En bløne

Jenta spør gutten, hva skal du bli når du blir stor?
Gutten svarer: Storebror
Så spør jenta igjen, hva skal du bli når du blir stor? Jeg mener jobb og sånn...
Gutten svarer: Jeg skal bli storebror
Enkelt og greit!



Det er endel som skjer nå i slutten av november, det gjøres i stand til advent og pyntes. Vi hadde vår vanlige musikksamling før æftasmaten og den store (lille) gutten sovna på sofaen. Den voksne spurte om ha hadde tatt seg en høneblund. Ja, svarte gutten. Under æftasmaten spurte en av de andre voksne om han hadde sovet i samlinga. Jeg tok meg en liten bløne sa gutten :-)

Dager som er glansfylte....

Oj, oj... for ei uke - for ei herlig uke!!
De aller fleste ukene våre og dagene våre i den røde barnehagen på Tjura er herlige. Men av og til er det dager som er ekstra herlige, og av og til kommer disse dagen på rekke og rad. Slik som denne uka!

Seniorene og noen av  rompetrollgutter startet uka med å gå ROSA- løypa - og vi kom oss til postkassa, fikk signert i boka, spist matpakke og gjemt en hemmelighet.....

Tirsdag er allerede omtalt her på bloggen.

Onsdag, er lille lørdag og ble discodag for seniorene og en skikkelig utedag med mange opplevelser for maurene. Ikke tror vi at rompetrollene som drev med julehemmeligheter hadde det så ille heller....

Torsdag, det var den dagen vi våknet med sommerfugler i magen og nesten ikke klarte å vente til klokka skulle bli litt etter lunsj.... vi ble nemlig sangstjerner med egen CD- utgivelse, og nå gleder vi oss til plateslipp - det må vel feires - tror du ikke??

Bilder ser du her:

Full fart på dansegulvet, vi hadde danseskoene på.....
Og DET var SÅÅÅÅÅ MORO!!!!

Kåre har fått komme opp av sekken, og instruerer i klarting i trær.....

Oj, oj, her har vi maurene fått gå over bekken og prøvet ut det store klatretreet! Moro!!
Og som dere ser, Kåre er med som klarteinstruktør

Men så kom den store kloakkbilen og skulle tømme kloakkummen på den-
andre siden av veien - DET var spennende det.  

Og vips, så var barnehagen vår gjort om til et lydstudieo og vi ventet spente på å få synge alle de sangene vi kan
inn på en CD. Men vi måtte være heeeelt stille, ikke slippe så mye som en liten fis....
...for da kom den med på CD-plata (fnis). Men vi klarte det vi!! Vi sang og vi var stille da vi skulle det....

Og ikke nok med det! I morgen, fredag, kommer jammen rektor og en inspektør fra skolen vi skal begynne på til våre for å besøke seniorene - og de gleder seg nok sikkert masse!!

At gulrøtter kan smake SÅÅÅ godt...

Men det gjør de. Særlig når man har vært med å delt de opp selv - eller er lekekamerat med en som har vært med å dele de opp. Da smaker de ekstra godt. I dag var det noen av  rompetrolljentene som var med Karin på kjøkkenet og laget litt av maten vi spiste til lunsj.
Den døpte vi forresten til Karins gryte - god mat må ha et navn, slik at vi kan lage det en annen gang også. Men tilbake til gulrotkuttingen- det var 4 kniver i bruk og vi trengte 4 plaster etterpå.... Og det var ikke bare vi barna som var uheldige og kuttet oss - neida den voksne fikk også ett kutt... Men et plaster og noen trøstens ord, så gikk det utrolig bra.

Etter matforberedelser gikk vi rompetrollene ut. Vi skulle til Gråbeinskogen tenkte vi... Men da vi sto der ved veien og tittet til venster og høyre fikk vi se at det blinket i ei gul lampe.... HVA kunne DET være?? Men det viste en av guttene, for han hadde nettopp kommet i barnehagen og hadde kjørt forbi denne gule blinkende lampen. Det var en GRAVEMASKIN kunne han høyt og tydelig kunngjøre. Ååå, det var spennende - hva gjør den gravemaskinen på Tjura?!!? Kun en måte å finne ut det på, vi måtte bare gå nedover veien og titte....

Nytt trekantskilt i veien og en blinkende gravemaskin.

