Kanskje Mørrvits Mørrv er i Gråbeinskogen?

Spørsmålet kom fra en av barnehagens Maurer rundt lunsjbordet i dag. Vi skulle på tur over i Gråbeinskogen etter mat i dag og vi husker jo sist vi var der. Da hadde Maurits Maur gjemt seg på Fabelgreina si...
Men før vi gikk på maurjakt finn vi ny "bolig" i Gråbeinskogen. Vi har jo en flott granbarhytte der fra før og i dag fikk vi en lavvo. Det var skikkelig stas når vi omsider fikk komme inn i den. De voksne brukte laaaaaang tid på å sette den opp syntes vi. Men de voksne syntes det gikk raskt og greit de. Så nå kan vi annonsere med "Fritidsbolig med sentral beliggenhet, nær "badevann" (les plumpevann) til leie...."

Stas med lavvo i Gråbeinskogen

Nær beliggenhet til en egen plumpe-bekk.
Også i dag var det en som plumpet og fikk vann inni gummistøvelen

Egen buss- rett utenfor lavvo-døra.

Etter livat lek i lavvoen en stund kom vi på at vi skulle se om vi fant Maurits Maur i dag. Og det lureste stedet å lete etter han er jo i nærheten og oppå maurtuene i skogkanten. Der var det ikke så mange maur ute, så de liker ikke regn tror vi. Du skjønner, det kom et par regn skurer.... Og vi tror ikke vi så "Mørrvits" i dag heller, men broren hans var utpå å gikk på ei lita gran - han heter Mauruts tror vi, vi syntes iallefall at det var et fint navn. Vi sang Maurits sangen også men det hjalp ikke....

Mauruts ute på tur

Jeg tror jeg har en maur i støvelen....

I dag har vi hatt maurmylder i Gråbeinskogen av både små og store maur.
Maurene i barnehagen vår har vært på tur, og de har mildt sagt myldret rundt. Det var så godt å komme seg ut å løpe, og rope og bare tulle litt rundt faktisk. Og vi husket godt at vi hadde krokodille i bekken i Gråbeinskogen, og det var med en viss lettelse at vi fant ut at det ikke var vann i krokodilleelva.
Men vi lekte brannmenn i granbarhytta, plasket litt i en dam, vi balanserte på den gule lina- den gynger forresten veldig når vi gynger med beina og det kiler litt i magen- og vi kjørte buss på busstokken.

Kom, vi går til de store maurtuene!!

Så gikk vi på maurjakt, og snart fant vi mange mange som myldret rundt i de to store maurtuene. De bygger maurtue var det en gutt som sa. Og se her!! Her er det noen mørrver som balanserer på en stokk sa en av jentene.

Se her! Mørrvene balanserer på stokken her.
De var jammen flinke til å holde balansen

Oj jeg fikk maur på pinnen min jeg ropte en gutt plutselig.... Men helt konfortable med at mauren bare tar seg til rette var ikke guttene. Hverken han med pinnen eller han som sto ved siden av. Best å holde de litt på avstand... Men etterhvert så turte vi faktisk å studere de litt mer nærmere, noen av oss satte oss like godt ned ved siden av tua vi. DA så vi godt da.

Oj, her er det en og her er det enda en.
DU, du har mørrver på den gule vesten din å du...

Se her, her drikker de bjørkesaft.

Også krangler de vist litt....kanskje de ikke vil dele. Men da må mamma`n deres si at de må dele! For det gjør mørrver, de deler.

Se på alle de inngangene - hvordan finner de riktig vei mon tro??

Vi kunne ha sittet der nesten resten av dagen noen av oss. Det var så spennende å bare se de balansere, bære på ting og snakke sammen med følehorene. Også tisser de vist masse hele tiden og det luker surt. De tisset på hånda til en av de voksne også, da den holdt den over maurtua og da ble det luktende surt av den også. Det hadde ikke vi lyst til å prøve...

