Edderkoppspinn og død mus

Mandag er turdag i den røde barnehagen på Tjura og i dag var ikke noe unntak.

En gruppe har tatt turen om den gærdigre steinen, den som vi har fått vite heter Ørmikjerka ( se forrige blogginnlegg). Denne gruppen som var der i dag var en blanding av seniorer og rompetroll, og noen av rompetrollene hadde det travelt med å vise vei siden de viste hvor denne digre steinen lå. På veien klatret vi over digre mosekledde ture og hoppet ned fra de.

Alle var vi enige om at det var en gær diger stein, og etter å ha gått rundt den og tittet opp på den fra alle kanter gikk vi videre mot gapahuken. Vi gikk fortsatt inne skogen og måtte klarte over stokker og smyge oss under kvister fra trærne for å komme ut på stien mot gapahuken. Den siste bakken opp mot gapahuken var det noe av seniorjentene som løp opp - og så var vi framme!

Der var det noen av oss som klatret i et av klatretrærne som står det. Vi klarer å klatre helt opp dit kvistene er, så etter en stund laget en av de voksne noen flere klartegreiner oppi treet, nesten helt på toppen! Det var spennende å sitte på bakken og se på at han saget, og når han hadde saget gjennom kvisten, ja så datt den boms ned i bakken - jammen bra vi ikke sto under treet da! Tenk å få ei diger grein i hodet!

Rompetrollguttene lekte sjørøvere på den store steinen, og fant seg fine sjørøversverd.

Det var fint i skogen, og vi koste oss med matpakkene våre før vi begynte på turen tilbake til barnehagen. Der sneik vi oss og krabbet på bakken over en bakketopp, for vi vet jo aldri hva vi kan finne ute i skogen. Og vi fant, vi fant et digert edderkoppspinn med TO edderkopper i. De hadde laget edderkoppspinnnet akkurat der vi har nesene våre - så det ble nesten litt "skummelt" når flere av oss nestn gikk på spinnet....

I maurtua var det yrende liv, og i dag fikk vi se maur med vinger også. Noen av de fløy av gårde og andre gikk bare rundt i tua. Det var skikkelig rart altså - maur med vinger.

Vi hoppet og spratt på turen hjem, opp på store steiner for så å hoppe ned igjen, og der innimellom alle stubber og steiner fant vi ei død mus!! Vilurer fælt på hvorfor den bare var der, helt død - med beina i været....

Se, her ligger den....og den ser helt død ut.

Lurer på hvorfor den er død vi...Kanskje fordi den ble skremt av en katt?

Tussilago farfara og sommerfugl

Rompetrollene har vært på tur i dag!
På tur ut i skogen, over stokker, steiner og bort til en gærdiger stein - med en enda større sprekk oppover hele seg!

Det er den største steinen vi tror vi har sett, iallefall i Tjuraskogen. Den var så gær diger at vi måtte bøye nakken for å se opp på topen da vi sto ved siden av. Ikke gikk det å klatre på den for den gikk sånn rett opp og rett ned....

På veien inn i skogen så vi noe gult i grøftekanten - det var blomster.

Vi gjettet på både smørblomster og løvetann, men de voksne sa at dette var en blomst som heter det samme som foten til en hest - nemlig hestehov. Rart navn men fine blomster, vi plukket med noen på hjemveien og satte de i en kopp inne i barnehagen. De voksne sa at blomsten het noe annet på et språk som heter Latin, da heter den tussilago farfara - nesten som farfar jo!

I skogen lekte vi og vi fant både elg og rådyrmøkk.
Etterpå fant vi fram forstørrelsesglass og slike bokser vi kunne suge inn insekter i, også gikk vi på insektsjakt. Vi fant mange maur, både vanlig skogsmaur men også små svarte og noen som var litt rødorange - de sa de voksne at var lurt å la være der, for de beit skikkelig vondt om de fikk muligheten.

Vi fant også en rar liten edderkopp, men vi vet at det var en edderkopp, for den hadde 8 bein. Den var så liten også hoppet den rundt inne i boksen med forstørrelsesglasset

På vei tilbake til lunsj ute i barnehagen så vi en sommerfugl - både den og vi tror at det nesten er sommer - for det var godt å bytte ut støvler med joggesko når vi kom tilbake i barnehagen.

GOD PÅSKE!

