At gulrøtter kan smake SÅÅÅ godt...

Men det gjør de. Særlig når man har vært med å delt de opp selv - eller er lekekamerat med en som har vært med å dele de opp. Da smaker de ekstra godt. I dag var det noen av  rompetrolljentene som var med Karin på kjøkkenet og laget litt av maten vi spiste til lunsj.
Den døpte vi forresten til Karins gryte - god mat må ha et navn, slik at vi kan lage det en annen gang også. Men tilbake til gulrotkuttingen- det var 4 kniver i bruk og vi trengte 4 plaster etterpå.... Og det var ikke bare vi barna som var uheldige og kuttet oss - neida den voksne fikk også ett kutt... Men et plaster og noen trøstens ord, så gikk det utrolig bra.

Etter matforberedelser gikk vi rompetrollene ut. Vi skulle til Gråbeinskogen tenkte vi... Men da vi sto der ved veien og tittet til venster og høyre fikk vi se at det blinket i ei gul lampe.... HVA kunne DET være?? Men det viste en av guttene, for han hadde nettopp kommet i barnehagen og hadde kjørt forbi denne gule blinkende lampen. Det var en GRAVEMASKIN kunne han høyt og tydelig kunngjøre. Ååå, det var spennende - hva gjør den gravemaskinen på Tjura?!!? Kun en måte å finne ut det på, vi måtte bare gå nedover veien og titte....

Nytt trekantskilt i veien og en blinkende gravemaskin.

Og du og du, hvor spennende var det vel ikke å sitte der på den andre siden av veien og se på gravemaskinen som gravde opp jord og store steiner. Den hadde gravd et digert hull, midt i Opåsveien! Og der gikk det ikke an å kjøre - og vi så for oss hvordan det ville gå hvis noen prøvde å kjøre der! Ja tenk da ville de bare bompe rett ned i det digre hullet og få riper på bilen og kanskje bilen til og med begynte å blø!! Ja det var jammen greit at han -gravemaskinmannen- hadde satt opp ei snor der.

Spennende å se hva han graver opp, og lurt med sånn stripebånd.

Men hvorfor skulle han egentlig grave sånn midt i veien?? Nei det var ikke godt å si. Men de voksne tror kanskje at de skal legge ny stikkrenne under veien. Og en stikkrenne er et rør under veien som regnvannet kan renne igjennom. Slik som det var på den lille veien vi sto ved...

Og tenk, vi kunne både se og høre hverandre når vi tittet inn i røret......

Etterpå, når vi var sånn passe fornøyde av å se på graveren, ja da gikk vi som vi hadde planlagt til Gråbeinskogen. Og der lekte vi brannmenn og elgjegere, bygget hytte, fikset - plumpet litt, uten å bli altfor våte og vi snakket om ekornet og bjørnen. Og da hadde vi blitt sultne, så da gikk vi i Grillhytta og spiste varm lunsj. Og vi spiste opp ALT, for det var så godt - særlig gulrota. Til dessert fikk vi høre eventyret om da bjørnen ble stutt-rompet.

Etter enda mer utelek, gikk vi rompetrollene først inn, for vi skulle lage et fellesbilde -"Fra bjørneskogen" Så vi malt grønne trær og alle laget brune håndavtrykk som skulle bli bjørner. Det var moro, og det er fint å lage noe sammen og å øve på å vente på tur....

Brun maling på handa - også trykker vi den ned på arket

Og vips, så var det en bjørn der....