Seniorene kler på seg dresser og vintersko, de er klare for en utedag. På avdelingen vår Gråbein har det kommet noen nye barn. Ja de er nå ikke så nye da, de har rukket å bli over to år og har gått på Knerten helt fram til jul. Nå er de "ferskinger" på Gråbein, men er drevne turbarn.
Og det er jo så moro å være ute, så en av dem våger seg bort til den voksne som holder på å knyte på seg skoene - klar for å være med seniorene ut. Den voksen løfter barnet opp på fanget, snakker litt med det og kjenner at det er varmt. "Skal vi ta av fleecgenseren din, du kjennes varm ut" "Ja, jeg er varm" svarer barnet og strekker hendene i været. Fleecgenseren kommer av og barnet stråler opp "Se! Jeg har ullgenser jeg." "Ja da er det ikke noe rart du ble varm" svarer den voksne og smiler til barnet. "Skal du legge genserne din i hylla?" spør den voksne. "Ja" svarer barnet "også kan du sette på meg dressen??" Barnet titter opp på den voksne med et håpefullt blikk. "Nei, ikke nå" svarer den voksne, "nå er det seniorene som skal på tur. Du er MAUR du og skal på tur en annen dag." Barnet titter på den voksne, setter armene i siden og sier "Jeg er Per Nilsen jeg. "Jeg er Per Nilsen og NÅ tuller du med meg!!" mens det sakte går bakover - noen maur vil det ikke være.
Ja det er ikke greit alltid og være "ny" - og skulle skjønne at alle som er 2 og 3 år er sammen på ei turgruppe som blir kalt for Maurene. Og dessuten har man jo akkurat lært seg å si både navn og etternavn og da er det jo bare tullete og bli kalt for en maur....
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar