Er det de som ikke liker at det blåser kaldt??

Vi seniorene tok turen opp til Gapahuken på torsdagens seniordag.
Der er det en stund siden vi har vært. Fortsatt en del snø, men helt ypperlige forhold å skli i bakken på. Trengte ikke akebrett eller noe, det gikk like greit på rompa.

Det var litt slitsomt å komme seg dit i dag da. For de voksne sa at vi skulle ta med oss et lite og et litt større vedtre på turen opp, for vi skule grille pølser på bålet. Noe av oss hadde tatt litt for store vedtre, men fikk heldigvis byttet det ut med noen  mindre de voksne hadde tatt med i en pose (de hadde vist sett hva vi plukket med oss). Men uansett måtte vi ha flere pauser på turen opp....Man får vondt både her og der av å bære ved altså.

Knekke istapper er SÅÅÅ gøy

Men vi var ikke så slitne da vi kom opp da, da gikk leken for fult! Etter pølsegrilling og enda mer lek gikk vi til et nytt sted - der hadde vi aldri vært før... Spennende. Og der var det en diger stein som det kom istapper ut fra - digre istapper!! De måtte vi selvsagt knekke - ikke noe er mer morsomt enn å knekke istappene, da er vi sterke da.

Steinen passet også ypperlig til å hoppe ned ifra, og vi kunne hoppe
laaaangt - sånn på senior-gutters vis

Før vi gikk tilbake til barnehagen snakket vi litt om fugler, og nå kjenner vi igjen både blåmeis og kjøttmeis - men hvis vi ikke kan det, kan flere av oss lese de bokstavene som står på arkene - så da kan vi lese oss til svaret :-) Også spurte de voksne om vi viste hva en trekkfugl var - og holdt opp ei bok om trekkfugler. Vi kunne lese det å vi: "T-RRR-E-K-F-UUUU-G-L-E-RRR" Flinke?? Det synes vi, vi blir så stolte når vi klarer å lese nye ord.

Men det var det det med de trekkfuglene, og vi har hørt at noen av de voksne sier at det trekker litt kaldt, når det blåser ute så kanskje det er de fuglene som ikke liker at det blåser kaldt?? Er det en trekkfugl? De voksne smilte og sa at det var jo egentlig riktig. "Men hva gjør de fuglene som ikke liker at det er snø og vinter her i Norge da??" spurte de. Og da viste vi svaret!! Det er jo de fuglene som flyr til syden når det er vinter og kommer hit på våren; det er svart trost, linerle, bokfink og traner - det er noen vi har hørt om før. Og det er litt festlig med de trekkfuglene, for de kan liksom snakke litt de, hvis vi lytter og later som litt. Bokfinken sier "nå må du komme hjem med en eneste gang" og gulspurven den blir så glad for at det er vår at den teller til sju!

Og vi, vi gledet oss til kunstutstillingen som skulle være etter turen, da skule vi vise fram kunstverkene våre!

Sjampis og kunst

Selvsagt skulle vi servere sjampis når vi hadde kunstutstilling i dag.

Her er sjampisen klar (det smakte som eplebrus...)

Det hører med har vi hørt de voksne si, og så måtte vi ha noe å spise. Men det skulle vist heller ikke være sånn stort og masse - men vi er så glade i frukt - og melon er godt! Se så fint det ser ut.

Men det aller fineste hadde vi laget selv!!

Sammen har vi barna på Knerten og Gråbein produsert den siste måneden.

Vi har blandet farger og materialer

 Vi har malt med både hender og pensler. 

Vi har krydret med perler og konfetti, vi har klippet og limt oss selv - i papp altså - 

og vi har forvandlet den kjedeligste dorull til .... ja nettopp ET KUNSTVERK!

Derfor hadde vi kunstutstilling i dag

Pengene vi fikk inn på salget av kunstverkene våre de skal vi bruke til å glede andre barn.

Barn som kanskje ikke har det så lett, som trenger en liten oppmuntring. 

Vi blogger mer om det når vi har bestemt hva vi skal gjøre.

Opp og ned og opp og ned igjen...

Et sted i den store vide Sagerudskogen, onsdag formiddag:

Tre barn ligger på magen... har de falt?? Er de slitne?? Har de funnet noe rart??

... nei da, de sniker seg til en smakebit av den siste rest av snøen

Det var ikke så populært blandt de voksne - så da slo de følge med gjengene som skulle leke på trerota.