Etter en stund med maurstudie hadde vi samlingstund ved bålplassen. De voksne hadde funnet ei grein og der bodde det vist en maur som heter Maurits, men han var vist litt sjenert.Og enda vi hvisket kom han ikke fram. Vi sang en sang om han, om at han var glad i å sitte og hvile på greina si. Vi fikk vite at mauren snakker med følehorene sine og at den tisser på oss for å skremme oss. Også sang vi en sang om to glade arbeidsmaur som  likte å danse sammen og refrenget handlet om at det var maur alle steder ute i naturen og kanskje litt maur i hele meg også. Og da vi kjente etter kunne vi kanskje ane at det var litt maur både her og der, det kjentes ut som om det kravlet maur inni dressen vår eller iallefall i støvelen... og plutselig når vi sang Mauritsangen en gang til så kom Maurits kravlende oppover en gul vest!

Vi snakket også om beveren og hvordan den gnager på trær langs Tjuraåa. Vi så på bilder i ei bok, for nå er det så mye vann i åa at vi ikke kan gå på beversafari. Men litt seinere på våren skal vi ut på tur langs åa!

Sekkepipemann, raketter, musefellebiler....

I dag har vi som er seniorer i barnehagen besøkt oppfinnermessa i Gruehallen. Og gjett om vi har gledet oss!!!

Ja du trenger sikkert ikke lure så masse på det, for det skjønner du sikkert at vi synes er spennende. Vi dro av gårde fra barnehagen, og det kilte litt i magen da vi reiste avgårde.

Fremme i hallen ble vi liksom bare stående oppe på tribunen og titte - SÅ MANGE BARN!!! Det kryr alle steder jo....

Her var det jammen mange folk

Først var det av Oppfinnermessa, og da kom det en mann gående inn i hallen, og han spilte på sekkepipe. Det syntes vi var utrolig spennende, og han ville at vi skulle klappe takten mens han gikk rundt og spilte. Så var det noen menn som skulle snakke, og det var kanskje ikke like spennende, men vi var stille vi og hørte på... Så kom det en mann i hvit frakk, og han skulle lage en slags rakett og hadde noe i som gjorde at det kom røyk opp fra en tønne (flytende nitrogen), og da han hadde varmt vann oppi dette så kom det ei stor røyksky opp - helt sånn "poff" liksom. DET var kult!

Etterpå så gikk vi litt rundt å tittet på alt de fine og noe litt rart, men smart som mange av skoleelevene hadde funnet opp. Det var biler, Knerten og Karoline i forskjellige utforminger, klær, smykker, fotballspill og sparegriser... ja alt mulig rart kunne vi se.

I år skulle vi få lov til å delta i en av konkurransene også, og det syntes både vi og de voksne i barnehage var fint.Vi skulle lage vår egen Knerten av tre, og da laget vi og noen av de andre barna på Gråbein fine Knertenbilder sammen. Det var litt fint, for da kunne vi bruke av ting vi fant i skogen, og vi kunne gjøre noe sammen. De ble skikkelig fine altså, og det var spennende å se de utstilt på messa.

Her er Knertenbildene våre utstilt

Uten mat og drikke er det ingen som duger, og vi fant oss en fin plass på tribunen og spiste mat og koste oss. Stadig vekk var det noe spennende som skjedde, og mannen med den hvite frakken (fra Insperia) kom på scenen igjen. Nå skulle han vise oss noen naturfagekspriment til. Han hadde forskjellig gass i noen ballonger, og en hadde han masse i, og den svevet høyt oppe. Han hadde en kjempefyrstikk og tente på den og det smalt skikkelig og det kom flammer også... GØY. 

Ei jente fikk komme opp på scenen og hjelpe han. Hun hadde vann på hånden sin før han hadde skum, som inneholdt "prompegass" på hånden hennes. Så tente han på og det brant oppover fra hånden til jenta. Det så litt skummelt og kjempekult ut. Og heldigvis fikk ikke hun vondt i hånda da.

