og henting.

Fiskewok ved Oasen

Sola varmet en høstkald åker og vi kunne se tåka stige opp fra åkeren når vi gikk bortover mot Oasen i dag på formiddagen. Vi, det er seniorene i den rød barnehagen på Tjura det!

Dagen hadde startet med frokost, bygging av lego, tegning og puslespill før det ble tid for ukas høydepunkt - seniorklubb inne på seniorrommet! Etterpå var det påkledning og vi var klare for en god dose med frisk luft og fysisk aktivitet!

Fyr på bålet og woken freser i panna

 Framme ved Oasen laget de voksne bål og satte igang med å lage mat - i dag sto det wok med laks på menyen - og det luktet iallefall godt. Vi barna vi fortsatte å bygge på hytten vår - "sinnasnekkeren" kom innom og klaget litt på  byggingen og det ble rettet på en stokk her og en kvist her.

Nå er det mat!!!

Snart ropte de voksne at nå var det mat og vi satte oss ned rundt bålet - et par av oss var oppom og tittet oppi wokpannen og var nå ikke helt sikre på om dette var noe vi likte...?

Ser det ikke godt ut?

 De voksne sa at vi fikk smake litt og se, og etter å ha fått en forklaring på gulerot, laks, brekkbønner, mais og paprika så gikk det ann å spise det. Andre igjen  kunne nok ønske at det var enda mer - for det smake rett og slett nydelig! Men mette ble vi alle mann og klare for enda mer lek.

Det er så spennende å leke ved den store hoppesteinen. Der er det busker vi kan ha hytte "under", mose vi kan bygge med og steinen, ja den har et "ror" og kan antagelig seile - helt til Amerika! Vi kravlet og gravde og sklei ned fra steinen på rompa og hadde det bare helt herlig! Svarte fra topp til tå, og på både neser og hender, glade og fornøyde ruslet vi nedover til barnehagen og rakk akkuratt å leke litt før det var æftasmat!

Elglokk, knivregler og spikking

I dag har Rompetrollene vært på tur til Gråbeinskogen, og der har det jammen blitt litt vann i bekken! Da er det så fint å hoppe over fra side til side - også prøver vi å ikke plumpe. Men det går fint å plumpe også, for det er bare en bite liten fin bekk, som det renner bite lite granne vann i. Noen steder ligger det noen pinner der vannet skal renne, og da blir det en liten dam der, og en lite fin "foss". Da blir det hvit på vannet. Er det is mon tro?? Vi pirker borti det med en pinne, men det er ikke hardt, neida ikke hardt i det hele tatt med det er mykt, så da er det sikkert det de voksne kaller for skum.

Det som er litt rart med den bekken er at det er lite vann i den, men så er det plutselig da vi løper og snubler ved siden av den der som det er mose, så oppdager vi at inni mosen - DER er det vann - sånn bløtt kaldt vann - det er så rart altså....

Vi har husket på tarzanhuska, balansert på balansetauene og vi har lekt elgjakt. To er "jegere" og sitter på post, like ved barhytta,også kommer "elgoksene" (med hanskehorn) gående på rekke og rad ut av buskasen også "bang bang" og der var elgen i bakken og ligger der mellom buskene og venter på at jegerne skal komme bort og titte på fangsten. Også er det på`n igjen, men nå er det andre jegere og andre elgokser. En av guttene kunne fortelle at han hadde sin egen elgpost i en stor skog. Og der kunne han sitte stille lenge og vente på at elgen skulle komme. Om det tok for lang tid kunne han bare sette begge hendene foran munnen og lage sånn elglokk - og om elgen hørte det så kom den - hvis ikke så måtte man bare vente en stund til og prøve å lokke så høyt at elgene hørte det.

Vi så også på bilde av beveren som henger på gjerdet, vi husker godt at vi var å så på beverdemningen den hadde laget i Tjuraåa. Men i bekken i Gråbeinskogen er det ingen beverdeming.

Vi spikker selvsagt fra oss....

