onsdag 6. juni 2012

Vi fant en "ebblerkopp"

I dag har vi som er Maurer kost oss i Beritskogen sammen med 4 barn ifra Knerten. Vi har vært på tur sammen og vi har gått på insektsjakt. DET var moro det!
Og de Knertenbarna syntes det var kjempestas at de voksne blåser i fløyte når alle skal samles - og det er lett å skjønne at man skal finne en voksne når man hører fløyta. Vi løp alt det beina klarte....

Aller først hilste vi på hønene - og vet du, når vi sier "klok-klok-klok" så kommer de til oss.... ikke i dag da, men en annen dag kanskje. De syntes først vi var litt skumle, men så var de så innmari nysgjerrige og kom etterhvert nærmere- men ikke helt nærme nei.


Så bar det oppover bakken og fram til porten, der som vi kommer ut i Beritskogen vår. Og vi hadde ikke gått langt før vi plutselig oppdaget maur på en stein "Hei, kom å se! Jeg ser Mørrvits Mørrv på steinen her!!"
Vi tittet på mauren som strevet seg oppover den lille flate steinen, og plutselig så vi enda en maur, og en til og enda en... Vi tittet rundt oss og borte mellom grantrærne så vi en maurtue. Den MÅTTE vi jo bare undersøke.

Oj, her kryr det jo av mørrver....
Vi gikk litt til oppover og fant oss en plass med mange sjørøverskuter (les store steiner).  Vi lekte litt også fant en av de voksne en diger edderkopp og vi satte oss ned for å se litt på den og snakke litt om småkryp. Og så var det på tide å jakte på insekter.... og vi fant så mye rart. Både meitemark, skogsnegle, gule mark, hvite mark og krøllemark. Vi fant tusenbein og noen små baby skrukketroll også.

Oj, det var en stor edderkopp
Se på den gule marken jeg fant

Her er den

Oj, hva er det som kravler og kryper under barken her da mon tro??

Krøllemark

Se på den hvite marken her, den suger seg
fast oppover i glasset den

Greit å holde godt på lokket,
noen av insektene var det masse fart på

Etter at ivrige insektjegere hadde jaktet både lenge og vel og all fangst var studert av alle og enhver, kjente vi at magene våre begynte å bli sultne, så vi tok fatt på hjemveien. Vi Maurene følte oss litt store, siden vi pleier å være mye på tur og sørget for at alle fra Knerten hadde noen å gå sammen med. 
På veien ned stoppet vi og titte på reiret i den tomme boksen på buska, men det var ingen egg der i dag heller.

Greit å ha noen å hold i på hjemveien


Og tror du ikke det begynte å regne du da, når vi kom til barnehage!! Og vi som skulle spise ute! Men det gjorde ingen ting, for vi kunne gå til Gråbeinskogen og spise lunsj i lavvoen vår vi. Koselig var det å spise mat der og høre at regnet tattre på teltduken....

torsdag 31. mai 2012

Har alle brannmenn nattbord da??

Hvilken senior-uke dette har vært! 
Sist torsdag var vi på klatring i de dype Tjuraskoger og det stanset liksom ikke der...

På kvelden var vi på overnattingstur til ei hytte langt inne på den dype Finnskogen, ved en diger sjø. Flaks for oss at det var en sjø der forresten, for det ble jo skikkelig sommervær og da fikk vi jammen tatt en dukkert også. Litt kaldt var det, men vi duppet oss for det...
Det å overnatte sammen med de andre seniorene er skikkelig stas, og vi har gledet oss lenge!! Vi spiste, koste oss, lekte, ble lest for på sengen, lekte enda mer og som sagt badet.

Her utforsker vi stedet vi skal overnatte på

Å kaste steiner uti vannet er kjempegøy

Etter ei langhelg var  vi igjen klare for ei aktiv uke i barnehagen, og på onsdag var vi invitert ned på brannstasjonen. Og det var kult altså. Der fikk vi snakke med ordentlige brannmenn, vi fikk lære litt om hva vi skal gjøre om det begynner å brenne, da ringer vi 110. Og vi fikk høre hva som skjer hos brannmennenen når det er noen som ringer 110 og sier ifra at det brenner - de har en liten dings som det piper i da. Og siden ingen av brannmennene på Kirkenær sover på brannstasjonen har de denne pipedingsen på nattbordet, sa brannmannen. Det ble litt stille før et av barna rekte opp hånda og så litt undrende på brannmannen og sa "Har alle brannmenn nattbord da??" Godt spørsmål... men alt løser seg jo, og brannmennene våkner iallefall om alarmen går når de sover.