Helt til slutt hadde han mange, mange, mange plastballer oppi ei stor tønne. De skulle han få til å fly i lufta sa han. Oppi tønna hadde han en flaske som inneholdt litt vann og litt flytende nitrogen med korken skrudd igjen på. Også var det bare å vente, for det skulle komme et stort smell sa han... og vi ventet og ventet og ventet også plutselig så smalt det skikkelig - og vi skvatt gær fælt! Og ballene fløy opp i lufta og falt ned igjen utover alle steder. DET var KULT!!

Her flyr ballene opp i lufta, og vi skvatt så bildet ble skikkelig utydelig...

Etterpå var vi en tur ute å så på brusflaske-rakett oppskyting. Det var spennende en stund, men det var mange som hadde laget slik rakett. Noen fløy kort og noen fløy langt.

Det siste vi skulle gjøre var å se film. Vi var inni et slags telt som så ut som en stor blå ball. Det var et slags planetarium sa de voksne. Der så vi en film oppi taket som handlet om verdensrommet, og det var nesten som om vi kjørte romskip og gikk på månen. Mens vi var inni der, startet premieutdelingen og vi gikk glipp av at vi fikk 3. plass i Knertenkonkurransen. Men det finnes alltid snille og omtenksomme mennesker som både ordner med premien våres og som sier ifra til oss. Og det var utrolig stas å komme tilbake i barnehagen og vise fram flotte perleøgler som vi hadde vunnet. Vi løp ned til de andre i sandkassen og viste de frem premien - for dette var noe vi hadde gjort sammen- og samarbeid gir alltid en god følelse!

Stolte seniorer viser fram sitt Knerten bilde og premiene

En herlig, spennende og innholdsrik dag har vi hatt. Både små og store. Og de store vil også si at barna har vært eksemplariske igjen! Det er ingen sak å reise på tur med barn som følger så godt med og som holder sammen og venter på hverandre uten mas og kjas...

Bank, bank det var noe som traff meg...

Rompetrollene var på skogstur for en tid tilbake og der fant vi masse fine pinner, bark,kongler av furu og or, lav og lyng. Og av disse har vi laget bilde av Knerten og hans pinne i livet, Karoline.

Moro å kunne bruke litt av skogen til å lage bilder. Og det er en fin måte å oppdage, undre og lære på. Dette er våre bidrag til årets oppfinnermesse i Gruehallen

Og flere av oss kan også sangen "Pinnen i mitt liv" for den synger vi sammen i musikkbarnehagen.

Bank, bank det var noe som traff meg..

Pinnen i mitt liv-sier Knerten

Så mye SNØ

Store variasjoner fra dag til dag!

Noen av de voksne synes det er litt unødvendig med snø nå, men ungene, de deler ikke denne oppfatningen.

En gleder seg til å lage snøkjerring, en skal base i bare trusa og atter en skal kaste snøballer på veggen for nå er snøen "kramn". Så tidlig på morgenen gleder ungene seg til å leke i snøen - det må vi jo bare dele med de, mens vi kanskje tenker at det er jo akkurat en måned til 17. mai.....

Mandag = turdag

Mandag er turdag i barnehagen vår og i dag intet unntak!

Noen av oss barna på Gråbein, og selvsagt noen voksne, gikk tidlig ut på tur. Vii gikk oppover mot Tysjøen. Vi gikk to og to sammen og holdt hverandre i hånda, også øvde vi på å gå på riktig side av veien. Det er viktig å kunne det, for da blir det mye enklere både for oss som går og de som kjører bil å ferdes langs veien.

