Hiv ò hoi!!! Nå er skatten vår

Vi ruslet i fra barnehagen,

vi skulle ut på tur.

Å lære litt om fugler,

men tenk at kartet lå på lur

Fulgte spor og så

hvor bildekortet lå.

Vi kunne lukte gull

for vi samarbeidet nå.

Hiv o hoi!

nå er skatten vår,

en morsom lek å leke,

når vinter blir til vår.

Dagens høydepunkt på utelivsturen var øvelse i iaktagelse. Skattejakt er gær arti!!

Skattekart over området, de orange firkantene er bildekort.

Det var laget skattekart på forhånd og der var det merket av orange firkanter. De viste hvor det lå bildekort, som vi skulle samle for å finne veien til der skatten var.

Viktig å lese kartet nøye

Her er det et kort som er gjemt mellom granbaret.

De orange kortene hadde forskjellige bilder, her fant vi et med en bjørn på.

Viktig å følge med på kartet for å finne ut hvor vi skal for å finne neste kort, det fører oss nemlig vidre til...

...SKATTEN!!!

Etter skattejakten saget vi, lekte i gapahuken og på den store roten. 

Før vi ruslet tilbake i barnehagen laget vi et eventyr med bildekortene vi hadde funnet. Det handlet om ei lita jente som het Frida, hun hadde en søt liten dukke som hun kalte Vesle Frida. En dag var dukken blitt borte og Frida gikk ut i skogen for å lete etter henne. Da traff hun en brun bjørn som ville hjelpe henne med å lete etter dukken. De brukte bjørnens robåt og rodde over en sjø. På den andre siden kom det en lastebil kjørende på en humpete vei. Og ned fra lasteplanet på bilen falt Vesle Frida. Frida ble kjempeglad  for endelig å ha funnet igjen dukken sin. De rodde tilbake til skogen alle tre, før Frida gikk hjem og fortalte moren sin om alt hun hadde opplevd når hun lette etter dukken sin... snipp snapp snute så var både eventyret og turen ute.

Hva trur du?

Vi trur at tranene snart er på vei tilbake til Norge og vi gleder oss til å kunne høre den artige trompetlyden de bruker for å si ifra at nå er de på vei og det er våren også! På turen hjem fra skogen i dag lekte vi traner og "flakset i vei på lange vinger" mens vi ropte: "tru-du, tru-du". Yre og glade over at våren er her! (Og vi fikk også høre at på Åsnes Finnskogen så sier de faktisk Trunu om Traner... Bare sånn at du vet det også.)


Gode hjelpemidler, både den flotte boka om trekkfugler
og de laminerte fuglene våre.

 Vi lærte om fuglelåten til overvintrede fugler også. Vi prøvde oss som kjøttmeiser og laget et lite "ti-ti-tu, ti-ti-tu" kor. Flere av oss viste også at det var en fugle som kunne telle til sju, "en-to-tre-fir-fem-seks-sjuuuuuu" men vi var da ikke helt sikre på hvilken. Men da vi fikk se bilde av den var det en av oss som viste at det var en gulspurv. Og da hun sa det, så viste vi andre det også altså, vi hadde bare glemt det.

En annen trekkfugel som snart kommer er bokfinken, og hvis vi lytter når den kvitrer, så kan det nesten høres ut som om den kvitrer "Nå må du komme hjem  med en eneste gang!" Det må være en skikkelig bestemt fugl.

Vi har blitt SÅ flinke md sage!

Det ble tid for både saging, gapahukbygging og balansering også på turen vår i dag. Turen i solskinnet ute i Sagerudskogen!

Balansere er gøy, og øvelse gjør mester!

Den dagen Kåre Mort ikke var sulten

Det var en gang 12 glade og fornøyde seniorer og 3 enda mer fornøyde barnehagearbeidere som pakket bilene fulle av mat, isborr, magott, ved og redningsvester og dro av gårde i retning av et islagt fiskevann. Sola skinte fra en blå himmel og det var ikke et vindpust å merke i hverken gran eller furu. De skulle på pilketur og se om de skulle lure både aborr og gjedde på kroken.

Etter flere minutter i bil og noen bilsyke-engstelige barn seinere var de vel framme. De tittet opp på himmel og lurte på hvor disse mørke skyene var kommet fra, for de hadde ikke vært å skue i barnehagen. Men de tenket at pytt-pytt, en sky eller 10 spiller ingen rolle, de var jo der for å lure storfisken og ikke telle skyer.

