Uten votter og lue på.....

Utenfor den røde barnehagen på Tjura er det et tykt grått teppe, de voksne kaller det tåke. Det er der, men vi kan liksom ikke ta på det allikevel. For en liten maur på tur kan det faktisk være litt skummelt med tåke, for det er der og er litt mørkt, men så er det ikke der aliekevel....rart.....

Maurene kledde på seg etter frokost og gikk ut. De kledde godt på seg for tåke gjør at det er litt kjølig på formiddagen. De voksne gjør fyr i grillhytta, der skal vi spise lunsjen vår. Men først skal vi en tur i Gråbeinskogen. Vi skal se om de ordentlige maurene er ute i tåka.

Og tenk, det er de. Men de går så sakte så sakte. Der det bruker å være yrende liv og maur som løper hit og dit er det bare noen få som går sakte framover, noen bære på barnåler, men alt skjer så seint.... Men de vil gjerne sitte på fingrene våre. Vi plukker opp noen og ser på de, der de sakte går over hånda vår. De voksne sier at det er litt kaldt til maurene i dag, derfor går de så sakte. Men det er jo ikke rart det er kaldt, de har jo ikke på seg lue og votter! Ville de har jobbet fortere om de hadde hatt det?

 Ja det kan man lure på det......

Maurene er ute i tåka

Det kuleste var melkekartongene som brant opp på bålet

Vi fant en død mus helt i starten på turen, den måtte vi se nøye på

Det kuleste vi har gjort i dag var å brenne en melkekartong på bålet..... Det betyr ikke at vi har kjedet oss resten av dagen, men noe må jo av og til være dagens høydepunkt.

Seniorklubb først og uteliv etterpå for barnehagene eldste. Vi gikk til Oasen, og der stekte vi fiskeburgere på bålet til lunsj. Det smakte bare såååå godt.
Vi drakk melk til og kartongen ble tom. Den voksne la den på bålet og da var det bare såååå spennende å følge med på når den brandt opp. Det kom røyk ut av korken og etterhvert ble sidene på melkekartongen grå og til slutt bare falt de sammen, de var blitt til sot! Og det var så spennende å se på!!

Moro å hoppe fra den store steinen

Etterpå gikk vi på oppdagelsesferd videre bortover stien som går forbi Oasen. Vi fant masse forskjellig mose og lav. Fjærmose, furumose, etasjemose, grantorvmose, bjørnemose, trompetlav, brødlav, reinlav og kvitkrull - det er så spennende med mose og vi gjenkjente flere av mosene når vi gikk videre langs stien. Vi lekte på den gær digre steinen som Rompetrollene fant i går, og de kan glede seg til de skal dit å leke. Den er så morsom å leke på!

Ut i skogen bærer det!

Tante Bassas suppe ved Oasen

Vi fant hakkespettkongler

"Tante Bassas er redd for kaptein Sabeltann...." fireåringen titter over suppekoppen sin og bort på den voksne, som knapt rekker å svarer før fireåringen i neste åndedrag fortsetter "...men Pinky er ikke redd for kaptein Sabeltann!" Og snart er vi inne i en lang samtale om Kaptein Sabeltann, Grusomme Gabriell, Pelle, Pysa og selvsagt Langemann.....

Årsaken til denne samtalen over en kopp med suppe "langt ute" i Tjuraskogen (langt ute -sett fra et rompetroll syn) var navnet på suppen vi kokte på bålet i dag. Vi var innom mange forslag, men vi har "Skalkens fiskesuppe" av og til på menyen og da var det helt klart at tante Bassas også kunne få ei suppe oppkalt etter seg.

Rompetrollene har tilbrakt formiddagen ved Oasen og klatret på steiner, funnet "gull", balansert og lekt masse helt til innholdet i suppegryta luktet godt og magene kjentes tomme. Suppa smakte veldig godt og etterpå gikk vi på oppdagelsesferd, fant tre forskjellige moser, lærte forskjellen på gran og furu og oppdaget en gær diger stein litt lenger bort ved stien som går forbi Oasen - den skal vi utforske neste gang vi skal dit på tur.

Vi fant kongler som hakkespetten hadde hakket på, og noen av oss både hørte og så hakkespetten også. Det var en flaggspett.

På veien til og fra Oasen stoppet vi å studerte det magiske treet og på hjemveien gikk vi helt inn til gjerde og hvisket noen ønsker til treet- for det er jo et magisk tre og da kan alt skje.....

