Spor i snøen

Ute snør det, og Rompetrollene i den røde barnehagen på Tjura gjør seg klar for sin formiddagstur i Gråbeinskogen. Det er stas å få gå ut og leke noen timer ekstra i snøen.

Ved den lille brua over den lille bekken ved skogkanten stopper de opp og titter på den andre siden. Der er det spor i snøen. Ikke menneskespor men dyrespor. Og de har ikke kommet lenger inn enn til den digre grana ved bålplassen før de ser flere spor - denne gangen av en fugl som har "spasert" rundt i snøen. Kanskje den lette etter mat??

Lurer på hva den fuglen gjorde på bakken, den har jo vinger...

Og litt lenger borte er det mange mange ekornspor, rundt både den ene og den andre buska. Slekningene til Kåre Ekorn  har hatt det utrolig travelt de siste dagene. Og vi tok en trall om Nøtteliten.

Oj, her var det mange spor....

.... ekornspor

Borte ved barhytta er det helt stille, kanskje Nissen har vært der. Det har jo kommet snø og da er det kanskje ikke så lenge til han kommer?? Eller i dag kommer han jo ikke, for i dag er det sånn knask eller knep dag... Men vi får sjekke for å være sikre... Kom så løper vi bort og sjekker.

Men neida, han hadde nok ikke vært der, var bare våre egne spor der. Men han må vel snart komme??

I kanten av Gråbeinskogen, mot lyslinja, ligger det to digre snøhauger, vi går bort og titter - for vi vet at det ikke er snøhauger, men de digre maurtuene. Men i dag var det ikke så mye som en liten Maurits Mørrv ute og slepte på en barnål... De er nok langt inne i maurtua si og passer på at dronninga har det varmt. Kanskje de fyrer i ovnen?? Vi banket forsiktig på, men ingen kom og tittet ut - så de er nok langt langt inni der et sted. 

Men utenfor var det digre spor, hvis vi tenker i forhold til hvem som bor i maurtuene. Rådyret har vist gått forbi. Kanskje det lette etter mat det også... Tenk, nå er all maten deres dekket av snø og de må grave fram maten sin før de han spise. Vi er heldige som kan sette oss ved et dekket lunsjbord.

Men før vi gikk for å spise lunsj lekte vi litt elgokser, apekatter og frosker..... Det begynte å regne ute, snøen ble kram og vottene ble våte. Vi spiste lunsj etter samling og så var det ut for å ake på haugen! Hurra for snø og vinter!!

Her er det både elgokser og aper som prøver å klatre i trærne.....

Det kiler sånn i nakken...

Skogen lå der, helt stille. Kledd i en hvit drakt og alle lyder var liksom litt pakket inn. 

Hesten hadde fått på seg vinterfrakk og tittet forundret på Maurene og Knertene som kom tumlende oppover stien. Stien hadde vært helt uten spor, helt til nå. For vi laget mange spor...

Vi tumlet av gårde og laget spor i urørt snø

Blir beina slitne er det bare å sette seg ned og ta en liten hvil...

Det er litt vanskelig det der, å gå i skogen når det har kommet snø, ja ganske mye også siden det er det første ordentlige snøen... Men det er moro også. Vi gikk ikke så langt oppover stien, for vi fant en fin plass der det var fint å leke. Og der var det noen store bjørketrær med masse snø på som de voksne kunne riste, og da kom det masse snø dalende ned - og den kilte skikkelig i nakken. Men det er bare moro og vi lo og hylte frydefult og ba om mere...

Noen av oss hadde egentlig mer enn nok med å gå i snødekket ulent tereng og vi datt litt og kom oss opp igjen. Men det er jo ingen ting å grine av, neida vi er en munter gjeng på tur og det var mye latter og glede, trass i litt strabasiøse "komme-seg-opp-i-myk-snø-øvelser"

Det var noen små grantrær der og de ble til ei fin hytte, der de sto tett sammen og var dekket av snø. Noen av de små grantrærne kunne vi ungene også klare å riste snøen av også.Det er ikke sikkert du ser oss, men vi er der innimellom trærne....