Litt oppi veien fant vi en sti som vi fulgte litt, og der fant vi jammen en kjempefin plass å raste på. Vi lekte litt, men så kjente vi at magene våre ville ha mat og vi fant fram matpakkene våre. Uten mat og drikke duger heltene ikke som kjent. Etter å ha sittet stille en stund, ble vi litt kalde, så da var det på tide å røre litt på seg igjen. Vi gikk på oppdagelsesferd på nye stier og fant både skjeggete busker, maur og elgebæsj. Og plutselig var vi ved enda en fin plass - og dit skal vi neste gang vi skal på tur oppover veien her.

Den andre gruppa med barn og voksne ifra Gråbein lekte inne til matpakka var spist i dag. Så gikk vi på skogstur til "den åpne plassen". Der lekte vi på steinskuta vår- den er en strålende Sorte Dame hver gang! Vi lekte gjemsel og hadde konglekonkurranse - hvem kaster lengst i barnehage vår??

På turen hjem var det noen av oss som "gikk oss fast" i gjørma. Det har regnet litt i det siste og blitt litt bløtt og klinete enkelte steder- men  pytt pytt, alle mann kom seg velberget til barnehagen, så da er det jo ingen sak liksom :-)

Tur er alltid GØY!!
Dette er ikke i dag, men en annen gang vi gikk oppover mot Tysjøen

Og noen av seniorer har vært en liten tur og tittet litt nærmere på skolen - og vi gleder oss skikkelig mye til torsdag, for da er det første dagen vi skal besøke skolen og treffe fadderne våre!!

Babyer gråter ikke inni magen, men klekkes det egg der?

Det er ettermiddag og ungene samler seg rundt bordene ute for å spise æftasmat. Praten går livlig rundt bordet om forskjellige ting. Hva de skal leke etterpå, om sidemannen vil være med å huske etter mat og hva de skal spise nå.
Det å gå på Gråbein gjør at noen av de minste føler seg ekstra store, særlig når det på nabobordet sitter barn fra Knerten. Ja noen av dem sitter ikke ved bordet heller, de har akkurat våknet og sitter blide og fornøyde i vognene sine, klare for en matbit og noe å drikke.

Praten går mellom noen maurjenter, de snakker om at disse barna som sitter i vognene nesten er som babyer, for de går jo ikke selv, ikke akkurat nå iallefall. Da sier en av dem "og det gjør ikke babyen som ligger i magen heller, de kan ikke gå de heller. Ikke inni magen eller når de kommer ut heller." Den andre jenta nikker og tygger på brødskiva si mens hun sier "m-m".

Da bryter en av seniorguttene på den andre siden av bordet inn i samtalen. Han har nok undret seg en del over dette hvordan barn blir til og fått noen svar han gjerne vil dele med disse jentene.
"Inni magen så er det egg som kommer fram, og de må ligge å modne litt de før de klekkes ut. Og da blir det babyer som kommer ut av magen!" Jentene ser på gutten, før den ene utbryter litt strengt. "Det er ikke egg inni mager da. Fra magen kommer det ikke egg. Det er fugler og høner og sånn det kommer egg ut av!" Så snur hun seg mot sidemann igjen og sier "Og inni magen gråter ikke babyene heller. Det er litt rart..."

"Oj, sjekk den kule traktoren der a!!"

" Å den var jammen stor, og helt rød.... Å sjekk der a den har mykt sete også, ja det er sikkert mykt å sitte på!! Også har "sjettinger" også." Utsagnene kommer fra seniorguttene på skogstur i dag. Vi gikk bortover en gammel kjerreveg i skogen, og oppå en liten bakketopp sto denne flotte traktoren av en Massey Ferguson.

Rød traktor!!

Men før vi traff på traktoren og tømmerhoggeren i skogen så var vi på tur langs åa. Og der så vi at beveren hadde gnagd ned mange busker. Det var spennende å se på, og litt ekkelt å ta på. Han har så stooore framtenner, og med de ganger han store fliser av bjørkene langs ås. Helt til de detter ned.... Vi så ingen bevere, og heller ingen beverspor. Men vi så i ei dyrebok, og der var det mange flotte og spennende bilder av beveren. Og han ser ganske snill ut på bilder altså, vi tror ikke den er så farlig akkurat. Men han har litt rar og flat hale, og vi lurer litt på om det er tungt å dra den etter seg.... Siden den lager spor liksom, da må den jo være litt tung.... eller??