Litt lenger borte i skogen kan vi observere to gutter

De to guttene enser ingen andre enn seg selv og sin lek. De er travelt opptatt av å utforske skogen, opp på ei tue, ned igjen på den andre siden, over en stein, opp på en stubbe, ned igjen på den andre  siden av stubben. Slik holder de på ganske så lenge - de snakker litt sammen, men fra der jeg står er det umulig å høre hva samtalen går ut på - jeg tør ikke å gå for nærme, jeg er redd jeg skal avbryte denne fine stunden de har sammen. men de smiler og ler innimellom - så de har det fint sammen.

Opp på tua...

... her var det noe spennende å studere.

 Litt lenger borte sitter to jenter sammen, de også dypt konsentert med sin samtale og lek 

 Disse fire barna har funnet sin stille stund i skogen, dypt konsenterete i leken med en god venn og lar seg ikke forstyrre av en litt mer høylytt gjeng borte på ei trerot som er alt fra buss til hest og Den sorte dame.
De to guttene prøvde først å få en plass på rota, men de var for seint ute og fant heller hverandre og sin lek enn å måtte innta ventesteinen like ved.

Hiv o hoi.... brum-brum .... knegg-knegg... ei rot kan være så mye....

Snart avsluttes leken på trerota og de ulike gruppene med barn samles for ei fellesjakt på spor og bæsj - ja de kan til og med se rød mose (rød grantorvmose) og det kan jo være en elg som er skadeskutt... fram  med  "pangere" og ut å lete...

"Jaktlaget" klar  for elgjakt...

HEI!! Se her!!!! Hvem har bæsja (i dag igjen...)

Ungene strømmer til fra alle kanter, de har da funnet et sikkert bevis på at det har vært elg i skogen

De leker en stund til, beina blir sliten og magene sultne - og vi tusler glade og fornøyde tilbake i barnehagen - både små og store. Inni skogen kan vi høre kjøttmeisen synge sine velkjente "ti-ti-tu", i sjøen litt lenger ned på Tjura holder traner og svaner vårkonsert og et fly lager fartsstiper på den blå himmelen over oss.

Hvor starter egentlig Sagerudskogen?

Får jeg tilbake plassen min, først i rekke om jeg går å ser på maurene?
Hvor starter egentlig Sagerudskogen?
Hvem har rett til å være trollet under brua FØRST?
Hvem har bæsja?
Skal vi ha varm mat i dag?? Ikke - hva er kald mat da??

Det finnes mange spørsmål uten helt klare fasitsvar og noen litt enklere spørsmål med klare svar, når Rompetrollene går på tur. Et av de litt uklare spørsmålene er hvor starter Sagerudskogen. De voksne tenkte at det var et fint sted for tur. For oss voksne er Sagerudskogen  en skog som strekker seg langt langt oppover veien mot Tysjøen. Da det står det på planen så vet de andre voksne hvilken retning vi har gått i... Men for oss Rompetrollene er Sagerudskogen bare et lite sted, noen trær, ei rot eller en stor stein, eller der den gær-digre maurtua ligger... Det er der vi har de beste minnene fra, det som ble akkurat MIN Sagerudskog.

Mauren i tua er ute og soler seg

De voksne hadde en plan, de ville gå dit de hadde sett ei skogsmus før en gang. Der var det fint å leke. På stien inn dit fant vi det vi trodde var musehullet. Ja vi kunne faktisk mene at vi så et øye inni hullet under rota også. Men neida, de voksne ville gå litt lenger, og der tittet de rart rundt en diger stein, det var vist der de hadde sett den skogsmusa en gang, i gamle dager.

Men vi brydde oss ikke med det. Det var jo et helt genialt lekested!! Med stokker, steiner, småhull og stor boltreplass. Det gikk ann å bruke flere av steinene til sklie, for det var is og snø på de. Det var moro det!

Det var ikke langt ned, men litt spennende
med første turen uansett

Hu-hei hvor det går... MORO!!

Oj, se her!! Her ar noen laget ei bru over en grop i skogen. Se det går ann å gå ove og hvis du går fra den siden så kan vi jo møtes på midten!! Men hvem skal være trollet når de tre, fire, fem, seks bukkene skal over og til sæters for å gjøre seg fete?? Alle vil, men bare en kan da liksom være troll - iallefall en av gangen, men geiter de går i flokk, så der kan det være mange...

"Bæsj!!, Bæsj""
"Kom å se, her er det noen som har bæsja!!"
"Hvem har bæsja ? Kanskje haren??"
"Nei, den har jo runde brune kuler den, den her er avlang og svart..."
"Det er rådyret, det er rådyret som har bæsja! Kom å se, her er det rådyrbæsj!!