På med redningsvester og ut på isen, de gikk på en lang lang rekke etter han som hadde bæretilllatelse på isborret. Ut mot lunsjøya bar det, for der er det så fint å være. Frie for sekker, sitteunderlag og ved var de klare for å borre hull i isen. Og det var ikke lenge før de fleste var utstyrt med ei pilkestikke med en sprellende fluelarve festet på kroken. De nappet og rykket, opp og ned, i beste isfiskerstil, i håp om at det isbadenede agnet skulle friste både "Kåre Mort" og "Espen Aborr". For å ikke snakke om hvor stas det hadde vært om Otto Gjedde fant det for godt å smake på lunsjen.... Og tiden gikk, og den eneste som kom på besøk var den bitende Nordavinden, den pustet og blåste og blåste... og blåste. Men seniorene holdt stand, de holdt fast i pilkestikkene og tittet nedi hullene sine i isen, i håp om at noe skulle nappe på kroken.

PLUTSELIG er det en som roper: "Det napper i snøret, jeg tror jeg har fått fisk!" De fornøyde voksne iler til, men det eneste som nappet i snøret var nok issørpa i pilkehullet. Og den er nordavinden sitt verk. Den blåser og blåser... Men nå hadde en av de fornøyde voksne blitt fornøyd av både kresne fisker og nordavind og laget bål og grillet ostesmørbrød. Seniorene samler sammen pilkestikkene og tusler mot lunsjøya. De kjenner de er småsultne og litt forblåste. Og mens de satt der på øye og spiste blåste nordavinden det den orket, slik at både små føtter og kinn blir kalde.
Mort får være mort, og gjedda skal de nok prøve å lure en annen gang, de blir eninge om å vende nesa mot barnehagen igjen og pakker sammen så snar det siste ostesmørbrødet har mettet seniormagene.

Og  når de tusler bortover isen igjen, på lang lang rekke, er de fulle av gode opplevelser, fortsatt glade og fornøyde og med en ørlite eim av bålrøyk  i klærne...

Den som ikke har gjemt seg nå...

...den har kanskje blåst bort??

Utelivet er herlig, og ekstra stas er det med sånt vær vi har nå om dagen. Vi nyter sol og snøsmelting, og det er utrolig vanskelig å holde seg unna det fristende vanndammene som samler seg i sandkassa. Og jammen er det ikke noen av oss som klarer å plaske litt også, når de voksne tar blikket bort fra vanndammene.Herlig!!

Utelivgruppene har vært på tur både til Sagerudskogen og til Frysjøen denne uken.

Her har haren spist lunsj.

I Sagerudskogen på onsdag var det lunt og fint. Vi lekte på"sjørøverskuta" vår og sannelig var det ikke en "sint elgokse" ute å svømte i "havet" vårt også. Vi saget ved og så at haren hadde spist barken fra noen småbusker.

Det er dette som kalles temawork, og når 4 sager blir det fort ved altså..

Etter en herlig lunsj ved bålet hadde vi kims-lek. Det er en lek der de voksne hadde funnet noen ting fra naturen og la de på bakken. Da vi lukket øynene og snudde ryggen til, for ellers så er det så fristende å smugtitte, tok en av de voksne bort en ting. Så skulle vi finne ut hva det var og løpe og finne samme ting. Det var skikkelig kul lek altså. Vi lekte også et par runder med gjemsel før vi gikk tilbake i barnehagen, og det er litt utfordrende nå som vi detter så fort nedi snøen. Det er litt dyp snø fortsatt og foten kan fort bli sittende litt fast...

I dag var vi på Frysjøen, og der har nesten all snøen smeltet på isen og blitt til vann, som har frosset til is igjen, skikkelig rart å gå på gitt...



Altid like spennende å se om det er noe som biter på kroken.
Selv om isen er tykk har vi på oss flytevester ser dere, det er fordi vi skal være
sikre om uhellet er ute...


Vi borret hull og fikk uti pilkestikkene og pilket litt før lunsj. Det begynte å blåse og det blås bare mer og mer! Vi spiste ostesmørbrød stekt på bålet til lunsj (og får man god sangstemme av å spise litt svidde brødskiver, så har vi gode muligheter der) og håpet av vinden skulle gi seg.



Ostesmørbrød og kaffelars...

 Men niks, det blåset nordavind litt fra alle kanter, men mest fra nord, og det var ikke lett å gå i motvind. Derfor pakket vi sammen. Da vi skulle ta opp pilkestikkene hadde vi jammen fått fiske i dag også. En liten mort trodde at den skulle få en kjapp lunsj i dag, men endte opp på en krok... Sikkert ikke helt hva den hadde tenkt, men moro syntes vi.