Det lukter karse i barnehagn vår, og i hyllene i garderoben står påskekyllinger med små "blomsterkasser" foran seg klare til å bli med hjem.

"Når frøene blir til grønne små planter kan vi ha de på maten vår", 

sier en av Rompetrollene forklarende til mammaen sin når de tar med seg blomsterkassekyllingen hjem.

Vi er klare for påskeferie og ønsker alle 

EN RIKTIG GOD PÅSKE!!

Når snø blir vann

Utenfor den røde barnehagen på Tjura var det snø på bakken. Vi har egentlig begynt å bruke joggesko i sandkassa for lenge siden, men i dag var det på tid for å finne frem både cherrox og ull, de voksne sier det er snø i lufta...

Men det var ikke så mye snø som hadde kommet og etterhvert som vi var ute begynte den å smelte. Og snø som smelter blir til vann - herlig sølevann som vi faktisk trenger til leken vår.

Det er fint å lage bekker i fra vanndammene, og bortover i sandkassa.  Det er en jobb som krever både planlegging, samarbeid og mange spader. Og selv om vi graver og det blir en bekk, så må vi passe på at den ikke tetter seg igjen, for avogtil er det andre barn som kan komme til å tråkke på kanten bekken og da raser det sand nedi og vannet stopper opp og lager en ny vanndam.

Av og til stopper vannet helt opp bare av seg selv, da er ikke bekken dyp nok i kanten av vanndammen og vi må hjelpe vannet litt over kanten. Da bruker vi spaden vår og dytter vannet mot bekken, for slik ser vi at de voksne gjør når de vil at vannet i bunnet av vanndammene skal forsvinne før det egentlig hadde tenkt.

Snart var både vann og snø borte fra sandkassa vår igjen og vi kunne lage veier i sanda og sparke fotball på gresset.

Påskefrokosten er servert...

Påskefrokosten er servert.

Vi har flere koselige tradisjoner i barnehagen vår, en av dem er påskefrokost. En utrolig koselig morgen slik rett før påskeferien der barn, foreldre, noen besteforeldre som er heldige å være med og ansatte kan forsyne seg fra et bugnende frokostbord og nyte mat og trivelig selskap i en ellers småtravel hverdag.

Sand + regn = spyletid

Maurene gikk ut på formiddagen i dag, de skulle på tur til Gråbeinskogen for å leke og utforske. Det er mye spennende i skogen om våren, og nå er det også vann i bekkene - så vi har både fisket og plasket litt.

Skyene over den røde barnehagen på Tjura klarte ikke å holde helt tett i dag - ikke en gang selv om flere av hadde med solbriller! Disse våte regndråpene som kom dalende ned mellom buskene i Gråbeinskogen gjorde at vi etterhvert ble iskalde på hendene, for hvem trenger å ha på vottene når vi er ute å leker?? De kan vi jo bare få noen av de voksne til å legge i hetta, eller bare la de ligge på bakken og bli litt sånn småkalde inni.

De voksne hadde bommet litt med å finne fram klær til flere av oss i dag, eller de var vel egentlig mer klare for litt vårsol enn vårregn, så når vi litt småkalde på hendene  skulle gå tilbake til barnehagen og grillhytta la vi turen innom garderoben - både for å bytte ut parkedress med regndress og finne nye varme tørre votter.

Noen av seniorguttene kom nysgjerrig bort og lurte på om det regnet ute. Det kunne vi si at det gjorde det, faktisk både kaldt og vått. "YES!" kommer det fra guttene, "Håper det regner når vi skal ut også!!" De voksne sa at de trodde de det kom til å gjøre, et nytt YES! før guttene fortsetter rydding av lekene. Det var ryddetid og klart for samling inne.

Vi koste oss rundt bålet i grillhytta, ble lest bok for og etterpå smakte det så godt med mange brødskiver, litt knekkebrød og en kopp med melk. Nå var vi varme og godt og klare for mer lek, denne gangen i sandkassa. Snart kom de andre ut også og vi laget veier, sandhus, sandkaker, gjørmekaker ..... Vi koste oss!

Og sand +  regn = spyletid

Det er både spennende og moro å bli spylt med vannslangen etter
lek i våt sand.

....greit å vente på tur!