Etter en innholdsrik skogstur var det godt å komme inn i grillhytta, der det var fyr på bålet. Varm solbærtoddy og nybakte barnehagerundstykker smakte bare aller aller best i dag. Og etter påfyll av energi og litt hvile i beina var vi igjen klare for mer uteliv. Vi lekte ute helt til vi ble henta - og vi ble henta med røde roser i kinnene, et litt salig blikk, møkkete utedress og slitne bein - det er herlig å få være et aktivt rompetroll!

Bløte dager

At barn tiltrekkes av vann, er ikke akkurat et ukjent fenomen. Og nå om dagen, nå når sola varmer, er det jammen bløtt! Men gjett om vi koser oss:)
De voksne i barnehagen vår, lar oss få utfolde oss i hver eneste vanndam og fantasien løper løpsk. Vi baker kaker, lager grøftekanter og er kaptein sabeltann på det åpne hav. Da vi blir hentet, er vi bløte til knærne og mere til, men tenk hvor moro vi har hatt det. De voksne er flinke til å passe på at det lekes under kontrollerte former, og påser så vi ikke fryser. Hvis du var barn, hadde ikke du likt og lekt med det du aller helst vil? Nemlig VANN!

Lukk øynene og vær helt helt stille....

Gråbeinskogen er full av lyd! Det uler i "sirener", freser i "vannslanger", synges om Kaptein Sortebill, det fnises og les. De voksne står midt i all lyden og koser seg, følger med på ungenes lek og lytter til fuglekviteret og noen svaner som gakker forbi oppi lufta. "Hmm..." tenker en av dem, "dette må jo ungene få ta del i også", men venter litt for å ikke avbryte den gode leken. Etter hvert dør leken litt ut, og den voksne griper muligheten som byr seg.

"Hei, kom og sett dere her på sjørøverskuta (les mosegrodd stein), så skal vi gjøre noe rart!" Ungene kommer løpende, med tusen spørsmål på en gang.... "Hva skal vi nå, hvorfor det, hva skjer a??" De voksne setter seg sammen med barna og en av dem sier: "Lukk øynene og vær helt helt stille."

"Vær helt stille leeenge.... kan dere høre noe?" spør den voksne.

Det kvitrer fra en kjøttmeis borti skogen og det suser litt stille oppi tretoppene noe mer rekker vi ikke å høre før vi hører: "Å JA! JEG HØRER EN FUGUL!!" Utbruddet kommer fra ett av barna, høyt og begeistret.

"Prøv å høre litt til, og kanskje litt lenger før dere sier noe nå." sier den voksne. Den voksne legger pekefingeren symbolsk foran munnen i et stille hysj og lukker øynene (gløtter på de igjen for å se at barna lukker øynene sine, noe de gjør.) Igjen kvitrer kjøttmeisen bort treet, og ei due tuter litt lenger inn i skogen mens en hakkespett hakker på toppen av en lyktestolpe. Igjen kjapt avbrutt av et par barn, "Nå hører jeg...." mer rekker de ikke å si i munnen på hverandre før flere andre barn sier "HYSJ, vi hører nå"

"... jammen hakke-spretten da??" sier ei jente litt betuttet "HYSJ!!" kommer det i kor fra flere barn og det blir stille.... lenge. Ja slik sitter vi, kanskje et helt minutt, og det er lenge til å være denne snakkesalige gjengen, før et av barna sier "Jeg hører huttetuen jeg, den UU-UU borti skogen her." (Tidligere på dagen lette vi nemlig etter huttetuer i skogen, vi fant mange tuer men ingen huttetuer...)

Fuglekassa snart på plass.

Alle lukker opp øynene, vi snakker litt om hvilke fugler som lager hvilken lyd av de vi høret, og vi kan også legge til en grønnfink til fuglelåtene våre. Den er lett å kjenne igjen der den har en litt knirkete lyd etter kvitringen sin.Og huttetuen ble mindre skummel når vi kunne slå fast at den var en due. Vi snakket litt om fugler, hvordan de ser ut med stjert og vinger og tynne bein med skarpe klør og hvorfor de synger så masse nå. Det er jo vår og de vil jo gjerne ha seg en kjæreste og bygge reir med. Også vil de ikke at andre fugler skal komme og ta den fine reirplassen de har funnet. Vi ti-ti-tuet som kjøttmeisen og var små blåmeiser som sa "ti-ti-ti" der vi løp videre gjennom skogen....