Se på de store flisene beveren lager

Og mens vi satt å så i boka, så kom vi på at vi hadde lest en bok en gang om en bever som het Bjarne, og han gnagde på et så tykt tre som han til slutt får i hodet. Etter dette blir han helt grønn av kvalme bare han tenker på å gnage på et tre og han orket han ikke å prøve en gang. Og det var litt dumt gjort av han, for da begynte framtennene hans å vokse ut av munnen, og til slutt fikk han kjempedigre tenner.... den boka må vi nok lese igjen snart, for den var morsom.

http://www.gyldendal.no/Barn-og-ungdom/3-6-aar/Bjarnes-tenner

Etter "beversafari" og lek var det tid for å spise hamburgere- det smakte godt. For vi blir skikkelig sultne vi når vi er på tur- nesten slik at vi "sulter nesten ihjel" mens vi venter på at det skal bli lunsjtid. Etter mat var det igjen tid for å leke litt mer, og vi lekte grønt lys og gjemsel. Også gikk vi i skogen og så den fine traktoren. Vi gikk nemlig en hemlig sti tilbake til barnehagen, mye opp og ned og vannpytter var det der. Og vi måtte ballansere over en liten bekk på to små stokker - og det gikk så godt som bra.... dvs bare litt plump...Og litt er ikke mye da....

Grønt lys er morsomt

Maur, maur, maur, maur!!!!!

MAUR!!!!!

Ropene jomet i Sagerudskogen i dag, etterfulgt av frydefulle hvin og fnis og ett og annet "æsj, det lukter surt jo".

"Ååå, jeg kan se en MAUR!!"

Rompetrollene har utforsket mauertuene i dag, og kan konstantere at 3 av 3 lå på sør siden av treene de var bygget mot. De frydefulle hvinene og fnisingen skyldes at de har tatt motet til seg og latt maurene vandre litt rundt på fingerene sine. Det var med skrekkblandet fryd de så at en av jentene tok av seg votten og ville at mauren som nettopp hadde kravlet rundt på votten hennes kunne gå litt på fingeren. Og når de først så at det faktisk gikk bra ville de andre prøve også. Og det kilte minst like mye når sidemann hadde den på fingeren som når de selv hadde den vandrende opp og ned fingeren, skal vi dømme etter fnisingen og latteren.... En herlig opplevelse. "Æsj" kom når maurene hadde pisset på fingeren, det lukter jo litt surt.

Stas å bli litt tøffere, først maur på votten også maur på fingeren

Denne edderkoppen var ikke god å se, den hadde kamuflert seg
og hadde samme farge som barken på furua.

Om vi starter fortellingen litt tidligere på formiddagen, så var det kart og kompass som sto på programmet. Vi lærte oss noen enkel karttegn og fant igjen barnehagen på kartet. Så bar det ut i felten for å finne igjen flere ting på kartet over Tjura og deler av Sagerudskogen. Vi fant veien, som er en svart strek på kartet, den som går over Tjuraåa, som bukter seg som en tjukk blå strek nedover kartet. Vi tittet på kompasset og kunne se at den røde pila pekte mot nord, og det var her vi startet å snakke om maurtuene og hvor de ligger. Vi ser at de maurtuene som ligger der som sola kommer lett til, der er det mye mer liv i maurene enn de som ligger i skyggen. Det er fordi maurene liker at det er varm det. Og det at de tisser på fingrene våre, det er nok fordi de er litt redde det...

"Emmmm, vi er ett eller annet sted her"

Vi er her.

Etter både kart- og maurstudier ventet lek. Og vi lekte og oppdaget litt om hverandre. "Grotter" vi fant var spennende å utforske, og elgen har også vært på ferde i skogen og lagt igjen det de voksne kaller for visitkort(??) - vi kaller det bæsj vi!