Våre store ingenører- flyvende dukkestue

All respekt til de som jobber på utsiden av gjerdet i barnehagen vår om dagen - de gjør en utrolig bra jobb men det gjør jammen de som er litt mindre på innsiden av gjerdet også. Vi følger spent med på alt de foretar seg - både store og ikke minst de små. Og vi lærer fort og produserer våre egne sykkelbaner- hver dag!

De små "henger" jevnt ved gjerdet og får med seg alle detaljer det er verdt å få med seg når man har et stort "veg"-byggeprosjekt å nært hold. Og det som imponerer og er enda mer fantastisk er hvordan de anvender all kunnskapen de får ved å stå der ved gjerdet, følge med og spørre 10000-kroners spørsmål nesten hver gang mennene går ut av en gravemaskin eller hjullaster. For vi vet hva som er hva og hvem som kjører hva.

Viktig å finne riktige kjøretøy i lekekassa

Her en dag skulle dukkestuen flyttes. Men hvordan skulle det gå til?? Vi fulgte godt med - dette kom til å bli spennende. Men så skjedde det ingen ting! De stoppet opp å jobbe. Hvorfor det da? Ny runde ved gjerdet, mange spørs som måtte besvares og vi kom med mange gode løsninger. For det viste seg at den store krana hadde noe som ikke virket. Den hadde gått i stykker! De manglet en del, den skulle komme i morgen. Men i morgen? Hvorfor ikke i dag? Og hvorfor kunne de ikke bare bruke gravemaskinen til å løfte med, for det hadde de gjort når de løftet vekk klartestativet. Det husket vi godt, for det hadde vært spennende det!

Men dukkestua var vist mye større og de måtte bruke krana.... Så da måtte vi vente da. Hva gjør man mens man venter...

Jo man lager egen sykkelbane og finner løsninger selv. Vi laget bane og kjørte sand og grus, måkte, gravde og duret. "Nå kommer delen til krana!" utbryter en av rompetrollguttene plutselig. Kranen repareres og den er klar til bruk - "Men hvor er dukkestuen da?" utbryter kranføreren - i leken har de glemt å finne det som kunne være en dukkestue - men snart er alt i skjønneste orden og arbeidet men sykkelbana  i sandkassa kan fortsette....

Noen dager seinere er delen på plass, krana er reparet og det tid for å flytte den store dukkestuen helt på ordentelig - DET er superspennende, vi følger godt med og omsider løftes dukkestuen opp i lufta og 3 åringen med store øyne utbryter "SE!! En flygende dukkestue!!"

Hull i uglekasse- til anda

Vi har jo tidligere saget, snekret og skrudd sammen ei diger kasse, ei kasse som skal bli et hus til en fuglefamilie hadde vi tenkt. Vi har tidligere laget fuglekasser til forskjellige meiser og i flere av de borde noen har vi sett. Både blåveis, kjøttmeis og en mens som er bare sort og hvit - vi tror det er en granmeis, men vi vet ikke sikkert. For den er veldig rask til å fly ut og inn av kassa si borte i gråbeinskogen.

Nå har vi laget ei kasse som kan være ei uglekasse, men de voksne sier at vi skal henge den like ved Tjuraåa og da blir det ei andekasse. Fint at flere kan bo der. Men vi manglet en viktig ting i kassa vår, vi manglet et hull slik at fuglen kan fly inn og ut når den bygger reir og skal mate ungene sine. Og det hullet må være digert. Men vi har ikke noe digert borr.... Hmmmm.... Vi tenkte litt høyt sammen, hvordan skulle vi få til dette? Kjente vi noensinne kunne hjelpe oss? Da lyser ansiktet på en av Rompetrollguttene opp og han utbryter gledesstrålende " Pappa'n min han har slike gærdigre borr han. Je kan låne et slikt ett je å borre".

Vi ble enige om å spørre pappaen om han kunne hjelpe oss å borre hullet, siden vi ikke er så vant med gær digre borr og kanskje ikke hadde drill som passet heller. Så tenkt så gjort, og heldige oss så hadde pappaen både borr og god tid! Og det var stor stas å både se på og være med å borer hull i kassa.

Tusen takk til pappaen som stilte både med god tid, drill og borr -
det er moro når vi får klare sjæl!

Så nå henger uglekassa der, den som har blitt til en andekasse - og kall det ikke en fuglekasse, for denne er spesiell for store ender med små andunger. Og som dere ser er det et gær digert hull foran på kassa.

Og vi, vi venter spent på den første leieboeren!