Neimen se på....

- Se der under benken, ser du den?
- Ååååå, så søt den er!
- Hva gjør den der?
- Hvorfor er den så liten da?
- Skynd dere, kom hit! Se hva vi har under benken!
- Hvor kommer den fra?
- Ååå, kom hit! Her er det to til!!
- Se! Ååå så små...
- Fort deg, der borte er det tre stykker. De MÅ du se!
- Hva driver de med?
- Hva spiser den på?
- Hvorfor gjør den det?
- Kan vi ta på den? (Nei det kan dere ikke-svarer de voksne)
- Hvorfor ikke det da.
Ehh, de voksne blir litt usikkre, hvor startet vi da, pest, smitte, fare for å bli bitt... Best å bare se men ikke røre, og foresten: - lukk dørene inn til barnehagen, disse vil vi gjerne ikke ha inne.



Liten og på tur ute i den store verden, nesten helt alene.

Vår er rydde tid og i bua ute fant vi et musebol. Og vi kunne tydlig se at her hadde musene hatt et herlig gilde i vinter. Plutselig piler det ei mus over gulvet... Ikke så rart kanskje, siden bua ikke er musetett. Etter vel et kvarter kommer de første utbruddene innenfor gjerdet i barnehagen (bua ligger på utsiden, midt på parkeringsplassen), og på et tidspunkt "vrimler det" i museunger og barnehagebarn, heldigvis er sistnevnte i flertall og museungene bare 4 i tallet.



Mange barn og lita mus i den røde ringen,
opptatt av maten den har funnet.


Museungene var tydligvis på sin første tur utendørs og fantes ikke redde, så vi fikk god til til en nøye studie...



Nærkontakt...



Søskenkjærlighet og en "stor" grå vott



Og like plutselig som det vrimlet av barnehagebarn, like plutselig var ungen tilbake i leken sin, der de var før besøket av museungene. ...og musene, de fortsatte sin oppdaglese av den store naturen.