Livets under

Vi koser oss sammen i barnehagen, både små og store og er det noen som ikke er der en dag eller to så blir man savnet. Det er godt det å høre til og være en del av et fellesskap.Og vi tar del i hverandres liv både på godt og vondt - for både liten og stor. Det kan gjerne være gleden over nye votter eller en ny regnbukse eller en av de ansatte som har kjøpt seg ny bil. Noen har mistet sin første tann, andre har giftet seg, en har blitt 3 år og føler seg som en konge med krone på hodet, eller vi tørker snørr og tårer og er et trøstende fang en morgenen poden synes det er litt trist at mor eller far må reiser på jobb...

Akkurat nå er små og store i den røde barnehagen opptatt av at en av de som jobber her har blitt pappa. Vi har snakket om det, men de fleste ungene synes nok dette er litt rart.... Men i dag har han vært på besøk med den lille søte babyen sin. Og det var SÅ koselig, og ungene boblet av glede over å se han igjen, samtidig som noen av den nesten ble litt sjenerte.... Men alle tittet de nysgjerrig på babyen. Og vi snakket om at alle hadde vi vært sånne små babyer en gang, og det var litt rart å tenke på.
De store tøffe seniorguttene gikk nysgjerrig ut ifra seniorrommet der vi akkurat hadde avsluttet en økt med seniorklubb med kommentaren - "Hmm... kommer han nå?" Hvorpå de kommer trippende tilbake med tindrende øyne og sier mens de småtripper på stedet " Han har med seg babyen, den bitte lille babyen sin! Kom å se, den er så liten" og viser med hendene hvor utrolig liten babyen er. De tripper tilbake og blir sittende å se på den lille som sove så søtt.

Vi GRATULERER de stolte foreldrene og takker for at vi har fått hilse på.

Barna på Knerten tok turen innom og tittet på babyen da de var på vei ut i sandkassa