onsdag 18. mai 2011

Finstasen

Så herlig!
Først våkner man til høljende regnvær og tenker; så synd for alle unga som skal pynte seg. MEN
Været letter og det gjør sikkert humøret til mange som har forberedt seg til denne store 17. mai dagen.
Jeg gleder meg, syns det er moro å treffe barna i en annen "setting". Noen er litt blyge med en gang man møter dem denne dagen, andre løper i mot deg og vil ha en kos. Vi gratulerer hverandre med dagen både liten og stor. Det er nok litt rart for barna når vi voksne sier gratulerer og gir hverandre en klem. Velger å tro at det er litt trivelig for dem også! Vi pleier å hilse på hverandre om dagen, men å gi hverandre en godklem er vel heller sjelden :-). Det er klar for oppstilling på "løpebanen" ved Gruehallen. Noen barn vil naturlig nok spille fotball det er jo en kunstgressbane ved siden av oss. Denne dagen skal vi faktisk ikke det, vi skal gå i tog. Vi har snakket mye om hva det ordet egentlig betyr, ikke lett det der.
Det er gjort gode forberedelser fra komiteen hvor vi skal stille opp. Foreldrekontakten har med vår egen fane som har fulgt oss i mange år. Jeg kjenner at jeg er så stolt!  Det er så god følelse å være med barnehagen på denne dagen. Vi stiller opp, det er barnehagebarna, noen søsken, foreldre, besteforeldre, tanter og onkler! Det er så flott og det gjør så godt!
Vi jobber med oppstillingen i god tid før vi skal gå
Musikken spiller opp og vi går inn i rekka der vi skal. Noen små bein er litt trøtte slik med en gang, men det er jo litt moro også da! Noen av barna har blåseinstrument og spiller villig! Noen voksne blåser også litt, men det er ikke mye til lyd. Innimellom er det godt å leie en voksen litt, gjerne en av oss som jobber i barnehagen! De voksne går og småprater litt, ungene går litt fram og tilbake. Noen har sin bestevenn å gå med, andre går mer i gruppe. Enkelte barn snakker litt om hvor fine de er og jammen kommer det et kompliment til meg også, da følte jeg meg litt fin :-). Seniorene våre (skolestarterne) har det ærefulle oppdraget å bære duskene, det pleier å være veldig populært. Nå kjenner de på at de virkelig er eldst og at det er siste gangen de går med barnehagen.
Tenke så heldige vi er som kan få gå i tog med ungene, jeg føler meg så priviligert!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar