"Men... jeg hører jo ikke Tjuraåa i dag jo??"

De fem små ivrige skigåerne stopper opp sammen med de voksne litt før de kom til brua over Tjuraåa og lytter. Det er mye å undre seg over når man er på skitur. Slik som at man ikke hører Tjuraåa som klokker og bruser... "Hvorfor ikke det?", var neste spørsmål. "Ja hvorfor ikke det?" svarte de voksne (og de som så ofte kommer med så mange forklaringer...) Ungene titter undrende nedover og oppover åa, og en av dem utbryter "Vannet er jo fult av is jo! Da kan vi ikke høre det da."

Nettopp, isen ligger nesten som et tett lokk over åa og demper lyden av vannet, men litt utpå brua kunne vi høre vannet klokke under isen, det var en liten rund åpning der nede og vannet rant fort fort nedover.

Vel over brua gikk vi inn på nærmeste jorde og erfarne skiløpere trenger ikke oppkjørte løyper for å komme seg på skitur, vi tråkker løype selv vi. Og nå siktet vi oss inn på det gamle grå-brune huset som står der helt alene i skogkanten, hva kan nå det være for et hus mon tro??

Det fant vi ikke ut i dag, men vi laget oss en skikkelig fin runde på jordet nedenfor. Der akte vi ned en liten bakke og gikk opp igjen, for så å ake ned igjen, og gikk opp igjen, for så å ake ned igjen, og gikk opp igjen, for så å ake ned igjen. Det gjorde vi helt til vi ble skikkelig sultne, og klokka viste lunsjtid, så vi vendte skituppene mot barnehagen igjen og grillhytta.

Vel ute på brua igjen stoppet vi opp, hva var det for lyd?? Det dundret under brua.... og de voksne sa at på nedsiden av brua renner vannet fort, fort og da dundrer det i isen. Og så plutselig hørte vi en helt annen lyd, en sånn som minnet oss om ei ku som rauter og en biltute - en skikkelig rar lyd og ikke fant vi ut hva det var heller. Men det "rautetutet" ganske lenge. Men vi gikk i grillhytta vi, for vi var da utolig sultne, og vi var glade for at vi hadde fyrt opp før vi gikk.

Kalde hender og kinn fikk varmet seg litt før vi fikk oss en matbit og litt varm solbærsaft.

Litt mer utelek ble det, før vi gikk inn i barnehageen igjen - det var tid for litt mer LYD.

Vi hadde noen ekspriment og fikk lære litt om øret og lyd. Alle hadde 2 ører, og vi synes nå de fungerer ganske så bra. Vi fikk se et bilde av øret og det er litt rart da, at vi har sneglehus inni hodet vårt- heldigvis uten snegler i da... Det så ganske rart ut med alle disse rare tingene inni øret, men det er jo fint at de er der slik at vi kan høre. Når lyden skal lage lyd, så trenger den luft å dytte på for å komme frammover, og vi fikk prøve en flasketromme. Når vi dro i ballongen og slapp den kom det et "boomp" og ut av tuten kom det luft, moro og det kilte litt...

Etterpå brukte vi flasketrommen til blåse ut et lys med. Når vi sa "boooom" mot lyset slokte det ikke, men med trommen så slokte det med en gang...litt rart, men det blåste jo ganske bra fra tuten på flaske da.

Vi gjorde flere ekspriment, og vi fant ut at det ikke bare var luft som gjør at vi hører. For i dag har vi "hørt" med tennene. For når vi gned negelen mot en trepinne så hørte vi ingen ting.

Men om vi putter pinnen i munnen og biter på den, DA hørte vi en gnikke-lyd inni hodet vårt!

Mye rart å undre seg over på Tjura i dag- og det er 5 rompetroll og 2 voksne som både har undret seg, erfart og lært litt i dag. Og etter alt dette var det godt å bare hoppe rundt på tjukkasen en times tid... Var ikke noe rart om vi satt helt muse stille og høret om Emil sine hyss når Anne leste for oss etter æftasmaten da!