Hva heter pappa`n din?

Det er rundt lunsjbordet det skjer, alle de herlige samtalene om alt og ingenting.
Her en dagen satt vi og snakket om navn. Og vi snakket litt om hva foreldrene våre heter. Noen viste veldig godt hva navnet på både mamma`n og pappa`n sin er, mens andre igjen sendte oss voksne et vanntro blikk og sa at pappa han heter PAPPA han! Vi spurte barne etter tur hva foreldrene het, slik at alle skulle få ta del i samtalen, og noen skulle få øve på å vente på tur og lytte til andre.

"Hva heter pappa`n din da", spør den voksne et av barna.
Barnet titter på den voksne, smiler og sier: "Han, han heter Elskling han!"

Familieidyll.
Ill fra Istockphoto

"Det er kompisen til Snorkfrøken det"

Vi tror nok at tannpussen blir gjort ekstra grundig blandt skolestarterne i Grue nå om dagen. De har vært på teatertur og blitt påminnet at det finnes to festlige fyrer som liker seg bland loff og søtsaker om vi ikke er flittige nok med tannbørsten.
  

Det er viktig å huske belte, selv på busstur!

Den årlige teaterturen for skolestarterne i Grue er historie og ungene kom tilbake i barnehagene fulle av gode opplevelser. De kjørte buss og Ine var trygg og god sjåfør som altid når barnehagen skal ut på tur. Bussturen ble gjort kortere med litt filmtitting, og siden det var både tur og retur fikk de sett både Flåklypa og Bamse, verdens sterkest bjørn.

Mat må til når man er på bytur.

 Vel fremme i Oslo var det tid for å spise matpakka før de fikk se forestillingen om Karius og Baktus. Den fenget som alltid, og vi kan trøste oss med at den endte som det pleier. Karius og Baktus seilte på en flåte langt ute på havet.
 

Vi har lånt et bilde fra hjemmesiden til Oslo nye teater,
der er det Evy Andersen som er fotograf.
http://www.oslonye.no/forestillinger/41482.html

 Etter teateret ble det tid for et besøk på et kunstmuseeum. Der så de en utstilling av en kunstner som heter Owen Jones. Det er litt uvanlig for flere av ungene å gå rundt og titte på bilder og tankene kan nok "fly" sine egne veier. Men helt på slutten av omvisningen fikk guiden barnas fulle oppmerksomhet, han spurte nemlig om det var noen som hadde hørt om mumier før? Og da var den et av barna som rakte hånda i været og sa: "Ja det er jo kompisen til Snorkfrøken det!"

Mange inntrykk blir det på en slik dag, men alle var de fornøyde med turen og hadde hatt det topp! Og det var flere som "hvilte øynenen sine litt" på bussturen hjem.

Hurra for søpplemannen!!

Noe vi synes et utrolig spennende er når søpplebilen kommer for å hente søppla vår. Det er mange dunker å tømme i en barnehage og søpplebilen bruker ofte å kommer når vi er ute.
I går hadde det nok vært masse søppel å tømm andre stedere, for da kom den ikke før vi hadde gått inn for å spise æftasmat.

Og tenk, i går parkerte han som kjører søpplebilen slik at vi kunne se fra vinduet hvordan det egentlig gikk til, da han tømte dunkene med papir bak i bilen. Hurra for han mannen altså, for dette er skikkelig spennende!

Mens vi så på hva som skjedde, snakket vi litt om hvordan vi gjør det med søppla her i barnehagen. At vi har forskjellige dunker som vi putter forskjellige ting oppi, sortering kaller de voksne det. Og så vet vi jo det at det er viktig å putte søppla i søppledunken og ikke bare slenge den på bakken. Blir ikke no særlig for naturen å ha fult av spøppel i seg...
I går så vi at søpplemannen bare tømte dunken med blått lokk, det er den dunken vi kaster alt papiret og pappen oppi.

Og når han var ferdig jobbet hos oss, vinket vi hade til søpplemannen vår!



Dagens store happening, søppeltømming!



Heia, heia!!