Snø er en litt merkelig ting. Den er jo helt myk, smaker kaldt og smelter fort på både tunga og nesa. Og fra noe av snøen hang det små istapper, de var fine og mon tro om de smaker det samme som snø??

Vi er fortsatt i oktober, den store elgjaktmåneden. Og selvsagt benyttet vi  sjansen til å leke litt elgokse, elgkvige eller elgkalv - jada alle begrepene er på plass. Dette er noe vi har god greie på - flere av oss er jo tross alt sønner av stolte elgjegere!

Etter snølek i skogen smakte det godt med varm og god middag.  Og for maurene, enda mer snølek. Denne gangen i barnehagen. Knertene, ja de sov ekstra godt i dag. Og på Gråbein, der leste vi æftasboka etter æftasmaten opp ned....

HÆÆÆÆÆRLIG Å VÆRE UNGE!

I dag var det ekstra mange som gledet seg til å gå ut på morgenen. Det hadde kommet så mye deilig snø!
Noen hadde vært ute før de kom i barnehagen også, de hadde laget snømann og måtte inn for å skifte før barnehagedagen! Det var spennende og den lille gutten kunne stolt fortelle at han hadde lekt masse i snøen. I dag var det ikke et eneste barn som valgte å være inne!

Her er en gjeng i full gang med å nyte begynnelsen på Kong Vinter. Masse snø, mild og fin temperatur som gjør at vi også fikk mange fine snømenn og snøballer...... Ååååå så gøy!

Krokodiller og stor buss

Hva har en krokodille og små geitekillinger til felles med å være født i 2010??

Eller en stor mørk buss og ei ku?? For ikke å snakke om grisen....

Jo, alle har de fått være med på musikksamling i barnehagen vår. Ja ikke bussen da, den måtte vente utenfor. Men skal vi tro de som var så heldige denne gangen å få kjøre noen kilometer i fra nabobarnehagen
og hit til Tjura så var det skikkelig stas med bussturen.

Men vi syntes det var spennende å vente på de andre 2 åringene som kom på besøk.

Og vi satt helt musestille i over en halv time - det vil si, vi satt på rompa vår, men vi var med å sang og gjorde bevegelser til sangene. Og vi sang om kua som gir oss melk, krokodillen i badekaret, alle killebukkene som på haugen sprang og mange andre kjente og kjære sanger. Og vi fikk lov til å ønske oss sanger også, så det ble et par runder med Haba-haba og mikke mikke mus.

Guro som hadde musikksamlingen, hadde også en pose med mange rare ting oppi. Fra den fikk vi trekke en ting hver også sang vi en sang om det vi trakk opp fra posen. Da skulle vi egentlig ikke titte oppi, men det var utrolig fristende. Men flere av oss snudde oss bort og stakk hånda oppi posen. Men DA ble fristelsen for stor!! For det var jo så mye rart å ta på nedi der og vi måtte bare titte - bite lite granne.... Der var det krokodiller, spillemenn, kjerringa med staven, en bjørn, onkels gule bil med røde gummihjul.... Og vi sang og vi klappet og digget med hele kroppen. 

En herlig og god opplevelse sammen med de andre 2 åringene i fra de andre barnehagene i Grue 

Vår nye venn Hårek - på biblioteket

Vi lurte litt, et lite øyeblikk - hvem er Hårek....
.... men tankene ble fort borte i opplevelsen  av å være på biblioteket.

Det er så stas å være der, og vi koser oss masse. Det er et spennende sted, med sååååååååååå mange bøker og såååååååååååå mange bokhyller - vi blir nesten litt svimle i hodet av det. Og det er fortsatt veldig spennende å gå rundt å se hva slags bøker som finnes. For der har de jo ikke bare en bok om alt, de har kanskje flere om det samme. I dag har vi sett etter bøker med dyr, hester og katter og sånn. Og vi har lett etter bøker med biler og traktorer.