Her er noen bilder fra turen

Vi stoppet og studerte det magiske treet

 

Grantorvmose, bjørnemose og fjærmose

Vi hvisker til det magiske treet

Vi kan bare kile dem litt

Maurene gjør seg klare til å gå ut, det er tirsdag og klart for uteliv rett etter frokosten.  På med ut, votter og luer, for i natt har naturen gjort sitt til å pynte på naturen og tingene vi har ute i barnehagen. Et av barna kom og kunne fortelle at bilen det hadde sett på vei til barnehagen faktisk hadde frosset!

Etter litt lek i sandkassa fant vi fram turtauet, for vi hadde tenkt oss en tur oppi Beritskogen.

Vi stoppet og hilste på hønene, og i dag var de skikkelig nysgjerrige, de kom flaksende og kaklende mot oss når vi nærmet oss gjerdet. De klukket og kakket med nebbene sine i bakken og lurte nok på om det var noe godt å få.....

Vi gikk videre opp i skogen, opp den gærbratte bakken og forbi en haug med hestebæsj, 

hester bæsjer jammen mye.......

Og så var vi i Beritskogen, der er det ei maurtua som vi av og til besøker. Men i dag var det ingen mørrver å se. Kanskje de synes det er for kaldt ute?

Hmmm.....hva kunne vi gjøre for å hilse på de, hva ville få de til å komme ut?
"Kanskje vi bare kan kile dem litt?!?" foreslo 3 åringen ....

Det er et magisk tre- selv om det egentlig er en bjørk.

Seniorene har hatt seniorklubb i dag, de har skrevet navnet sitt og øvd på noen nye regler - etter inneklubb var det tid for en tur i skogen. Vi la en plan før vi gikk, vi skulle innom de store steinene på veien til Oasen, se om vi fant elgbæsj, kuruker og revebæsj og lete etter et ekorn.

På vei oppi Beritskogen måtte vi innom vårt "permanente bål", vi har en haug med pinner som ligger oppå en stein, og vi er stadig innom der og legger på nye pinner. Like ved sto det et lite skilt med en pil på, den pilen pekte opp.... Hva kunne det være? Kunne det være en pil som pekte opp, slik at vi skulle se opp i furutreet like ved å se ekornet? Eller var det en pil som viste vei til Oasen?? Vi så iallefall ikke noe ekorn oppe i treet og valgte å gå videre...

Snart kom vi til de store steinene, de lå liksom på rekke og rad bortover i skogen. Vi klatret og utforsket og kunne fortelle at vi helt klart trodde det bodde en rev under den ene. En av oss påsto til og med at han hadde sovet på den mosekledde  steinhylla i natt - helt sant altså!!! Han hadde bare gått hjem i grytidlig i dagtidlig slik at pappa kunne kjøre han i barnehagen til frokost. Det finnes nemlig en god forklaring på det meste....

Vi fant både elgbæsj og kuruker....men revebæsjen er vi litt mer usikre på....

Vi nærmet oss Oasen og det magiske treet. Vi stoppet opp og tittet på det og snakket om den gangen da fjorårets seniorer kom til treet og trollmor hadde vært der og hengt ifra seg tyttebærkake - måtte hun huske på å gjøre det denne høsten også....

Etter litt filosofering ved bjørka var vi klare for gå videre og akkurat da vi gikk videre snur en av seniorguttene seg mot de vokse og sier "det er et magisk tre, selv om det egentlig er en bjørk".....

På hjemveien balanserte vi på stokker vi fant ute i skogen....

Au, au! Mørrvene slåss med meg...

Rompetrollene gikk hånd i hånd bortover mot brua som går over Tjuraåa, under den kan vi nesten innbille oss at det bor et troll. Men ingen fare, vi var flere til å stange det om det skulle dukke opp - og bruset vi hørte var bare vann - absolutt ikke noe trollbrus kunne rompetrollguttene forsikre oss om.

Vi gikk videre oppover i Sagerudskogen, og målet for turen var den gær digre maurtua. Det er altid spennende og fascinerende å stå ved ei maurtua og se på alle de små bite små maurene mylder omkring. Noen bære på noe, andre snur rompa krigerske imot og prøver å tisse på ivrige barnehender som prøver å "fiske opp" en og annen maur.

Au, au! Mørrven slåss med meg....

De små maurene biter seg fast i myke barnefingre og av og til kan det gjøre litt vondt. Da er det godt å få hjelp av en voksen til å børste vekk gjenstridige og krigerske maur.

Vi filosofere litt rundt dronningmauren, vi var litt usikre på om vi kunne se inn til henne eller ikke.... Vi fant iallefall ut hvilken inngang hun bruker ....