Heiaropene runget utover jordene ved Tjuraskolen i dag. Maur og Rompetrollene pakket skier, tursekk og kamra i tralla og gikk ned dit for å gå på ski.Ungene fikk selv bestemme om de skulle gå på ski og det var det mange som hadde lyst til. Bare se på ski-kaoset på bilde under:

Kaos under kontroll = skikaos

Litt hultert i bultert blir det når mange går på ski, og det er mange som har like ski. Da er det fort gjort å ta feil også. En av barna gjorde nettopp det, tok feil ski og det tittet forskrekket ned på to helt like ski, i utseende, men med forskjellig lengde. "Oj", utbryter barnet, "nå har den ene skia mi vokst fælt...!!"
En herlig kommentar, men heldigvis vokser ikke skier, så vi fant fort ut at skiene hadde to forskjellige eiere.

Noen er blitt kjempe flinke til å få på seg skiene selv, og langet utover jordet. De var langt inne i runde nr 2 når de siste kom seg ut i sporet. Ja baktroppen måtte se seg forbigått av flere ivrige skiløpere. Men alle går i sitt tempo og så langt de vil. Noen som hadde valgt å bare leke i snøhaugene med bobkjørerne begynte å heie på de raskeste og vi fikk litt kolenstemning på Tjura, sol fra blå himmel, lyden av ivirge skiløpere og heiarop.

Både bobkjørere og ivrige skiløpere heiet fram de som gikk mange runder

Flere og flere sluttet seg til heiegjengen, og til slutt var det bare et par skiløpere igjen. Men de fikk heiarop med på veien de også. Det gir inspirasjon til å gi litt ekstra de siste metrene og vi gikk "i mål" i beste Nortug stil. Herlig!

Baktroppen nærmer seg "mål"

Så var det full fart med lek i snøhaugene, varm kakao og dyredans. Det er en lek der vi lekter at vi er ulike dyr som bor i skogen også beveger vi oss som dem. Vi hoppet som harer, lusket som reven, luntet av gårde som elgen og spratt av sted som spretne rådyr. Men all moro har en slutt, og visp var det sannelig på tide å gå tilbake i barnehagen igjen.

PS! Og for den som lurer på det, kan vi fortelle at det er vår!! Vi fant gåsunger i dag!!!

Jakten på harebæsjen

Vi er nok litt underernært på uteliv og skogsturer både liten og stor. I dag, da vi voksne avbrøt akingen fra haugen og sa at NÅ skal noen av seniorene ut på tur i skogen, spurtet alle på gruppe 2 opp til porten og stilte seg to og to. Og spørsmålene "haglet" mot oss. Hvor skal vi?, hva skal vi gjøre?, skal vi gå på ski?, hva har du i sekken? Oj oj, forventingene og turgleden lyste ut av øynene på ungene. Herlig!

Vi skulle til Sagerudskogen, og vi skulle gå på beina. Det vil altså si at vi skulle småløpe og hoppe hit og dit bare vi passerer brua over Tjuraåa. Men vel opp den aller første bite, bite lille hellinga mot postkassa kom det kjekt fra eieren av hånda i min venster hånd: "Du, jeg er glad vi ikke skal gå så langt jeg, for jeg kjenner at jeg er litt trøtt i beina mine allerede jeg" Men trøtte føtter var glemt når vi kom forbi den tidligere nevnte brua.

I Sagerud skogen ble vi møtt av dette synet:

Det var spor i snøen overalt! På kryss og tvers og hit og dit. Vi så fort at det ikke var elg eller rådyr, siden disse sporene var oppå snøen. Tidligere i vinter har vi nemlig lært at de detter nedi snøen med de tynne beina sine, noe som gjør det skikkelig tungt å gå. Vi vet, fordi vi har prøvd å gå i løssnøen. Litt inn i skogen fant vi et nytt bevis fra dyret med alle fotavtrykkene, og NÅ var vi sikre. Vi vet at det er haren som lager sånne runde bæsjekuler.

Harebæsj

Det er spennende å kunne plukke det opp og se litt nærmere på den.
Lurer på hva denne haren har spist?

Og da var jakten i gang. Ungene ble veldig opptatt av å finne flere spor og mer bæsj. De krabbet og krøp, løp og ålte. Stadig vekk hørte vi lykkelige rop fra ungene, de ville dele sine oppdagelser med de andre: "Her er det flere spor" eller "Se så mye bæsj det er her da!"

Spennende å kunne utforske og oppdage

Når jakten var over  ble det mer påfyll av naturkunskap når vi lekte forskjellige dyr som bor i skogen her og beveget oss slik som de gjør. Noen med tunge trege skritt, andre med lette sprett. En liten dyredans ble det.

Det er viktig å dele sin kunnskap og alle seniorene på denne gruppa viste på spørsmål fra de voksne om hva slags tre som er hvilket at:

Gran er gran med korte nåler 

Og furu er furu med lange nåler som sitter sammen



"Hvorfor har vi ballonger i barnehagen i dag?"