Og du og du, hvor spennende var det vel ikke å sitte der på den andre siden av veien og se på gravemaskinen som gravde opp jord og store steiner. Den hadde gravd et digert hull, midt i Opåsveien! Og der gikk det ikke an å kjøre - og vi så for oss hvordan det ville gå hvis noen prøvde å kjøre der! Ja tenk da ville de bare bompe rett ned i det digre hullet og få riper på bilen og kanskje bilen til og med begynte å blø!! Ja det var jammen greit at han -gravemaskinmannen- hadde satt opp ei snor der.

Spennende å se hva han graver opp, og lurt med sånn stripebånd.

Men hvorfor skulle han egentlig grave sånn midt i veien?? Nei det var ikke godt å si. Men de voksne tror kanskje at de skal legge ny stikkrenne under veien. Og en stikkrenne er et rør under veien som regnvannet kan renne igjennom. Slik som det var på den lille veien vi sto ved...

Og tenk, vi kunne både se og høre hverandre når vi tittet inn i røret......

Etterpå, når vi var sånn passe fornøyde av å se på graveren, ja da gikk vi som vi hadde planlagt til Gråbeinskogen. Og der lekte vi brannmenn og elgjegere, bygget hytte, fikset - plumpet litt, uten å bli altfor våte og vi snakket om ekornet og bjørnen. Og da hadde vi blitt sultne, så da gikk vi i Grillhytta og spiste varm lunsj. Og vi spiste opp ALT, for det var så godt - særlig gulrota. Til dessert fikk vi høre eventyret om da bjørnen ble stutt-rompet.

Etter enda mer utelek, gikk vi rompetrollene først inn, for vi skulle lage et fellesbilde -"Fra bjørneskogen" Så vi malt grønne trær og alle laget brune håndavtrykk som skulle bli bjørner. Det var moro, og det er fint å lage noe sammen og å øve på å vente på tur....

Brun maling på handa - også trykker vi den ned på arket

Og vips, så var det en bjørn der....

Lykken er å dele

Vi har  avsluttet dagens formiddagsmåltid og jeg sitter her med en så god følelse.
Mandager har vi matpakke og tursekk og det er alltid litt spennende hva som er i denne sekken. En seniorjente hadde med seg klementin og hun delte denne med flere ved matbordet inkludert voksne.
Jeg takket hjertelig og sa det er flott at vi kan dele.  Treåringen sitter og observerer det som skjer og jeg tar fram fruktboksen hans. Den er full av blåbær! Gutten tar opp et bær strekker hånda mot ansiktet mitt og putter den første blåbæren rett i munnen min. Ansiktet hans stråler og jeg kjenner jeg blir varm langt inn i hjertet... Etter det tar han noen blåbær selv før han tør å spørre seniorjenta om hun vil ha. Hun vil gjerne ha og spør om han vil ha klementin, her oppstår det en så herlig kommunikasjon og gjensidig glede over å kunne dele! En annen treåring har veldig lyst til å smake, gutten med alle blåbærene oppfatter dette og sender et bær over bordet. Han spiser noen selv og sender igjen bær til den andre gutten. To fornøyde gutter går fra bordet - de har hatt en herlig stund sammen ved matbordet. De har kjent på hvor godt det er å dele og bli delt med, de går ut igjen til leken med en god opplevese lagret! Jeg går videre i dagen med denne godfølelsen!

Skogstaco og hemmeligheter

Tenk at det går ann å bruke "smånisseskjegg" og lage flotte hemmeligheter av.... Vi kan ikke fortelle hva det blir nå, for vi lager julehemmeligheter.... Men det er veldig moro å være i skogen og plukke skjegg fra busker og trær.

Vi koser oss ute på turer, vi koser oss inne i barnehagen, vi koser oss ute i barnehagen og vi storkoser oss i Grillhytta. Med fyr på bålet og god mat i grytene har vi mange fine stunder der.

Sist uke laget vi skogstaco på bålet. Ser det ikke godt ut??

Her er oppskriften:
1 pose lapskausblanding - fra frysedisken
1 pose tacopulver
litt vann (ca 1/2 dl)
olivenolje til å steike i
1 pk tortillalefser (varmes i folie)

Steik lapskausblandingen i litt olivenolje i steikepanna. Når grønnsakene er møre, tilsetter du tacopulver og litt vann. Gi det et lite "oppkok", ha det i lunkne tortillalefser og server.... smaker gær gætt etter en formiddag ute i skogen.

