Vi skulle til Sagerudskogen, og vi skulle gå på beina. Det vil altså si at vi skulle småløpe og hoppe hit og dit bare vi passerer brua over Tjuraåa. Men vel opp den aller første bite, bite lille hellinga mot postkassa kom det kjekt fra eieren av hånda i min venster hånd: "Du, jeg er glad vi ikke skal gå så langt jeg, for jeg kjenner at jeg er litt trøtt i beina mine allerede jeg" Men trøtte føtter var glemt når vi kom forbi den tidligere nevnte brua.
I Sagerud skogen ble vi møtt av dette synet:
Det var spor i snøen overalt! På kryss og tvers og hit og dit. Vi så fort at det ikke var elg eller rådyr, siden disse sporene var oppå snøen. Tidligere i vinter har vi nemlig lært at de detter nedi snøen med de tynne beina sine, noe som gjør det skikkelig tungt å gå. Vi vet, fordi vi har prøvd å gå i løssnøen. Litt inn i skogen fant vi et nytt bevis fra dyret med alle fotavtrykkene, og NÅ var vi sikre. Vi vet at det er haren som lager sånne runde bæsjekuler.
Harebæsj |
Det er spennende å kunne plukke det opp og se litt nærmere på den. Lurer på hva denne haren har spist? |
Og da var jakten i gang. Ungene ble veldig opptatt av å finne flere spor og mer bæsj. De krabbet og krøp, løp og ålte. Stadig vekk hørte vi lykkelige rop fra ungene, de ville dele sine oppdagelser med de andre: "Her er det flere spor" eller "Se så mye bæsj det er her da!"
Spennende å kunne utforske og oppdage |
Det er viktig å dele sin kunnskap og alle seniorene på denne gruppa viste på spørsmål fra de voksne om hva slags tre som er hvilket at:
Gran er gran med korte nåler
Og furu er furu med lange nåler som sitter sammen
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar