Vi fant vi fant, i Tjuraskogen

I dag har seniorene vært på noe som nesten er som en skattejakt.

 Vi har nemlig orientert i ordentlig orienteringsløype sammen med de andre skolestarterne i Gruebarnehagene. Og det er minst like spennende som skattejakt, og vi har et kart! Men det er ikke en skatt eller skattekiste, men mange orange og hvite "komposter" rundt i skogen.

Ja dette med sånne orienteringsord er ikke alltid like lett å holde styr på. Kompass, post (de to ordene blander seg lett og blir til komposter), høydekurver, sti, vei, vann og skog....

Men vi lærte mye og hadde det utrolig moro. Og selvsagt ble det masse tid til lek og tid til å spise matpakker. Takk til Sigrun for et flott opplegg!

Vi kjørte minibuss til Lindtjernet, der vi møtte de andre. Vi kjørte buss fordi vi skulle møte ganske tidlig på formiddagen. Men tilbake til barnehagen gikk vi gjennom skogen. Vi gikk litt rosaløypa, litt orange-blå løype og litt ukjente stier til vi endte opp på Opåsveien.mn

Vi studerte maur, hilste på bjørkemannen, fant en stor hvit diamantstein, fant ut hvor ekornene hadde hatt kongleparty, leste fra boka om folk og røvere i Kardemommeby, så en gammel rusten lastebil og hoppet fra stein til stein....Alt dette på veien hjem.

Hva med å grave en tunell fra Tjura til Kina

Hva kan skje om noen seniorgutter har hver sin spade, ei diger sandkasse og begynner å grave et hull?  Da kan ideen om at vi kan grave oss ned til Kina komme ganske så fort!

En helt vanlig mandag ettermiddag sitter det tre seniorgutter i sandkassa ved den røde barnehagen på Tjura og graver i sandkassa. De er enige om at de vil grave et dypt hull sammen, et hull som går helt til Kina. Snart er interessen for  kinahullet tiltagende blandt de andre barna, og samtalen går livlig. En av de andre seniorene kan fortelle at pappa'n hennes er i Kina nå, på jobb. Ja han bruker å jobbe i Oslo også altså, men nå har han tatt flyet til Kina den enten dagen og det er så langt at han ikke kommer fram til Kina før dagen etter! Guttene med spaden ser storøyd opp på jenta og er enige om at  det høres langt ut å fly rundt jorda slik, så da må det være lettere og raskere å grave seg igjennom.

Og de graver og graver, dypere og dypere..... 

Som litt motivasjon kan jenta fortelle at både hun og faren har slike kinapenger, og de ser ut som gammeldags penger. Men hun tror det går ann å kjøpe is for de pengene. Da stopper den ene gutten opp med å grave, ser på henne og sier skråsikkert "Er de pengene ekte kinapenger, så kan det nok å kjøpes is. For ekte penger er helt ekte altså!" Så graver de videre og samtalen går om hvor langt ned de må grave, om Kina og å fly. 

Noen av rompetrollene har veldig lys til å være med å grave, de synes dette høres spennende ut å grave seg helt til Kina. Men seniorene har ikke så lyst på hjelp, og de voksne sier at dette er seniorene sitt prosjekt, så da må de få bestemme. Og det er helt sant, de vil ikke ha bite lite granne hjelp engang. En av rompetrollguttene står lenge å grubler, løper bort til lekekassa og komer tilbake med en stor fin rød spade. "Kan jeg få være med å grave nå?" spør han igjen. Seniorguttene ser på han og spaden, en av de sukker og sier "Selv om du er fire år og har en spade, så får du ikke være med høre du. Du er for liten skjønner du"

Det graves helt til det kommer vann opp i hullet, og vi undrer oss litt hvor det kommer fra. Fra en sjø kanskje, det er sikkert sjø i Kina...... Men ettermiddag er hentetid, og snart er sandkassa tom for barn, bare et stort hull i sanda vitner om hektis graveaktivitet en helt vanlig mandagsettermiddag på Tjura.

Neste dag løper seniorguttene ned i sandkassa, bort til hullet og kommer med fornøyde "Yes!, hullet er der fortsatt!!" Fram ned spader, og så er vi i gang igjen. Samtalen går livlig, om hull, sandklomper (det har vært nattefrost, og våt sand har klaket litt) og Kina og man er fortsatt for å kjøpe is for gammeldagse kinapenger. Men det er så mye rart vi lurer på om Kina. Hvor langt unna er det? Hvordan ser de ut se som bor der? Har de flagg? 

Vi må finne noen bøker om Kina og om verden og seniorene bruker lunsjpause til å se på bilder fra Kina. Lære seg å bruke et atlas ogvi finner ut mye om Kina, om Asia, alle de store verdenshavene, om Stillehavet som er så dypt og om verden ellers. Tilslutt leste vi ei bok om en gutt som graver et hull i sanda på stranden og så detter han ned i hullet og gjennom alle lagene som jordkloden vår består av. Utrolig spennende! 

Men så var det han pappa'n fra Kirkenær, på jobbe Kina. Hva gjorde han der? Foruten å kjøpe is, for det tror vi han gjør. Også snakker vi om at det lages lamper på en fabrikk på Kirkenær, som vi nesten finner igjen på kartet, og tenk at det de gjør på den fabrikken det liker de i Kina. Så tenk om detter lamper fra Kirkenær som lyser i Kina! Det er litt rart å tenke på.

Etter lunsj lot seniorene de andre slippe til med graving i hullet, og nå finner vi både gjørme og masse vann. Men tilslutt innser seniorguttene at dette nok var et litt for stort prosjekt, det vil ta alt for lang tid å grave seg til Kina, så da kan man huske kjempefort i seniorfart på kråkehuska istede.... Men vi har lært mye om Kina, Asia, verden og jordkloden da! For det har vi lest i ei bok.

I den ville naturen, når mørrvene våkner

Har du noen gang måtte liste deg forbi den store steinen der påskereven bor, vet du at det er utrolig spennende. Ja da må vi være musestille og bare hviske. Og det er egentlig bite lite granne "kummelt" å være tre år og være gå helt alene forbi der. Så da er det godt å ha gode barnehagevenner å holde i hånda, eller allerbest en voksenhånd.

Maurene har vært på tur HELT bort til Oasen de i dag, for der skulle de grille pølser. Så gjett om vi gledet oss HELE morgenen, og vi var veldig raske på plass med sekk ved porten da de voksne ropte at det var på tide å gå på tur. Så kom de voksne med en vogn, som vi skulle ha sekkene våre oppi. Og det er helt klart, det er lov å prøve seg - selv FØR man har gått avgårde på tur med et aldri så liten "Jeg er sliten jeg" Kunne jo hende at det var plass til å sitte oppi vognen, men i dag var det bare sekker oppi den.

Vi gikk innom sauene og kunne telle tre nye lamunger

Så var vi framme ved Oasen, og der har vi aldri vært. Men der var det telt, bålplass, steiner som passet fint som sjørøverbåter og busker til å gjemme seg i.

Ugla Gorm er med og leker i buskene

Vi lekte sjørøvere og selvsagt var det grønne krokodiller og blå kakemonster i havet som vi måtte svømme fra og skyte konglekanonkuler på.

Her speider vi etter  krokodiller og monstere

Vi spiste grillpølser og drakk kald melk i vårsola, studerte edderkoppene på teltduken og fant pinner som nesten kunne vært en tryllestav, iallefall om du latet som.

På hjemveien stoppet vi og kastet steiner i vannet, det er så moro

Og vi stoppet og studerte maurene (mørrvene) som har våknet opp etter å ha sovet langt nede i maurtua si hele vinteren og er ute på oppdrag "nye barnnåler" til tua.

SEEEE!!!! En mørrv!!!!

Å kaste kongler i en vanndam

Barnehagens Maurer har vært på tur i dag, og da skjer det så mye rart. Både helt på ordentlig og litt sånn på latesom. For du kan som voksen bli spiste av en svømmende rev om du faller ut fra Kaptein Saabeltanns skute, inne i Tjuraskogen. Og sjansen for at du faktisk detter uti det grønne mosehavet er ganske så stor, for du kan bli skremt av både et troll og et digert monster - om du bare later som. Og du gjør det, later som, når treåringen sukker oppgitt over din påstand over at troll ikke fins i skogen. For med et strengt blikk, og tydelig mellom linjene at du ikke får være med på leken om du følger med, får du klar beskjed "Joda, du blir redd det trollet, for det finnes, om du bare later som!"

Det som har vært litt mer virkelig har vært magien og gleden ved å kaste kongler uti en vanndam.

En vanndam som treåringene med stor glede oppdaget, men som de voksne skjønner er for dyp til å tråkke i om man vil unngå iskaldt smeltevann oppi cherroxene. Men en slik fin vanndam må kunne brukes på en eller annen måte. Og hva passer bedre enn å kaste store grankongler oppi, se de flyte der ved siden av hverandre og kaste enda en til oppi, og enda en til og enda en til.... 

Helt til en av de andre kom på at vi egentlig var på vei for å hilse på noen ganske så nye "bæbælillelam". Da kan grankongler være kongeler og vanndam være vanndam.... Vi skulle jo se på de nyfødte lammene!

De nyfødte lammene var små og søte og kanskje litt sjenerte. For de holdt seg litt på avstand. Men de mamma'ne som ikke har fått lam ennå, var nysgjerrige og ville til og med smake bite lite granne på oss! Og det kilte litt når de snuste og småsmakte på fingrene våre. 

Lamungene var sultne hele tiden og var stadig vekk og fikk melk fra mamma'n sin og det så litt rart ut, for da så det nesten ut som om de lagret med de små rommene sine.

Det er bare på regnværsdager

Det er bare på regnværsdager det er ekstra fint å bygge bekker og sjøer i sandkassa vår.

Det er bare på regnværsdager det er ekstra lurt å ha regnvotter på.

Det er bare på regnværsdager dukkene i lekekassene ute får bade i en sølepytt og etterpå for "hårkur" av gjørme og sand. Det er da dukkene kan skifte hårfarge fra lyst til mørkt og i tillegg anlegge hanekam. Det er bare på regnværsdager de blir ekstra kule på håret.

Det er bare på regnværsdager vi kan bøye hodet bakover og kjenne regnet kile mot nese og kinn.

Det er bare på regnværsdager det går ann å lage gjørmebukser av regnbuksene sine (og som foreldrene våre nok synes det er fint at regnet skylder bort før vi blir hentet)

Det er bare på regnværsdager det går ann å samle vann i spaden under takdryppet og stjålet smake på det når enn tror at ingen andre ser.

Det er bare på regnværsdager man kan blande vann og sand og servere magisk kakao til de voksne. Som selvsagt vil smake og synes den er MYE bedre enn latesomkaffen vi serverte en dag sola skinte.

Og det er bare på regnværsdag vi kan oppleve at de vokse egentlig synes det er like morsomt som oss å grave grøfter og bekker og at de tramper litt ekstra i vanndammene, når de tror seg usett av de andre voksne, slik at sølevannet spruter utover, vi ser på hverandre, ler og gjør det EN GANG TIL....

Bare på regnværsdager ....