Moro ute - HURRA for trafikkområdet vårt

I dag har det boblet litt ekstra i barnehagen vår - en etter en har kommet inn porten med sykkelhjelm mens andre har fått forsikringer av foreldre om at sykkelhjelmen skulle være med når de kom tilbake klokka to.

For i dag kom de fleste foreldrene mye tidligere enn de pleier å gjøre for i dag har vi hatt offisiell åpning av trafikkområdet vårt! Og det var skikkelig stas!!
Vi lar bildene fortelle sitt fra en flott dag for både små og store

Vi har pyntet ute i barnehagen vår!

Hvorfor har dere slik bånd på trafikkbana da?

Det grilles pølser til den store pølsefesten

"Automester-mannen" kom også på besøk, nesten som Byggmester Bob,
bare at han her han reparerer biler og sånn

Så var vi klare for snorklipping! Og vi er klare til å ta bana ordentlig i bruk.

 Skikkelig stas med trafikkområde, enda vi har jo prøvd det litt en stund!

Etterpå var det kakefest - sjekk den fine kaka vi har fått! Den smakt skikkelig godt!!

Du må bruke såpe

Det er tidlig morgenstund i barnehagen flere av barna har kommet tidlig og etter å ha hengt opp bilde,  satt sko på plass og vinket til foreldre blir de med den voksne inn  kjøkkenet for å hente frokosttralla og å finne melk, brød og knekkebrød.

"Kan jeg vær så snill å få hjelpe deg å dekke på?" Spør en av seniorjentene pent.
Og selvsagt får hun det, bare håndvask først..... "Meg vil å hjelpe" sier en av treåringene håpefult, og selvsagt får han lov til det. "Alle kan få hjelpe til" svarer den voksne, "vi vasker bare hendene først".

Så sagt så gjort, og de to treåringene tusler sammen inn på doen og skal vaske henden sine. De snakker om at de må bruke såpe og skru på vannet før de skal gni henden sammen - treåringen sier ikke det, han viser kameraten sin det. Etterhvert er henden vasket og det er tid for tørk. De tar papirhåndkle og tørker hendene, ser fornøyde på hverandre og går tilbake på avdelingen. Der de  tar imot pådekkningsinstrukser fra seniorjenta - hun er tross alt eldst i barnehagen og dekke bord kan hun!

Sett deg for jeg skal grave et hull

"DUUUUU..."
Treåringen som sitter på gravemaskinen, titter bort på den voksne som står å ser på noen barn som leker med bøtte og spade under klatrestativet.
Hun snur seg mot han, smiler og svarer "Ja?!?"

"Kom å sett deg her" han peker på sanda ved siden av seg "så skal jeg grave et diger hull i sanda!"
Den voksne går å henter ei kasse å sitte på, går tilbake til treåringen, spør han mens hun peker ned på sanda om det er der han vil at hun skal sitte og setter kassa ned på sand og setter seg vedsiden av han.

Han tar tak i spakene på gravemaskinen og med vante bevegelser begynner han å grave hullet i sanda. Han forklarer at han skal lage en diger haug ved siden av hullet. Slik sitter de ved siden av hverandre, den voksne og treåringen. De snakker om gravingen, om sandhaugen som vokser og hullet som blir dypere og dypere for hvert tak han tar med gravemaskinskuffa.

Flere barn kommer bort å ser på, lurer på hva de gjør og hvorfor..... På det siste svarer treåringen selvsikkert "Jeg skal grave et digert hull i sanda" - så klart og så enkelt....

Det hører også med til historien at treåringen ble både tilbudt gravehjelp fra de andre barna. Og spørsmål om andre kunne få grave. Men han forklarte rolig og tydelig at "JEG graver det store hullet jeg!".

Men når et av de nyeste barna i barnehagen kom forsiktig bort for å se og gir tydelige signaler om at det ønsket å prøve gravemaskinen låner gjerne treåringen bort den for en ørliten stund på den voksnes oppfordring- tydelig stolt over å få gode ord om at han oppfattes som grei og snill som deler på lekene med de andre barna!

Morgentåke

Seniorene er ute og leker i barnehagen, rundt utenfor gjerdet er det nesten som en vegg med noe grått. Guttene på huskene reflekterer over dette..... De snakker om at det er så masse tåke så de nesten ikke kan se huset til Berit (en av naboene til barnehagen). Og de ser på et furutre lenger opp i veien, det er nesten borte faktisk, bare fordi det er så mye tåke.

"Men jeg vet hvorfor det er tåke" sier en av guttene bestemt.
"Det er fordi nå som det er høsten så varmer ikke sola sånn og da kommer det skyer ned på bakken". Og det er jo sant, det har jo noe med varmt, kaldt og vanndråper å gjøre.