De avlange grankonglene og Nøtteliten

I dag har Rompetrollene vært på tur. Vi startet dagen med å henge opp fuglebrettet som vi snekret sist uke. Og tror du ikke ekornet kom hoppende du da, fra grein til grein. Han ble kanskje glad da han så det kom fulgebrett dit, i trærne ved åa. For han er fast gjest på fuglebrettet gjennom hele vinteren - og vi har sett det mange ganger. Ikke er han redd heller - bare opptatt av mat...
Bildet til høyre er fra forrige vinter

Etter at fuglebrettet var på plass og ekornet satt der oppi treet og tittet på oss, sang vi Nøtteliten. Også tok vi oss en tur oppi Sagerudskogen, på jakt etter gran og furukongler. Og vi fant ganske mange.

Ellers fikk vi boltret oss litt og brukt kroppen i skogen, og da blir vi litt sultne.. Og det samkte godt med ostesmørbrød og varm saft i Grillhytta. Der snakket vi litt om hva vi hadde opplevd på turen og vi husket at grankonglene var avlange og litt myke å ta på og furukonglene, de er runde og litt "stikkete"....

Nåj skaj jej få spise pannekaker i Gjåbejnskogen??

3-åringen tittet opp på den voksne med store runde granskende øyne. Han hadde hørt at de store hadde spist pannekaker i Gråbeinskogen og det var tydelig noe også han kunne tenke seg.
Den voksne setter seg på huk, smiler og titter tilbake på 3-åringen. "Har du også lyst til å spise pannekaker når vi er på tur?" spør hun. "Ja" svarer 3- åringen og smiler, "foj de ej så gått!".  "Ja men da skal også vi spise pannekaker en dag" svarer den voksne.

Det går noen uker og det blir kaldere i været. Klissete bålmat som pannekaker lett kan bli med syltetøy på, egner seg lite til å spise ute - siden de spises i hånda. Men vi har jo grillhytte!!

Den voksne setter seg ned ved siden av 3-åringen på morgenen i dag og sier " I dag skal vi spise pannekaker  i Grillhytta. Det er kaldt ute og da blir vi fort kalde på hendene om vi spiser de ute i Gråbeinskogen, derfor lager vi de på bålet i Grillhytta." 3-åringe smiler over hele fjeset og utbryter med begeistring i stemmen, "Det gledej jej mej til...." Og den gleden deler han med både barn og voksne i barnehagen - tenk i dag har HAN fått være med å bestemme hva det skal være til lunsj - ønsket som kom for noen uker siden er blitt lyttet til. Det er viktig i en ellers voksnestyrt og travel hverdag....

Kåre vil opp av sekken og ut i skogen- kanskje han er sulten?

Maurene får på seg dresser votter og luer, noen veldig raskt og noen veeeeldig sakte - men de kler nå på seg det meste selv. Så bærer det over veien og inn i Gråbeinskogen. Skal vi "orke" pannekaker er det greit å leke litt først. Det er med barn fra Knerten også og sammen tumler de rundt i skogen. noen med store "horn", av noen trepinner - de er skogens konge- elgen. Andre går rundt med en  litt lenger pinne i hånda, den kan fint brukes om fiskestang og vi setter oss ned og "Ror til Fiskeskjær"og der fikk vi både Rådyrfisk, Eplefiske, Pærefisk og sjokoladefisker...!!

Høyt der oppe i tretoppen lyser sola....

Og når vi dytter her nede, svajer det her oppe.. RART

Andre igjen undrer seg over sollyset som skinner på tretoppene.... Da blir rimet borte.... og tretoppene lyser nesten litt. Og hvis vi tar tak i buska og rister den litt, ja da svaier tretoppen fram og tilbake. Litt merkelig egentlig, for det er jo nede på buska vi rister.

Alt moro har en ende, vi tusler tilbake i barnehagen - magene våre sier at det snaaart er mat. Men vi må da bare stoppe opp og titte opp, for hva er det som durer over hodene våre?? Jo et FLY! Og se, skyene er jo borte jo.... bare blå himmel og et stort hvitt fly.

Knertenbarna går inn og Maurene leker ute i sandkassa - snart kjenner de det lukter deilig av bålstekte pannekaker. De voksne sier at det er på tide å gå inn å spise, og man får være med å steike de siste pannekakene på bålet. Og vi skal si at det smakte aldeles nydelig!

