Jeg snakker engelsk skjønner du.

I dag har det vært turdag, og noen av oss har vært på tur i Gråbeinskogen. Det har oen av vi barna bestem, for de voksne sa at det var noe vi kunne få lov til å bestemme i dag. Det er så fint, at vi kan få lov til å være med å bestemme av og til.

I Gråbeinskogen var det mye rart å se, nå som det har vært kaldt i flere dager. Men maurene var ikke å se, for på de store maurtuene var det bare mange mange barnåler og ingen maurer. Kanskje de sover?

Ingen maurer var ute i dag, det var bare masse barnåler der.

Det var vanndråper på grankvistene, men det var litt rart, for de var helt stive jo. Men det tror vi er noe som kan skje nå som det snart er vinter - eller det er jo vinter da. Men ingen snø.

Vi må utforske dette rare med at vanndråpene blir stive

Eller forresten vi fant litt snø i dag da, på undersiden av noen trestokker i bekken. Det var snø, for det smakte som snø - ingenting og kaldt. Men det var rart at den var i under stokkene, for snøen pleier å komme ned fra skyene. Så dette var et lite mysterium.

I Gråbeinskogen kommer snøen opp fra bakken, tror vi...

Vi fant oss en fin rot, og den ble fort et fly. Og den som styrer flyet, den må snakke engelsk. Sånn fly-engelsk: "Kain ju, vui, bobo voi vi. Ju kain, kain kanin!". Det må man snakke når man styrer flyet, slik at de som kjører andre fly og de som aker skjønner hva som skjer. Det er viktig. Det som er så fint med sånne store rot-fly er at alle som vil kan få plass, sånn bakover der....

Et kjempestort fly ble denne rota.

Hysj, kan du høre barnehagebarna??

I hønsegården på Tjura er det et svare leven, det er ikke bare klukking fra en og annen verpesyk høne - Neida, her lever vi i et fargerikt fellesskap av ender, gjess og høner av ulike slag, kalkuner og påfugler. Det klukkes, gakkes, kvakkes og gobli-goblis i ett kjør, alle vil ha sagt sitt - og tro oss vi har mye på hjertet. Og når påfuglene synes det blir for mye eller for stille så kan du høre deres høye skrik langt langt avgårde. Dessuten er det alltid noen å klage på eller å nappe litt i fjøra - det er vel ikke alltid vår skyld at ikke alle fjærer sitter like godt fast. Og da må hønen Agda løpe rundt med rumpen bar da.....

Men når det kommer til en ting er vi utrolig enige. Og det er gleden over å høre og se barnehagebarna komme nedover bakken fra barnehagen - det er særlig de barna på Knerten vi blir aller mest glade for å se. De er veldig flinke til å huske på å ta med gammel brød til oss de.

Da løper vi mot det hjørnet av hønsegården som er nærmest der de kommer først, ja vi vil alle gjerne være nærmest mulig hjørnet - det er bare en og annen beskjeden and og litt nedtrykt høne som ikke klemmer seg sammen i mølja. Vi klukker og gakker alt det vi er gode for og flakser litt med vingene om vi synes det blir litt vel trangt i hjørnet.

Vi er så klare for godsaker!

På fredag var det ikke noe unntak, de hadde med seg flere poser med brødskalker og enda til kakerester - hvor heldige er da ikke vi! Vi flakset og hoppet og snappet til oss brødbiten som dalte ned foran beina på oss. Og da er det bare å løpe avgårde for det er mange som vil smake... Ungene synes det er spennende å se når vi løper sånn med brødbit i munnen og flere ender og høner etter oss.

Guttene i blå dresser:
Men så var det det da, den kakebiten jeg holder
i hånda da, den ser innmari god ut - men den er jo
gammel også er den jo til høna da....
(og den landet på innsiden av gjerdet)

Oss endene synes barna er litt skumle for vi har større nebb enn høna og er liksom litt småfrekke. Jammen godt at det er netting imellom, da har iallefall barna kontroll på nebbet.... men det er ikke like stas å være høne og oppdage at brødbiten datt ned på utsiden av gjerdet

Oj, brødbiten landet på utsiden av gjerdet - da blir det litt skuffet høne
på innsiden av gjerde. men jentene på utsiden viste råd og
brødbiten landet på innsiden av gjerde etterhvert.

Vi påfuglene tar det helt med ro, og det er lite stress rundt det å få seg en liten kakebit. Disse hønene og endene er jo helt ville. neida vi spankulerer rundt omkring, og venter på noe godt. Og heldigvis for oss så var det noen lure barn som fant ut at de kunne gå dit vi var og gi oss brød gjennom et hull i gjerde - heldige oss!

Men skal vi ikke ha pølser i dag da??