Vi snakker litt om dette rare fenomenet - tåke. Noen synes tåke er spennende og andre synes tåke er dumt. Det vi vet er at tåke er mange bite små vanndråper som gjør det meste rundt seg vått og når sola kommer og skinner på tåken, ja da forsvinner den... Rart egentlig...

Se et edderkoppspinn!

Og mens vi snakker om tåken så får vi se et stort spindelvev oppe i huskestativet, det har sikkert vært der før også men i dag ser vi det veldig godt, for nå er det pyntet med mange små vanndråper. Det må selvsagt foreviges....

Magiske trær og trollkjærringa

Rompetrollene setter på seg gule vester og gjør seg klare til å gå på tur. De vil gjerne til Oasen, for der er det så moro å leke. Og det er masse blåbær der!
Hånd i hånd går de på ei rekke bortover veien, innom "høna med bukser", gjennom porten til Beritskogen og bortover stien.... I dag løpet det, super fort, ja faktisk oksefort! For okser løper fort de!

Vi løp og vi løp..... Vi løp oksefort.....

Ved  Oasen stuper det ned i blåbærtuene snart er alle tunger blå og det er også godt syneliggjøre rundt munnen at vi har spist blåbær. Vi oppdager  at kuene nesten har bæsja på bålpanna vår - men heldigvis bare nesten - hva gjorde den kua der foresten?  Vi klatrer på den store steinen, balanserer på balanselinen og husker opp og ned på de til vi detter fnisende oppå hverandre i lyngen.... Og vi snakker med trollmor i barketelefonene våre, hun har lagt de elleve små troll og skal ut i skogen å plukke bær slik at hun kan bake kake til oss....vi husker at seniorene i fjor fortalte om kake i det magiske treet....

Høstfarger på blåbærlyngen

Sagingen i Gråbeinskogen

Gråbeinskogbekken fylles med latter og barnestemmmer, små regntøykledde mennesker vrimler mellom granleggene....

Plutselig brytes den herlige stunden i septemberregnet av en ny lyd - lyden v et barn som gråter. Flere av Maurene stopper opp i leken, snur seg og går mot barnet som ligger på bakken. De snur seg, ser etter de voksne, og kan med trygghet se at det er voksne på vei. Voksne med litt lengre bein som kommer raskt fram. "Siri gråter" sier en av jentene. "Ja Siri snublet her" forteller en av guttene den voksne som løfter opp Siri og trøster henne. Han peker på en lite stubbe som stikker opp fra den våte skogbunnen.

Siri får trøst, både av voksne og av de andre barna. Snart er alt bra igjen og de vender tilbake til leken. De voksne titter på stubber og sier, den burde vi sage ned (og det har de sagt mange ganger). "Jammen vi har da sag i tursekken" sier en av de voksne og går bort og henter den.
Setter seg på huk og starter å sage. Flere av barna blir oppmerksomme på sagingen og kommer bort og titter nysgjerrig på hva den voksne gjør. Det stilles spørsmål og det svares. Når stubber er saget bort lukter vi på trebiten. Det lukter godt, det lukter vått tre og litt tyrirot.....
Ungene er ivrige, de vil at det skal saget mer og finner flere småstubber vi kan sage vekk. Og nå er de med å hjelper litt til. Holder på stubber, peker hvor vi skal sage...  En herlig stund med sag i Gråbeinskogen, mens regnvannet drypper fra buskene over oss....

Meitemark på mandagstur

Noen barn fra den røde barnehagen på Tjura gikk på tur på mandag. De gikk på to rekker nedover veien, forbi der Stine bor og der som bussen stopper (den som hente de som går på skolen), tannlegen - som helt sikkert har sett mange Kariuser og Baktuser og videre ned mot Tjuraskolen.
Da vi kom så langt som til veien inn mot skolen så fikk vi løpe så fort vi bare orket, for inne der er det ingen biler som kjører. Og vi løp gær fort, ja vi løp så fort noen av oss at vi snublet .... Men pytt pytt, noen tårer, et nytt blåmerker og vi var klar for å utforske Tjuraskoleområdet.....

Vi husket litt på tarzanhuska, hadde idrettsdag med egen "trener", gravde i løvhaugen og fant mange små meitemarker, de sprellet i hånda vår og da kilte det litt....
Vi spiste matpakka vår som vi hadde i tursekken vår og etterpå gravde vi i sanda på volleyballbanen, og der fant vi en gærdiger meitemark, den var sikkert sååååååååååå lang! Så da måtte vi rope på de voksne, for den MÅTTE de bare ta bilde av....