Så rart

"Så rart det er når trærne svaier fram og tilbake...."

3 og 4 åringene undrer seg over naturens fenomener

"-Hvorfor gjør de det?" spurte en av de voksne oss Maurene som var på tur i dag.
"Hmm, fordi de beveger seg sånn kanskje?" svarte et av oss barna. "Ja de gjør jo det, beveger seg sånn", sa den voksne "og så er det vinden som blåser på dem og gjør at de beveger seg på denne måten, fram og tilbake, fram og tilbake"
Også så høye som trærne på veien til gapahuken vår er, det er jo langt langt opp jo. Bare se på bildet under.

Skikkelig langt opp er det....

Før vi kom så langt som til den store furuskogen, fant vi en liten vannpytt med mange livate krabater i. Det krydde av svarte små prikker. En av de voksne balanserte litt på kanten av pytten og klarte å fiske opp noen i et glass, uten å plumpe uti!!! Det var mygglarver sa de voksne. Oj og oj så rare de var.... og de svømte opp og ned hele tiden på en litt merkelig krøllete måte.


Disse blir til mygg om en stund.

 Etter lunsj og herlig frilek rundt ved gapahuken vår gikk vi på insektsjakt. Det var spennende og bite lite granne skummelt. Skummelt fordi det finnes så mange rare insekter og når vi stopper ved maurtua så kryper maurene oppover buskene våre, og det gjør skikkelig vondt når de kommer på fingeren vår og biter og tisser. De voksne sier at det gjør de fordi  maurene synes at vi ser så store og skummle ut, og det kan vi være ganske enige i - at vi er store altså.
Men det er mest spennende å jakte på insekter. Vi fant masse rart! Larver og edderkopper og en maur som bar på en annen død maur. Den tisset og beit ikke.

Ååå, det er så spennende altså!!!
Se på de store feite og hvite larvene her da.

De voksne har med ei bok der det står masse spennende om naturen.
I den kunne vi se om vi fant disse larvene og det gjorde vi. De het vist
Skarabider og blir til biller bare de blir store.

Når edderkoppene er i en slik boks, med forstørrelsesglass og luftehull, ja da er det helt greit å studere den på på nært hold. Vi tror nesten at den likte at vi sang Lille Petter edderkopp til den også. Så vi sang den mange, mange ganger vi!!

Vi fant ingen som lignet på en prikk i boka vår, men vi tror det kan være en Kjeveederkopp. Stor og staselig var den iallefall, og når vi hadde sunget og studer lenge nok satte vi den tilbake i lyngen, der vi fant den.