Plutselig satt Kåre oppi treet

Mauren fra Gråbein og de eldste barna fra Knerten tittet ut gjennom vinduene på den røde barnehagen på Tjura. Ute regnet det, så med god hjelp fra de voksne i barnehagen fikk vi på oss regnklær og støvler. I dag skulle vi nemlig på tur sammen i Gråbeinskogen! Og det var en lang og fin rekke med barn som ruslet over veien og inn i skogen, med hånden godt rundt det gule turtauet.

Der inne i skogen tumlet vi avgårde og både huske og balansetau ble flittig brukt helt til en av oss sa "Oj, se maur!!" Da var det mange som tittet ned på bakken og der kunne vi se mange små maur som kravlet omkring mellom kongler og barnåler. De voksne plukket opp noen av maurene slik at vi kunne studere de enda mer og noen av oss prøvde å holde en i hånden også. Da løp mauren fort avgårde og ramlet ned på bakken igjen.

Oj, her var det jo maur....

Vi fisket i bekken, så om vi skulle se noe til krokodillen som vistnok holder til i bekken her i skogen - noen av oss så den, andre så den ikke. Vi hoppet og spratt, snublet i en stubbe og falt, men opp igjen - nesten like blide. Iallefall ble det mye bedre når de voksen blåste på hånda etter at den tok imot for fallet.

Og helt plutselig fikk vi se at Kåre Ekorn satt oppi treet og tittet ned på oss. Han turte først ikke å komme ned, for noen av oss ropte så høyt. Men så hvisket vi litt og da kom han. Og gjett om han var sulten!! Han spiste mange mange grankongler også koste han på oss etterpå - og han var så myk og god. Da han var mett "klatret" han opp igjen i treet sitt og satt der og hvilte seg litt i regnet - helt til han skulle ned i sekken igjen da vi gikk tilbake til barnehagen vår.

Kåre Ekorn var skikkelig sulten

Myk og god å ta på var han også

Der klatret han opp i treet igjen, god og mett