Vi har foresten også laget en reirplass i dag, og vi håper de slåss om å komme dit. Vi har nemlig hengt opp ei fuglekasse vi hadde med pleksiglass på baksiden. Vi har dekket til baksiden med granbar og håper at noen lager reir og at det etterhvert blir egg og fugleunger der. Da kan vi sniktitte og se hvordan de har det inni fuglekassa...

Huttetuer ja, de har vi gått på leting etter i dag. Vi har jo hørt historien om De ville Huttetuene som en gutt som heter Max besøkte. Kanskje de finnes?? Vi listet og lusket og tittet oss rundt i skogen... Oj det var det kanskje et huttetu spor?? Og hvem bor vel nedi hullet her i tua, om det ikke er en huttetue??

Ja du ser jo ikke hullet da, for det er dekket med barn.
Men det var ei stor hule der, ved roten av grana.

Og her ved "sjørøverskuta" var det til og med en liten tunell....
Vi kunne både se...

... og høre hverandre gjennom tunellen. "Hallo, hallo der borte!!"
Men ingen huttetuer der heller.

Etter noen timer i frisk luft og fri utfoldelse var det godt å sette seg rundt bålet i Grillhytta og kose seg med ei brødskive. Mens lukten av nystekte pannekaker fortalte at i dag skulle vi ha "dessert" etter lunsjen...

Tipp topp lunsj for unge oppdagere

Gode og mette kunne vi sette på oss vottene igjen og gjøre vårt til at vårvannet i sandkasse ble forflyttet rundt. Ja til og med tatt med hjem!! Det var mer enn ett barn som ble hentet i ettermiddag med brødposer i "blytunge" sko og utedress nr 2 på seg i ettermiddag. Det er vår og vi nyter lange dager ute!!

Maurits Mørrv er våken, det er VÅR!!

Påsken går så fort, og den har vært fin for oss alle, både små og store. Og tirsdag er liksom litt mandag, og det er litt rart at plutselig er det ikke ferie lenger, men tidlig morgen og barnehagehverdag igjen. Men det rare går så fort over og det er bare så fint å møte venner igjen!

Maurene har vært på tur i dag, ja vi har faktisk vært ute siden litt over klokka ni i dag vi!! På med solkrem, dress og regnvotter, mat pakket i kurven og fyr i grillhytta. Vi var klare for nye oppdagelser!

Vi gikk en tur i Gråbeinskogen sammen med de eldste på Knerten. Der lekte vi og boltret oss på balansestokker og liner, lekte i hytta vår og fant en fin motorsykkelrot eller kanskje det var en hest?? En stund var rota motorsykkel foran og hest bak. Det gikk så fint å dele, man gjør jo det med venner!

Motorsykkel foran...

... og hest bak. Ei rot i skogen er til for å deles med gode venner.

Og vi gikk på oppdagelsesferd, for der borti skogen var lå de digre maurtuene og koste seg i sola. Mon tro om det var noen maur der?? Vi løp bort og tror du ikke vi fant en maur du da!! Joda, der gikk det en liten maur rundt omkring, helt alene... Den hadde sikkert våknet litt før de andre den. Men vi må ikke stikke pinner i tua, da ødelegger vi for maurene da....

Der borte i skogkanten, der ligger de to store maurtuene og soler seg

Mon tro om det er noen maur ute ennå?? Legg merke til den lille gutten bak maurtua.
Han går å leter etter maur på bakken. For han husker så godt fra i fjor høst,
at bakken rundt maurtua krydde av maur!

Og DER, plutselig så vi en liten maur som gikk i tua. Den var ikke så lett å se,
så den voksne løftet den opp slik at vi alle fikk se. Etterpå løp vi glade og fornøyde
 bortover til de andre som lekte borti skogen og ropte ivirg:
 "Vi har sett en mørrv, vi har funnet en mørrv!!!"

Etter lek og moro i Gråbeinskogen var det varmt og godt å komme inn i Grillhytta. Vi snakket om blåmeis og kjøttmeis som kvitrer og er så glade for at det er vår nå. Og aldri smakte maten så godt som rundt bålet...

... og så var vi klare for enda mer uteliv, denne gangen i barnehagen. Og der smelter snøen, sanda dukker opp og vi kan leke oss i herlige sølepytter... og noen av oss må inn å skifte med jevne mellomrom. For hvor passer det ikke bedre å sette seg ned å øse vann enn midt i vanndammen - og en vinterdress den bare suger til seg alt vårvannet.... Men hva gjør det, skift har vi i kassa og brødposer i skoene - også er vi klare for mer utelek!!