Maurene sin turdag!
En av maurene går i ettermiddag igjennom Knerten og en av de voksne på denne avdelingen spør: "Har dere vært i Gråbeinskogen i dag dere da?" Gutten stopper opp og sier "JA og der var det krokodiller i bekken!!"
Hvis vi skrur tiden litt tilbake til formiddagen i dag, så skal du få hele historien:
Det startet på morgenen i dag at en av de voksen spurte to av barna om de ville være med å smøre matpakker. Maurene er aldri vanskelige å be om slike ting, så selvsagt ble de med.
Vel inne på kjøkkenet satte de seg rundt kjøkkenbordet og smurte på brødskive etter brødskive - en med prim og en med svartpølse, smøreost og leverpostei... Mmmm det så riktig så godt ut. Så pakket den voksne brødskivene ned i en mateske og pakket vekk maten, gutten som var med å smurte mat så forundret på den voksne og utbryter: "JAMEN, skal vi ikke spise da???" Den voksn forklare at joda, maten skal spises, men de skal bare gå på tur til Gråbeinskogen først.
Så sagt så gjort, og vel fremme i veikanten ser vi at her har det vært en gravemaskin å gravd i grøfta, så her må vi lage ei bru. Og selvgjort er velgjort, og vi bærer stokker og sager de til...
|
Vi hjelper til med å lage ei bru |
Så hadde vi samlingstund med sang og naturkim, det er en lek der de voksne finner mange rare ting som hører hjemme i naturen. Disse titter vi på også legges det et teppe over. Den voksne tar vekk en ting også skal vi prøve å se hva som er tatt bort... litt lett og litt vanskelig.
|
Her er både fjær, skjegg, kongler, blader, pinne og en grankvist |
|
Det er ikke lov å titte..... ikke bite-lite-gran enegang. |
Så var det tid for litt mat, og det smakte godt. Og de stolte matsmørerne forklarte villig hva som var av pålegg på maten. Vi koste oss lenge rundt bålet vi hadde tent.
|
Mat smaker ekstra godt ute på tur. |
Og så startet det som var ekstra moro... for å få igjen varmen foreslo en av de voksne at vi skulle gå til bekken og se om det var noen krokodiller der. Og det var spennende. Vi listet oss forsiktig bortover mot den første bekken, og vi hvisket slik at krokodillene ikke skulle høre oss. Nedi vannet mellom løvblad og kvister så vi nesetippen til en brun skummel krokodille... Ååå det var så spennende!!
Vi ga den suppeboller slik at den ble opptatt av å spise, også fortet vi oss å hoppe over bekken... Vi måtte være raske slik at alle kom over før krokodillen var derdig med å spise. De som ventet på tur småtrippet av spenning!!! Men alle kom heldigvis over uten å bli nappet i buskebeinet av krokodillen.Vi gikk videre bortover til en annen bekk og der var det små baby-krokodiller
-åå de var søte de- Så listet vi oss borti et kratt like ved bekken og der fikk vi se en kjempestor krokodille - og den knurret! Da skynte vi oss å løpe bortover mot brua over bekken, og vi kunne høre den knurre helt dit! Ungene hvinte av fryd og igjen trippet vi mens vi ventet på tur.Men det er ikke like enkelt å balansere på litt glatte stokker når man har hastverk, og iallefall ikke hvis noen støtter seg på deg og du ikke vet det. Plutselig falt en av jentene uti en av de små vannpyttene, men hun griper tak i vottene hun mistet i fallet og spretter opp igjen, bort fra krokodillevannet. På den andre siden er hun like blid og vi andre er lettet over å ha kommet oss unna krokodillene.
|
Løpe fort bort fra krokodillene.... |
Vi løper unna bekken, og et og annet fall blir det jo lett når det er mange stubber der....
|
Ups, fort gjort å snuble når man løper så fort |
Etterpå "jaget vi smågriser" i skogen, prøvde å få ned tarzan-huska - men den hang jammen for langt opp -
...og gikk på musejakt mellom alle de store grantrærne i Gråbeinskogen vår. Vi fant ingen mus, men mange musehull og to trege og frosne edderkopper på en buskelegg.
|
"Hallooooooo, er det noen hjemme?" |