Oj, hva handler denne boka om mon tro....?

Se her, dette er spennende...

Vi leser om kua Laila

Det hadde kommet mange nye bøker, og en av dem var veldig morsom, for bare på grunn av den læret vi noe nytt i dag. Den handlet om ei kun som het Laila og hun var vist ikke helt frisk for hun hadde noen som het.... og det var et veldig vanskelig ord - laktoseintoleranse- Men det var ikke så vanskelig å skjønne, for hun fikk så vondt i magene sine (for kua har jo 4 mager den!!) og prompa skikkelig hvis hun drakk melk. Det syntes de andre kuene ikke noe særlig om, så de ville ikke være sammen med henne. Og da ble hun SÅÅ trist og lei seg, for å trøste henne fant bonden ut han skulle gi henne det beste han viste, menlig sjokolademelk. Det var jo ikke så lurt for da laget hun masse gass og slapp en diger FIS!!Da fikk bonden en god ide og ga henne masse sjokolademelk - og da kunne han bruke henne som en flygende ku. Og hun ble den KULESTE kua i fjøset!

Men tilbake til han der som het Hårek.
Han kom ikke med en gang, men det kom en mann som heter Paul Inge, og han hadde med seg to gitarer, en stor og en liten og en sekk. Han skulle spille litt gitar og vi fikk også lære neon nye sanger. Vi sang om noen troll som tørket støv av alt som finnes i skogen om natta og om alle duene som fløy omkring mellom trærne.

Så spurte vi om vi viste hvor Hårek var, for han hadde hørt at han skulle komme i dag. Men nei, han viste vi jo ikke hvem var... Da tok han fram sekken og opp fra den dukket det opp et lite "bustetroll". Han her Hårek. Og hadde vist vært på rommet sitt i 15 år!!! DET er lang tid det!!

Der er han, og han var litt sur på Paul Inge fordi han ikke hadde fått være ute i skogen på så mange år. Også ville han at vi skulle synge om dyr og insekter og troll som finnes i skogen.

Og han ville være med Paul Inge og spille på den lille gitaren, for den var egentlig hans - det er egentlig en UKULELE, og det kan du få låne på biblioteket om du har lyst til å prøve å spille. Hårek treffer vi igjen på litteraturfestivalen, om ei uke.

Etter sangstunden så fikk vi frukt og bokstavkjeks, og det er så moro å prøve å lage ord av kjeksbokstavene. Og når vi samarbeider så går det ganske så lett også...

Det ble tid til en liten lesestund til, før vi dro avgårde til barnahagen igjen.
Nok en gang sier seniorene i den røde lille barnehage på Tjura TUSEN TAKK for at vi fikk komme på biblioteket og synge, lese og utforske. Vi gleder oss til nestegang allerede!!

Unge kunstnere med plasterskrekk

I dag har vi som er Maur vært på tur i Gråbeinskogen, sammen med de eldste på Knerten. Og der er vi som svamper i forhold til at det er vann der... Vips så er vi ved bekken, og det fiskes, plaskes, sjekkes om det er krokodiller der og det kan vel hende en eller annen har plumpet i dag også. Godt vi har tørre sokker!

Vann er vann og utrolig moro!

Etter mye lek og moro - besøk av Kåre - det vil si at han kom opp fra sekken og var med og lekte litt. Skrukke var også en tur oppe, spiste noen blader og gikk å la seg ned i sekken igjen - han er SÅÅ trøtt. Men altså, før vi gikk tilbake til barnehagen og spiste lunsj så læret vi litt enkel førstehjelp. Så nå vet vi om vi brenner oss på fingeren noen gang, så kan vi holde hånda nedi kaldt vann. Og får vi flis i fingeren igjen, ja det har vi jo fått før også - da kan vi ta ut den med en pinsett, det er en lite tang nesten det.... Og får vi sår og det kommer blod, ja da setter vi bare på plaster. Men det er først når det kommer blod - vi kan ikke late som. Nei, her var det ikke snakk om å plaster sidemannen. Så de voksne måtte til pers og fram med late-som-sår på fingeren, og vi kunne plaster....