Det er ganske mye en brannmann som skal inn i brennende
hus må ha på seg - det heter forresten røykdykker

Vi fikk også prøve - men det er noen år til vi passer inn i
 hjelmene på brannstasjonen
Her får vi se alt det rare utstyret de har inne i brannbilen,
som gjør at de kan slokke branner og hjelpe til når biler har krasjet
Vi fikk prøve å sprute med brannslangen på blink - det var kult
Og det var råkult å ake i brannbilen, og han som kjørte prøvde sirenene også
 - og det bråkte skikkelig fælt, men var så moro!!

Vi avsluttet med seniordag i Gråbeinskogen i dag, torsdag. Der lekte vi, balanserte på linen og var på innsektjakt. Vi fant gær mange maur og noen edderkopper...

Hei, hva har jeg funnet her tror du??

Ehh, det er en edderkopp her og den løper rundt og rundt

Vi lurer litt på hva dette er for en raring vi... må nok lete mer i ei bok
Og alle insektene, de hadde vi i boksene og tittet på før vi satte dem ned i lyngen igjen, der de hører hjemme.



onsdag 30. mai 2012

Pinner i åa...

... også sånne som hopper i vannet, sånne med lange bein. "Sånne" sier en av jentene å peker ivrig ned på vannet som renner rolig i bekken som kommer ifra Tjuraåa. Hun peker på vannløperne som løper bortover vannflaten. De ble nok litt skremt av lyden av trampende føtter og skravlende barn.

Vannløpere i bekken
Vi fulgte Kulturstien langs Tjuraåa et stykken nedover, forbi gamle mølleruiner, viltre stryk og rolige svinger.
Vi stoppet og lette etter edderkopper, så etter ender i åa og hentet opp vann i et lite akvarie som vi undersøkte. Og der i grumset kunne vi se at det var noe som beveget på seg. Det var en mygglarve og en døgnfluelarve.

Er det noen der?? Det hjelper å bruke de store
forstørrelsearkene, da blir jo alt kjempestor.

Vårfluelarva som vi fant i vannet i Tjuraåa.
På enga ved siden av summer det ei diger humle fra løvetann, til løvetann. Den lar seg fange og det kiler i øret når vi holder boksen med humla i mot øret. Den har gule pollenklumper på beina og brummer avgårde høyt opp i lufta når vi slipper den ut igjen.

Hva er det her for noe mon tro??

"Oj, kom å se! Fort! Hva er det dyret der??" Et bevinget dyr som ser ut som en kjempemygg flyr over enga. Det vimser litt hit og dit når det flyr . Det er et stankelbein kan de voksne fortelle.
En av de voksne finner ei lita bille som de har i en boks, den er litt rar og går fram og tilbake i boksen. Den er det ingen som vet hva er, men vi har med ei bok i sekken om småkryp. Boka kommer fram og vi titter litt i den, men vi kan  ikke finne bilde av den der - men den lignet veldig på et skrukketroll- "tenk å hete skrukketroll da, det var et rart troll." utbryter en av guttene leende.

Den korte pinnen flyter fortere enn den lange...

Vi tusler videre, stopper ved ei bru og kaster noen pinner uti vannet etter, lar de konkurere om å komme først på den andre siden av brua. Det er spennende å følge med pinnene. Hvor langt kommer de egentlig?
Nedover fossen bar det iallefall....

Nissen har satt sine spor....

Ikke alle barn er like trygg etter nissens besøk før jul.... En av de voksne tøyset litt med å banke på døra i forrige uke, kanksje var det Nissen? Det satte i gang mange følelser hos barna. Noen lo, noen var litt spente og andre igjen ble litt redde.
Ved frokosten på Knerten i dag sitter det en gutt på 1 1/2 år og spiser. Så hører vi noen lyder i gangen.
"Nissen"? spør gutten litt småredd.
"Nei, nissen kommer ikke nå, sider den voksne"
"Nei, nissen er på ferie og sover sammen med reinsdyrene" svarer gutten!
(Et barn med god hukommelse og gode språkferdigheter....) Nissen har satt sine spor

tirsdag 29. mai 2012

Det er litt rart... det er mye som er rart faktisk...