Aldri dumt med pannekaker til lunsj....

Så var det tid for lunsj, det kunne vi kjenne på magene våre. Og i dag hadde de voksne laget pannekakerøre, for vi skulle steike pannekaker på bålet i grillhytta. Og DET smakte aldeles nydelig!!!

PS! Det har også "begynt" noen nye i barnehagen også.... vi har nemlig fått oss pinnedyr. De bor foreløpig i et terrarium oppe på skapet på Gråbein. Noen av barna har fått hilse på dem, og flere vil få masse tid til å studere disse gyngende og vandrende pinnene... Det er rett og slett ganske så spennende!!

Uten mat og drikke duger pinnedyret ikke ..... også har de fått pinner til
å klatre på, for det liker de!

Toddlerdag i gruehallen 11.04.12

I dag har 2009 barna fra Solungen, Gromungen og Tjura vært i Gruehallen og lekt. Det var funnet frem matter, baller og rokkeringer. Det var gøy å løpe fritt rundt, etter baller eller rokkeringer. Barna var litt sjenerte i begynnelsen, men ble fort varme i trøya:-)

Det var gøy å leke fengsel i målet.

Full aktivitet

Her stupes det kråke

Skal jeg fange han???

Vi blir tørste av all løpinga

Fotball er gøy. 

Viktig å trene pasninger

Måååål!!!

Vi spiste matpakka vår før vi reiste tilbake til barnehagen.

Vi hadde en koselig tur med masse aktivitet. Tilbake i barnehagen ventet smokker og vogner:)

Granbar-brannstasjon

"Bæ-bu, bæ-bu, bæ-bu,bæ-bu,bæ-bu,bæ-bu,bæ-bu....." sirenene låter i Gråbeinskogen og ungene løper rundt omkring. De har sin egen brannstasjon i den nye granbarhytta og løper på rekke til og fra bålplassen, "bussen" og en og annen "småbrann" mellom buskeleggene og slokker med sine brannmannstaver. Noen gutter er av og på leken, alt ettersom hva de finner av interesse i skogen.

Granbar-brannstasjon

Litt lenger inn er noen gutter opptatt av å kaste grankongler i en vannpytt. Det er elgbæsj kan de fortelle, og den må vaskes og plaskes rundt omkring i vannpytten. En av brannmennene kommer forbi og stopper opp og står der med sin lange brannmannstokk og gynger fram og tilbake, egentlig mest i veien for de ivrige elgbæsjvaskerne. Noe han ganske snart får beskjed om også, av en litt småmutt vasker som løp rett på stokken. Han står en stund til før han vender tilbake til granbarbrannstasjonen, klar for nye oppdrag.

Det finnes mye moro i en vannpytt og noen grankongler

Elgbæsjvaskerne blir snart fornøyde av leken sin. De løper litt rundt i skogen, snubler i sine egne bein og synes egentlig livet bare er helt herlig så lenge man kan få lage så mye lyd man vil og løpe alt det beina klarer.... Og plutselig får se se de nye balanselinene våre, og de prøver ut disse. Og det kiler noe aldeles herlig i magen når man balanserer bortover disse og gynger opp og ned.

Legg til bildetekst

Livet er herlig i Gråbeinskogen for den som har kroppen full av spring!

Endelig tirsdag!! - i morgen

Den lille røde barnehagen på Tjura har solt seg i påskesola og latt vinden suse forbi, og i dag har den latt snøen hoppe og danse våryrt ned fra skyene. 

Den gleder seg til det igjen skal høre og føle alle de herlige ungene og  voksne både inni seg og ikke minst utenfor... Den er glad denne påskeferien er over, for ferie er så stille og rolig...

Velkommen tilbake fra påskeferie alle sammen!!

Husk lue og votter, for sommeren er ikke på plass ennå...