Eller, noen av oss syntes det var helt greit med plaster - men siden sidemannen ikke ville ha og heller ikke plaster, ja da gjorde vi det like godt selv

Men det viktigste med denne plastreringen og førstehjelpen - det er jo omsorgen. Passe på hverandre og spørre om det går bra når noen er lei seg eller har slått seg. DA blir alt mye bedre med en gang.

Vi spiste lunsj i Grillhytta, bålsvidde ostesmørbrød og etterpå lekte vi i sandkassa og vi malte høstbilder.
Vi tryllet med hsøten rett og slett og laget flotte høsttrær på arkene vi hadde hengt opp på gjerdet. Det var skikkelig moro å male ute og å gjøre det sammen!!

Se så flott det ble!!

På late-som...

... kan av og til føles litt skummelt.

På late-som kan også være veldig greit.

Å gjøre ting på late-som er ganske så fint, for da får vi øvd litt.

På late-som i dag gjorde at forbruket av plaster gikk litt opp, uten at noen var skadet. Vi har øvd på å sette på plaster, fordi vi skulle lære oss å bruke sag. Og saga kan av og til hoppe litt og lage hakk i en finger eller to. Men det er ikke så farlig, men kan gjøre litt vondt. Derfor har vi latet-som om vi hadde vondt i fingeren og de andre har klappet oss på skulderen, spurt om det går bra med oss og plastret late-som-sår.

Og vi var så flinke, alle Rompetrollene! Vi klappet og trøstet og plastret i vei....

Først måtte vi ta av papiret på plasteret

Så kunne vi plastre den "skadede" fingeren

Og det var greit å følge med på hva den andre gjorde

Sånn, klemme litt og ta plasteret rundt fingeren

Og når teipen på plastre teipet seg til seg selv og ikke til
sidemannens finger, var det greit å få litt voksenhjelp.

 Og så var det fritt fram med SAGA!! Åå, det er så moro med saga - det er høstens høydepunkt nesten det (eller skal vi si det også..?), og nå har vi lært om hvordan vi skal bruke den og at vi ikke kan sage på trær i skogen. Så nå skal sagene være med oss på turene framover og brukes litt hver gang. Og skulle det være noen som sager seg i fingeren - ja da kan vi litt førstehjelp også.
Forresten, vi læret hva vi skal gjøre om vi brenner oss på noe varmt å drikke eller om vi får flis i fingeren også....

Vi saget på noen kvister vi fant. Noen fant en lang passe tykk en....

... andre fant en tykk en....

... atter andre fant en tynn, tynn kvist og de jublet glade når de hadde saget
igjennom kvisten og delt den i to!

Og vi var flinke til å hjelpe hverandre og holde i kvisten når den andre saget.

Selvsagt ble det tid til lek og moro i Gråbeinskogen. Vi husket, klatret og fisket.....

... og balansetauene er flittig brukt....

Havfruen

I dag har nesten alle barna i barnehagen vært på skyggeteater! Det var så spennende og moro!
Først reiste det en gruppe fra Knerten og deretter reiste alle barna på Gråbein.

Det handlet om Trulte og Elvira og her er plakaten vi fikk før forestillingen:

Det er historie om vennskap og om å hjelpe hverandre. Det var litt moro, litt spennende, litt skummelt og barna var engasjert og ble trukket med inni forestillingen. De vinket, hilste, blåste, ble litt redde,  lo og kom med impulsive kommetarer.

Etter forestillingen fikk alle gå bak for å seg hvordan det så ut der og vinke slik at publikum fikk se skyggene. Små og store koste oss sammen!

Takk til den Kulturelle bæremeisen som sørger økonomisk for at vi får oppleve slike stunder!