Sånne "kjærring-knute-kjærringer"

Inne i det røde barnehagen har roen senket seg rundt matbordene- det er tomatsuppe til varmmat og det er noe av det beste som finnes!! Utenfor vinduet regner det, men det gjør ikke noe - det er lenge til vi skal ut. For vi skal nemlig bare spise mange porsjoner først....

Og når vi skal ut, har det jammen holdt opp å regne!

Vi skal lage ny uteplass i skogen i høst. Vi har vært så heldige å fått låne litt skog av en snill skogeier og vi gleder oss til å begynne å være der på turer. For at alle skal finne veien har tre av seniorene og en voksen merket stien gjennom skogen med rutete bånd i dag.

Vi brukte slik kjærringknuter når vi skulle knyte, og øvelse gjør mester! Men hvorfor heter det kjærringknute egentlig?? Og kommer det slike kjærringer gående i skogen forbi knutene våre nå som vi har laget kjærringknuter?? Det er mye å undre seg over når man er ute i slikt ærende, og når man ikke er så mange til å snakke i munnen på hverandre... Vi har hoppet og hinket, ropt og fått "svar" fra ekkoet, spist blåbær og sett et tusenbein, listet oss inn på sommerfugler og knytt mange mange kjærringknuter...

Når det har regnet og man rister i små busker med løv - ja da får vi vann i håret. 

Men det er gøyere på vinteren, for da er det snø!!

Vi var ivrige etter å knyte - og øvelse gjør mester. Så nå kan alle finne veien til vår fine Oase!

Og etter endt jobb tok vi på oss sånne skaut vi fant i posen med stoffremser og gikk tilbake i barnehagen vår- selverklærte kjærring-knute-kjærringer!!