Seniorene har seniorklubb ute, de skal til Oasen på formiddagen og spise lunsjen sin der. Det begynner å ta form borte på den nye uteplassen vår. Vi har kost oss der hele høsten og utforsket området innen for "gjerdet". Det er masse å leke med og prøve ut og indianerteltet tar stadig form. Denne dagen er det brannmann Sam og Georg som er en del av leken. Ekte brannmenn klatrer og det er viktig å "redde" de som er inni indianerteltet.

Etterhvert finner de voksne fram 2 sager. De begynner å sage både på en stor stokk og noen mindre stokker. Lange stokker deles opp i mindre stokker - og seniorene skulle nå ønsker at de også kunne bruke sagen, å sage er så moro!! Men ikke akkurat nå sider de voksne, nå er det vi som skal sage. men dere kan få hjelpe til med å bære de tilsagde stokkene. Og seniorene er ikke vonde og be, de hjelper til, fordeler stokker mellom seg og de store og tykke stokkene må man til og med samarbeide om å få flyttet.

De stokkene skal bli til fine sittestokker rundt bålet. Men hva med de tynne og litt mindre stokken, hva skal de være til? De voksne smiler litt hemmelighetsfult og finner fram øksen og starter med å hogge spiss på noen av stokkene. Dette er spennende, hva skal de bli?? "Kom å se, nå tror jeg Bjørnar lager grillspyd!" roper en av seniorguttene. Og snart sitter det 11 seniorer rundt stubben og titter forundret på disse store grillspydene. Snart er Bjørnar ferdig med å hogge og stokkene blir båret inn i gamma. Der blir de banket ned i bakken med spissen ned - også blir det surret fast stokker i toppen, slikk at det blir et gjerde rundt ovnen.

Det fyrer opp i gamma og snart ryker det ut av pipa på toppen av taket. Etter mer lek og moro kjennes magene tomme - ja det er helt klart lunsjtid og i dag kan vi spise inni en varm og god gamme for aller første gangen! Hurra sier de voksne, dette har vi gledet oss til. Kurven med mat og drikke bæres inn og matpakken med brødskiver blir sendt rundt. En senior tygger tankefullt på brødskiva si og sier plutselig "men skal vi ikke ha pølser i dag da?" Men da kommer vi på at kjempegrillspyd egentlig var gjerdestolper og vi synes at matpakke og varm solbærtoddy smaker utrolig godt når man kan sitte sånn - inni en varm gamme og sammen med gode venner!

Det er ikke godt å vite hva som finnes i Gråbeinskogen

Vi maurene venter spente ved porten i barnehagen. På er de gule vestene og på Grillhytta kan vi se at det ryker fra pipa - der er det tent opp slik at det er godt og varmt til lunsj. Det ryker fra munnen vår også når vi puster ut med åpen munn - det er fordi det er bite lite granne kaldt ute i dag det og fordi vi er varme inni munnen- det blir røyk av slikt.

Når vi kom over bekken kjente vi at det var glatt i bakken opp igjen fra bekken, så der ble det noen knall og fall. Det blir litt glatt på bakken når det er vann på bakken som fryser til is.

Vi lekte og balanserte på på de gule linene. De er også fine og gynge opp og ned på. 

Vi laget telt av noen kvister og da kreves det at vi kan samarbeide.
Og som dere ser på bildet så gikk jo det veldig fint!

 Vi hjalp også til å rydde litt ved bålplassen. Sittestokkene er gamle og litt råtne, så de skal byttes ut. Da må alle små og store stokker legges i haugen.

Vi fikk besøk av en langbeint "mygg", som ikke stikker. Det var nok litt kaldt til den, for den bare satt der på votten og gjorde ingen ting. Den hadde lange tynne bein og de voksne sa at vi kunne kalle den en skomaker - det var litt rart navn- men fin var den.

Før vi skulle gå i Grillhytta og spise mat hadde vi en liten samlingstund. Der snakket vi om brunbjørnen. Vi telte beina dens (den har 4 bein) fant ut hvilken farge den hadde, og det var noen som viste at det fantes hvite bjørner også. Men de bor der det er kaldt og masse is og snø - her i skogen er det bare brune bjørner som bor. Nå skal snart bjørnen sove, for den sover i en hule om vinteren, oppå en seng av mose og gress. Vi sang bjørnen sover og Ole Brom sangen før vi gikk tilbake til barnehagen og lunsj.

Pelle sin lommelykt, gullfargeblyant og bøker

På tirsdag var  vi seniorene på biblioteket igjen. Og det er så fint å reise dit på besøk sammen med venner ifra barnehagen. " Når jeg blir henta så skal jeg låne to boker med meg hjem" seniorjenta titter fornøyd opp på den voksne og smiler. Hun skulle nemlig bli hentet på biblioteket, siden vi var siste gruppe der.

Denne gangen var Gudbjørg der og skulle lese for oss, og vi synes vi kjenner henne nå altså! For hun har jo vært i Grillhytta vår og lest om Langbein sin ønskefisk og pingvinen som ikke likte at det var kaldt. Og i dag traff vi henne på biblioteket, og det var koselig! Mens hun leste koste vi oss med frukt og litt kjeks.