 Vi hadde med spikkekniver i dag, men før vi brukte de så måtte vi lære oss noen enkel knivregler. Og alle viste at man ikke skal gå med kniven i hånda. Da må den ligge i slira, det er nesten som om kniven har en sovepose den kan ligge i når den ikke spikker. Vi spikket ifra oss, slik at det ikke bel noen kutt i fingeren og når vi kuttet på noen av spikkepinnene så kom det fram lilla og rødt mønster i treet - det var litt rart. De voksne sa at det var fordi pinnen hadde ligget i skogen og blitt våte og tørre også våte igjen - rart egentlig.

Viktig med full konsentrasjon og godt grep om både pinne og kniv
- her blir det etterhvert en spiss på pinnen.

Trollkjærringer, kråkefot og ny gamme.

I dag har Seniorene og Rompetrollene vært på tur til Oasen. For i dag skulle vi sette opp gamma, det teltet som har kjørt fly helt i fra Kautokeino! Tenk det er langt langt oppe i landet vårt det, der som det bor samer. Vi har ventet lenge på gamma - og nå omsider er den på plass - det tar bare litt tid med fly og sånn, også har det vært elgjakt i skogen og da er vi på tur andre steder på Tjura.

Seniorene gikk først, og på veien stoppet de og plukket kråkefot, og det er ikke bare den lille grønne "halen" som stikker opp fra mosen som er en kråkefot - nei det er lange lange røtter med mange sånne "haler" på. Det er ganske så spennende å dra i de og se hvor langt bortover de vokser. Det finnes to forskjellige typer kråkefot - en sånn litt skarp og stikkete en (de voksne sier det er stri kråkefot) også en som er så myk, så myk og kiler når vi stryker den over kinnet ( den kaller de voksne for myk kråkefot) De ser også forskjellige ut. Kråkefoten skal vi bruke til å lage noe i formingen seinere i høst. (Ikke ble det tatt bilder heller, for vi var så opptatt av å dra kråkeføtter for å se hvor lange de kunne være!!)

Rompetrollene kom etter at vi seniorene hadde vært ved Oasen en stund. Da hadde vi seniorene lett etter Trollkjærringa og hulen hennes. Vi gjorde det for når vi stoppet opp ved den magiske bjørka i hagen til det røde huset så traff vi på hun som bor der i det røde huset - og vi husker godt at Trollkjærringa hadde bakt "tipperkake" til oss. Vi spurte henne om hun hadde sett Trollkjærringa i dag og da sa hun at den bodde i en hule inne i Oaseskogen vår! Så da måtte vi jo lete litt etter henne. Men vi fant henne ikke, så da startet vi å leke Sinnasnekker`n og bygde videre på hytta vår. "Og om arbeidsinnsatsen er dårlig, kommer Sinnasnekker`n til å bli sinna, så det er best vi jobber på!" ytret en av seniorene.

Det var yrende liv ved Oasen når 20 barn og 5 voksne bygger hytter og setter opp gamme, spiser mat og leker i skogen. Men all moro gjør at dagen går fort fort og etterhvert tok vi fatt på turen tilbake til barnehagen og æftasmaten.

Sånn immari arti regnværsdag

I går var det en sånn innmari arti regnværsdag! 

Det regnet masse og det var en fin fin bekk i sandkassa vår når vi kom ut på morgenen. Da fikk vi det travelt, og samarbeidet godt om utgravninger av bekken og flytting av vann.

Nederst på plenen ble det også mange fine vanndammer - noe var til å hoppe i...

Noen var til å lage sølekaker i eller å løpe fort fort igjennom....

Vi spiste lunsjen vår inne i grillhytta, det var godt å slappe av rundt bålet, og praten gikk livlig blandt gode venner. Maten gikk ned på rekordfart, vi blir skikkelig sultne av å våre ute i det herlige regnværet - dessuten er det veldig godt å få maten ferdig påsmurt - servert på fat - av og til.

Etter lunsj ga vi traktorene våre en aldri så liten gjørmevask - skulle tro de hadde kjørt på et skikkelig gjørmete jorde.... Og etterpå kjørte vi de til traktorvasken - og lykkelig er den som kan være med å spyle traktoren rein!

