I dag har vi hatt fargestifter, ark, saks, tall, fotoapparat og PC så å si i dukkekroken. Her produseres det der barna er....
Rammeplanen sier at tema som antall rom og form skal være en aktiv del av barnehagehverdagen - men er det det?? Innimellom stopper vi litt opp og tenker etter, av og til titter vi litt på hva en av de andre voksne har satt i gang og tenker "Det der var smart - nå får vi kommet mer inn på det fagområdet i rammeplanen også!"
Men er det bare da vi bevisst setter igang med ett eller annet tallprosjekt at det er fokus på fagområdet? Svaret her er NEI. Hver dag, nesten hele tiden, oppstår det situasjoner her i barnehagen som gjør at vi bruker matematikk - uten at vi helt tenker på det som at aktivt arbeid mot rammeplanen. Det er ikke bare de voksne som bruker det, men barna også. Det gjøres nok ikke ubevisst ifra de voksnes side, men vi har dette med antall rom og form så godt under huden at vi trekker det inn når vi kan - det blir på samme måte som med språket. Vi er bevisste på språket hele tiden også.
Men innimellom finner vi på prosjekter som vi helt klart tenker på som matematiske, og et sånt har vi startet med nå. I dag har vi kombinert tall, antall, forming og det digitale sammen og vi er i ferd med å lage våre egen tallplakater - en for hvert tall fra 1 til 10.
Barna har tegnet, fargelagt og klippet tall:
|
Etter fargelegging skal tallet klippes ut |
|
For en senior er det ikke vanskelig å følge streken på nitallet.... ...eller er det et sekstall? |
|
Vi gjør ordentlig arbeid, for vi skal lime tallene på farget papp. |
Og vi har telt, både barna alene og sammen både store og små. Vi har telt både på fingrene og med fargeblyanter. Og alt har barna tatt bilder av, både fingre og fargeblyanter... Og det er viktig å sjekke hvert bilde etter at det er tatt, og det gir en god følelse av å være aktivt med på prosjektet, det å få hendene avbildet. Men man føler seg like mye med om man står bak kameraet. En av seniorjentene hadde ikke så lyst til å være modell, men var så stolt over hvert bilde hun tok av sine venner. Fotografen er utrolig viktig i et slik prosjekt altså!
|
En finger for tallet 1 |
|
Og samme antall fargeblyant |
|
Når vi teller opp 10 fargeblyanter.... |
|
...så må vi telle opp fingrene våre på BEGGE hendene! |
Etterpå koblet vi fotoapparatet til PCen og så var barna med på å overføre bildene vi hadde tatt. Det er like merkelig hver gang, hvordan det skjer - at bildene kommer fra kameraet, gjennom den lille ledningen også inn på datamaskinen. Men det skjer, hver gang og med hvert bilde. For vi har sjekket både datamaskin og fotoapparat. De er der, to steder! Det er forresten skikkelig stas da, å se bildene igjen på datamaskinen, for hender og tøy er gjenkjennbart og de holder nøye orden på hvem sine hender det er og hvem som tok bilde av hvem og antall.
Etterpå la vi alle bildene inn i et dokument som vi etterhvert printet ut på den store kopimaskinen på kontoret. Spennende å se at de bildene vi ordnet med på dataen kommer ut på et helt annet sted.
|
Her var det mange bilder, vi tar ett og ett.... |
|
Plasserer det i et dokument slik at det kan printes ut |
|
Her gjelder det å styre pila på skjermen i riktig retning |
Vi har printet ut bildene, men vi skal lime de på tallplakatene en annen dag, for vi måtte ha litt samlingstund, spise nybakte rundstykker og leke ute i sandkassa - du vet, det var en og annen vanndam som måtte omgjøres til en bekk eller to... Men følg med, vi legger ut resultatet etterhvert....