I dag leste hun først en spennende bok om Pelle. Han var vist litt mørkeredd han, men han hadde en lommelykt da. Også skulle han gå til onkelen sin, når det var mørkt, med pannekaker. Og det var litt skummelt, for når det er mørkt så ser vanlige ting litt annerledes ut - men når Pelle lyste på det skumle så var det ikke så skummelt lenger. Så leste hun en bok om Milla og Skybert og om alt det rare man kan fantasere om og tenke på når man har lagt seg om kvelden. Og helt til slutt leste hun en bok om noen dyr som bel uvenner bare fordi de tok en kvist ifra hverandre. Den var en morsom bok. Men vi syntes det var dumt at de tok kvisten ifra hverandre og kranglet om den slik at den bel ødelagt....

Gudbjørg har funnet noen spennende bøker
og vi følger godt med når hun leser. 

Etter høytlesning var det tid for at vi kunne lese i hvilken bok vi ville! Det er SÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅ mange fine bøker på biblioteket, nesten så det er vanskelig å velge....

Her er guttegjengen i gang med å lese om biler, traktorer og fly.
Og alt kan kjøpes for penger, bare man blir stor......

Etter litt lesing tegnet vi mange fine tegninger til hun som jobber på biblioteket. Og tenk! De har gullfargeblyanter på biblioteket. De er litt heldige da!!

 Vi lånte med oss noen lydbøker tilbake i barnehagen denne gangen, for det er jo slik at man kan låne også levere tilbake - det er det som er bibliotek.

Jeg skal fange en krokorodille jeg, eller bare en slange....

Rompetrollene myldrer rundt i Gråbeinskogen - det er herlig å være på tur sånn helt i nærheten av barnehagen også. Gråbeinskogen vår ligger jo rett over veien for der barnehagen er, så det er kort vei!
Nå mestere vi å gå alene over brua til skogen allesammen også - "TENK, jeg gjorde det helt uten hender jeg!" stråler ett av rompetrollene sprekkeferdig av stolthet og et fjes fylt av et stort smil. I dag var det helt greit å gå over brua av stokker, uten å holde en av de voksen i hånden.

Her fiskes der krokorodiller, slanger og annen rar fisk

Bekken er som en magnet, og den kan brukes til så mye. Den er kjempefin å hoppe over, da vet vi hvor langt vi hopper - for om vi ikke kommer over lyder det et lite "plask!!" - da hoppet vi ikke så langt som vi trodde vi skulle klare.... Den opptar oss også med mange timer med fisking og brobygging. For i Gråbeinskogen er det ikke alle bekker som har fått vann i seg ennå.

Her samarbeides det om nye broer over en tørr bekk i skogen

Etterpå leker vi de tre bukkene bruse og trollet under brua -
 (trollet er markert med rød pil)

Og vi husker at vi trodde det var krokodille i bekken i fjor, så da kan vi fiske de opp i år, krokorodillene, men av og til ser de litt avlange ut - krokorodillene - og tynne - så det er mulig det er en slange altså.

Fiskelykke

Det vokser masse fin mose nede ved bekken, og i dag lærte vi forskjell på Bjønnmose og Grantorvmose. Begge to vokser det masse av ved bekken. Og det var litt rart - at en mose heter Bjønnmose, for vi har vært veldig opptatte av brunbjørner og isbjørner i dag. Noe som også er tema - og vi plukket  med masse mose og barnåler som vi skal bruke når vi skal lage bjørnebilder.

Vi har hatt utgravning på den store rota også, det er mulig det er ei diger krokodille - eller at den bare skal skremme vekk krokodillene - det må iallefall graves fram!

Og borti skogkanten sitter en liten kar, helt muse stille og speider utover området. Han er ikke lei seg, ikke er han utestengt fra leken heller - men vi må jo skjønne at noen,  NOEN MÅ JO SITTE PÅ ELGPOST også!!

Bestevenner

Vennskap, utrolig viktig og så godt å se i barnehagen. På en av mine turer innom avdelingen i dag så hoppet og hinket det tre jenter rundt. De holdt hverandre i hendene, smilte og gjentok:
"Bestevenner, bestevenner, bestevenner". Den felles gleden de opplevde denne mandagen er så godt!
En av jentene begynte på avdelingen akkurat i dag, de hadde gått sammen på småbarnsavdelingen disse tre jentene som alle er 3 år eller snart 3 år. Jeg ga en tilbakemelding til de alle tre at dette var koselig å se. De smilte til meg, hoppet sammen bort til sofaen, satt seg tett sammen - det var klart for bursdagsfeiring av en fjerde treåring. Trioen sang ut: Gratulerer med dagen!
Heldige er vi som får se så mye av denne gleden og av vennskapet så små barn har sammen, et godt grunnlag for veien videre.