Gjørmevask først...

.... så blir traktoren spylt rein med vannslangen.
Og vi venter på tur, for alle må jo hjelpe til

Det spyles og spyles og reine  ble John Deere`n vår

Her er det viktig med godt samarbeid, slik at den blir skinnende rein -
også under panseret!

Så kunne de to traktorene kjøres reine og nyvasket inn i garasjen igjen.

Og det var ikke bare traktorene som trengte å bli spylt med vannslangen - hver og en av oss fikk regnbukser, votter og jakker spylt før vi gikk for å kle av oss. Og om du noen gang har lurt på hvordan det føles å bli spylt med vannslange, også har regnbuksa glidd opp bite lite granne slik at det er en ørliten glippe mellom regnbukse og cherrox  kan vi fortelle at  det er litt av en overraskelse "for det vannet som kom nedi cherroxen var jammen kaldt gitt!!" (sitat Rompetrollgutt).

Og det ble mye vått tøy med hjem i går, vi vet det - og sikkert litt sand og sånn også
- men fortvil ikke kjære foreldre - VI HADDE DET BARE SÅ INNMARI MORO!

Den er helt hæmlaga!

I dag har det luktet innmari godt inne i den røde barnehagen på Tjura - ja lukten har til og med sivet ut gjennom dører og luftelukter og laget en aldri så liten "ring" av deilig matlukt rundt barnehagen. For vi har måttet lufte litt av og til - for når man lager masse mat og er mange sammen - ja da blir det litt varmt!

Men det er en herlig varme, den gir oss følelsen av fellesskap, gode venner og hæmlaga mat. For i dag har vi nemlig hatt besøk av ei trivelig dame i fra Geitmyra matkultursenter for barn. Hun hadde med seg masse spennende matvarer og sammen skulle vi få lage varm lunsj. Seniorene og Rompetrollene skulle nemlig på matkurs! Det var ganske så kult, og tenk "jeg fikk til og med lov til å låne en egen kniv!!!" - 5 åringen stråler mot pappa som kommer å henter på ettermiddagen. Han var så stolt over egne bragder og bidrag til fellesskapet tidligere på dagen.

"Tenk, jeg fikk låne en kniv og bruke den
- en sånn "voksnekniv"!"

Og det ble kuttet i biter og i strimler - ispedd litt deling av kunnskap om hvor de forskjellige matvarene kommer fra, og vi har god kunnskap om både korn, melk, kjøtt og poteter.Alle disse grønnsakene vi kuttet opp skulle bli til en grønnsaksuppe - men ingen god suppe uten litt krydder. Og hva er mer naturlig enn å både lukte og å smake litt på krydderet, slik at man vet hva man putter oppi maten... "Og det er ikke farlig selv om pepperet brenner litt på tunga når du smaker på det!" 5 åringen titter den voksne dypt inn i øynene med en alvorlig mine (han har jo tross alt vært på matkurs og er "utlært" - iallefall akkurat nå) "Det betyr bare at pepper er litt sterkt det" avslutter han.

Stangselleri gir god smak på suppa

Ser det ikke godt ut?? Dette skal bli en nydelig grønnsaksuppe

Ikke noe å si på konsentrasjonen.

Et godt måltid avsluttes med fruktdessert
- som vi er med å lager her

Vi bakte også vårt eget knekkebrød.

Unge kokker er med på hele prosessen, også når det skal kokes.
Da er det fint å kunne ha en voksen ved siden av seg.

Oppi suppa skulle vi ha pasta - den skulle også være hæmlaga, og gjett hvem som laget den... Jepp, det gjorde vi - og det er så lett. Det er bare å ta hvetemel og egg også knar vi det sammen til en deig, også lager vi sånne små små tupper av det.