Har du sett den fine Kapteinsabeltannskuta borti skogen her?? Den seiler på de sju grønne "mosehav" og rundt skuta kravler det både en og annen "Mørrvits Mørrv". Har du ikke sett skuta?? Da må du ta deg en tur ut i skogen, gå litt utenfor stien der stien begynner å gå oppover og plutselig så er den der, skuta:

Sjørøverskuta vår
Du voksne, kom hit å se! Hvorfor er det blåbær her nå som det er vår?? Blomster sa du? Som blir til blåbær?? Jammen, det er litt rart, for det er blåbær her - se det er jo litt blått... 



Kan du ta bilde av det kanskje?? Oj, kan jeg ta bilde av det! FÅ SE!! Se, der er blåbæra på bildet og der er den i skogen....


Hvorfor har fuglen laget reir i den gamle boksen, den er jo rusten?? Jammen, det er reir, men hvor er eggene?? Hysj, vi må være stille, så vi ikke skremmer fuglen....



Det er mye som er rart og det er mye som er fint. Vi må bare ha tid til å oppdage det! Prøv du også, å gå på oppdagelsesferd i skogen! Det er så moro!!

Korrigering?

En gutt går bort til en annen litt mindre gutt og spør:
"Er det dine tøvler"?
"Det heter ikke tøvler", sier den minste. "Det heter kor"

torsdag 24. mai 2012

Hei du, er dette der et bjørnehi??

Bjørnehi??
 (til høyre i bildet er det en hule, vi klatrer i veggen bak bjørkene på venstre side)
Vi, seniorene på klatretur, peker ivrig mot en hule borte i fjellsiden, like ved der vi skal klatre. Vår klatreinstruktør titter dit vi peker, smiler og sier at "Nei, det er ingen bjørnegrotte, men det går ann å klatre igjennom den" Vi løp bort dit, titter forsiktig inn, konstanterer at den er utrolig våt inne, med vanndam og greier og vendte tilbake til en ventende tilværelse med hjelmen allerede på hodet. Vi var klare for skikkelig fjellklatring, og ventet tålmodig på vår tur.

Hadde det vært et bjørnehi hadde det liksom satt en ekstra spiss på en allerede super spennende tur. For det kriblet veldig i magen på noen og en hver av oss før avreise. Klatring er liksom ikke dagligdags, selv om vi er ivrige til å klatre på både små og store steiner.Vi spurte om det var lenge til vi skulle reise sikkert hvert kvarter i barnehagen, for vi gledet oss sånn. Og var utrolig raske med å gjøre oss istand da de voksne

Og spenningen og forventningene ble innfridd! Utsagn som "Å klatre opp den fjellveggen syntes jeg var kjempe kult",  "Å gå ned igjen på fjellet var råkult!!" og "Kan jeg få klatre en gang til, etterpå?" bekreftet dette.

Alle fikk prøve å klatre opp og de som ville kunne rappellere ned igjen. Noen syntes de hadde sprengt enhver høydeskrekkgrense ved å komme seg opp og valgte å gå stien med de gule båndene ned igjen. Andre igjen var nesten sikre på at de skulle gå stien ned, men ombestemte seg når de ble forsikret om at klatreinstruktøren holdt klatretauet stramt. Andre igjen var bare helt sikkre på at dette kom til å bli råkult både opp og ned.

Vi takker og bukker for at tradisjonen med klarting ute i friluft, men en fin fin instruktør holdes ved like. Vi har hatt en super duper dag!

Oj, oppover her altså... Er det mulig??

Oppover går det

Instruksjon  8 talls knute, vi fikk knyte selv!!

Tauet sitter som det skal, vi er klare for å klatre oppover

Den som kommer opp. skal jo ned - denne veien var RÅKUL!

Greit å sjekke hvor neste fine gripeplass er

Dette tror jeg ikke er mulig, men oppover kommer jeg jo...

Alle fikk prøve seg på dobbel 8-tallsknute

Nesten på toppen...

Det går så det suser oppover, nesten som om vi ikke skulle gjort noe annet

Etter klarting smakte det godt med lunsj ute i skogen.
Denne billa kom flyende og landet oppi matesken, kanskje den liker brunost??