Spørsmålet kom fra en liten Maur når vi skulle gå ut etter lunsjen i dag. For der, i inngangen til barnehagen hang det masse ballonger. "Jo, det er fordi det er barnehagedagen i dag det." var svaret den voksne ga. "Jammen, hva er det slags dag da" spurte barnet. Den voksne måtte tenke seg litt om, for hva svarer man egentlig slik at barna skjønner hva det er for en dag. For den er jo litt som alle andre dager, fulle av lek, læring, turer og moro både ute og inne. Svaret barne fikk var at dette var en dag da de som ville kunne komme å se hvor fint vi har det i barnehagen vår.

Og vi har kost oss i dag, både med vanlig gjøremål og turer og aktiviteter ute.

Bare se på alle de fine bildene nedover bloggen vår.

Vi ble sponset med frukt å grønnsaker av KIWI



Dette kuttet vi opp i biter og buketter og
 laget istand til både æftasmat og..



... til å servere i grillhytta, til de som tok turen innom oss.



Til lunsj spiste vi wok, stekt over bålet i grillhytta.



Knerten på tur til gråbeinskogen



Etter lunsj var det noen som laget bilder av naturmatrialer vi plukket i høst.



Litt vrient å vri kongleskjell av konglen men... vi kan vi...



Seniorene på lang lang rekke, på vei hjem fra skitur

 Og så over til den berømmelige pilketuren på Frysjøen. Endelig en fisketur MED fangst. "Åh-hå, for en fin tur vi har hatt!!" sto det øverst på turmeldingen. Og vi tror dem så gjerne, bare se disse herlig bildene her da.

Idyll...



Jentene fikk den første fisken. Stoooor oppstandelse!



Og den var diger.

Og rett før de dro hjem, når de voksne ryddet opp pilkestikkene, så var det jammen en abbor som satt på kroken gitt. En diger enn det også, på en av pilkestikkene til guttene...Så da var det en-en...

Så det ble TO store abborer med tilbake til barnehagen.

Så som du nå ser, barnehagedag eller ikke, i Tjura barnehage er det moro ute, moro inne, moro overalt HVER DAG!

Finn fram smør, salt og pepper!

Det kom en klar melding (mms) fra barnegruppa som er på pilking på Frysjøen denne dagen!

Mer om barnehagedagen 2011 kommer. Temaet er "Klart vi kan"

Fastelaven

VM uka i barnehagen ble avrundet med forberedelser til fastelaven. Vi laget fastelavensris som vi tok med oss hjem, og på fredag baket vi fastelavensboller som vi koste oss med til æftasmaten.

Her er noen bilder fra da vi laget fastelavensrisene på Gråbein.



Masse fjær i flotte farger



Først har vi på masse lim på kvisten

Så klemmer vi fjærene fast i limet

Dyp konsentrasjon må til

Viktig med nok lim, slik at de store fjærene også sitter godt

Håper alle har hatt en fin fastelavenssøndag med masse boller og krem!

Ekte VM helter trenger mat og hvile

Knerten sin delegasjon til Tjura VM utførte sine øvelser på uteområdet i barnehagen.

Med herlige skiløyper og selvlagede start- og mål-bandere var det flere av barna som ga alt i skirennet. Slik som denne lille karen

Vi har lært av skiløperne i Holmenkollen og gir alt i løypa.
Så kan vi hvile etter målgang...

Men før vi skal ut i skisporet er det viktig å sjekke forholdene både i starten av løypa

Og selvsagt i målområdet også...

Vi hadde vår egen form for "ski-skyting" med sko på beina og kastet erteposer i en kurv. Og det var spennende  å se hvor mange treff man fikk.

Vi utviklet en ny VM-gren som heter snøspising. DER tok Tjura maaange gullmedaljer, så der er vi nok nesten uslålige. Litt sånn "barneskirenn"-aktig.

Vi hadde aking i bakken på rompe-racere. Føret i bakken var knall, siden det var sol og flotte spor der også.

Vi hadde laget en flott hoppbakke, og der lekte vi med skihoppere og bob-akere fra både Norge, Sverige og Finnland.



Full fart i Tjura-kollen


Men som overskriften sier, ekte  VM helter trenger påfyll og hvile, så vi koste oss med grillpølser og kakao i grillhytta. Dessert ble det også, nemlig is! Så var det tid for en liten høneblund for de som trengte det. Og selvsagt hadde vi vår egen premiesermoni med utdeling av diplomer og flotte VM-buttons.