Melet må knas sammen med egget

Litt voksenhjelp er fint å få

Da blir det sånn deig som er litt seig

Også lager vi sånne små biter
som vi har oppi gryta med suppe

En innholdsrik formiddag har det vært og det ble ingen bilder av det ferdige produktet, for da var vi så opptatte av å spise den gode maten - man blir så sulten av å lage mat og kjenne den gode lukta. Og jammen ble det ikke igjen suppe slik at vi kunne kose oss med varm suppe etter noen timer i sandkassa i regnværet - og vann er gøy så litt blaute vart vi jo...

En av de voksne som ikke var med på kurset spiser suppe og uttrykker at hun synes den er veldig god, da kommer det kjapt fra en stolt 4 åring "Det er ikke så rart kanskje, for det er vi som har laget den, og den er helt hæmlaga!"

Den gær-digre beverdemningen!!

Noen av  oss barna som går i den røde barnehagen har denne mandagen vært ute å lekt i sandkassa på formiddagen - de voksne fyrte opp i grillhytta og det ble varmt og godt til vi skulle spise lunsjen vår der. Siden det er mandag var det matpakke og det er alltid spennende å se hva sidemannen har i matboksen sin og å stas å fortelle hva enn selv har på maten.

Bålkos i grillhytta

Etter mat skulle noen av oss gå på tur til Aina. Der hadde beveren vært og gnag på mange av trærne i hagen hennes og den hadde til og med laget en demning i åa. Vi gikk spente av sted, og hvis vi var litt mer stille enn vanlig, kunne vi se beveren da?? Ikke lett å være stille når man er så spent og vi tror kanskje beveren sover om dagen - det sier iallefall Aina...

På veien stoppet vi under ei stor bjørk med gule blader på greinene sine og masse på bakken under - det er så gøy å haste de høyt høyt opp, særlig sammen med gode venner.

Framme ved beverdemningen kunne vi se mange mange busker som lå på bakken, rundt stammen lå det digre flisre som beveren hadde gnag av treeet med lange lange tenner. Ja det var til og med en buske der helt uten bark - den hadde beveren spist opp all barken av. Vi kunne også se stier i gresset, de ble til når beveren gikk bortover med den lange flate halen sin slepende etter seg.

Men midt mellom bevergnagde busker og kvister fikk vi øye på noe rart - var det en stein som hang fast på en kvist?? Eller var det en rar rund sopp kanskje? Det hadde iallefall bølger på seg, slike som vi avog til kan finne i svømmebassenget i enkelte svømmehaller.

Men det var ingen av delen - men bølger hadde det. Det var nemlig et vepsebol - der inne bor alle vepsene når de ikke er ute å flyr og henter mat. Mon tro om det finnes sånn myggebol også, som alle myggene bor i når de ikke er ute å prøver å stikke oss...?? Superspennende var det iallefall!

Også kom vi til beverdemingen. Og der hadde han brukt mange sånne beverpinner og laget en stor dam midt i Tjuraåa, slik at det ble svømmebasseng på oversiden. Og mon tro om vi ikke kunne skimte beverne der langt langt borte, ja det er ikke godt å si. For vannet var like brunt som en bever... og vi, vi var nesten helt stille - nesten iallefall.

Se den gærdigre beverdemningen

Oj, det var mange kvister det....

Beveren og de kalde gradene hadde laget en fin
 isskulpur der midt ute i åa også!

Spennende med beverdam

What does the fox say?

..... Det vet vi ikke noe om, men vi på Knerten vet hvordan reven ser ut!:)

Vi har laget rev av blader som vi har funnet ute når vi har vært på tur!

 

Sånn gjorde vi det:

Vi hentet blader og la de i press i flere dager

Tar på lim på bladene!

Vi prøver og vi klarer jammen selv!

Passer på at bladet sitter ordentlig fast!

 

 

Maler bladet svart, så det blir nesa til reven

 

 

Limer på nesa

Limer på blader til ører

 

Hvilke øyner skal min rev ha?

 

Denne!

 

 

 



Vi skal tegne på værhår

 

 

Så tar vi på medium så bladet holder seg fint!

Slik ble resultatet!

 



 

 

 

 

Vi synes revene ble kjempe fine, alle på knerten, store og små!:)