Ingen ting smaker så godt som pannekaker stekt på bål....

Lettest å spise med hendene når vi er på tur...

Croissanter og sukkererter

Vi satt og spiste formiddagsmaten vår i dag og hadde som vanlig litt snakk om hva vi har i matpakka. Mandager har vi nemlig matpakke og drikke med i tursekken vår. Det er ganske spennende for de andre dagene lager vi oss mat i barnehagen.
Ei jente hadde polarbrød og det var ganske så spennende å vise det til alle rundt bordet. Hun var veldig fornøyd med at matboksen inneholdt syltetøy :-). Gutten som satt ved siden av meg hadde med seg kroasanger sa han, med et solid trykk på "k". Han hadde kroasanger med salllami. Jeg spurte om det var noe han likte godt og det kunne han bekrefte. Det tok bittelitt tid før jeg skjønte hva han hadde i matboksen, den franske uttalen var det jo egentlig ikke noe å si på! Aldri har jeg hatt croissanter i min matboks! Herlig tenkter jeg at matpakkenes innhold er litt internasjonalt. Når maten var fortært så snur han seg mot meg og sier: "Jeg har ertebokker også" Da tenkte jeg bare, her er Solungdialekta også.
Takk for maten sammen i dag!

Rosaløypa og lim på dressen

I dag har vi vært på tur langs Rosaløypa. 
Vi har plukket naturmateriale og her sitter noen av gjengen og lager noen fine hemmeligheter.... Hvis mamma'n og pappa'n vår ikke skjønner hvorfor vi har lim på dressen og ytterklærne i dag er det fordi vi har sittet ute og limt litt!

En fornøyd gjeng som har vært på tur langs Rosaløypa

Bak på bildet er Anne Marit - hun er 60 år i dag, Gratulerer! Hun har fått tegninger og puslespillgavekort.

Har du ikke spist opp grøten din??

La oss starte med det siste først. 

Maten!

Ja vi var mye ute å lekte etter lunsj også altså, men det har de andre barna også gjort - så vi regner liksom ikke det helt med på det bare vi MAURENE har gjort i dag....

Grøtkos og bålkos

Maten ja... Det var en lystig gjeng som løp ned til grillhytta i dag tidlig. For vi skulle spise bål-kokt grøt til lunsj og måtte fyre opp i grillhytta. Det er spennende bare det, å fyre opp altså. Og vi liker å spise mat laget på bål.

Og vi spiste både mye og lenge i dag, for det smakte ekstra godt med varm grøt etter lek ute i vinterskogen uten snø. Og noen av oss  spiste mange porsjoner - helt til vi ikke orket mere grøt, bare et lite knekkebrød. De voksne sa at det var greit å slippe siste rest av porsjon nr 3 med grøt....

Men de voksne er jo litt tullete, så da de ryddet sammen grøtskålene sa den ene til meg -mauren- "Neimen, har du ikke spist opp grøten din??" Jeg smiler lurt og svarer "Nei..." Den voksne morsker seg litt til på late-som og sier med litt lav stemme "Hva tror du nissen sier da??" "Ho-ho-ho" kommer det kjapt fra en annen maur på den andre siden av rommet....

Dette syntes de voksne var litt moro og  det måtte skrives ned, for at det ikke skulle bli glemt... Da kommer dagens gullkorn nr 2 syntes de voksne...

Den voksne finner fram papir og blyant og skriver ned episoden, dette fatter en tredje maur interessen for. Han titter undrende på den voksne og så på arket før han spør "Hva tegner du?" "Jeg tegner bokstaver jeg" svarer den voksne "-og de blir til ord" Mauren lyser opp og utbryter blidt "Oj, oj, ja NÅ blir det moro!!"

Og mer moro hadde vi det, for vi fikk dramatisert eventyret om De tre bukkene bruse og kunne finne på litt sånn rare ting med promp og sånn....

Ellers har vi vært i Gråbeinskogen i dag og lekt, lært om bjørn og ekorn og vi har besøk maurene i den store maurtua. Men de, de var IKKE ute i dag, for det er jo sikkert skikkelig kaldt for en maur uten lue og ullsokker, så de sover nok langt langt nede i tua.....

Ikke så mye som en bite lite maur var ute i dag - bare de store....

Rompetrollene - de er så innmari heldige de

For de har fått bruke den store sagen i dag, og hammeren..... og den der måleren (tommestokken). De har nemlig snekret fuglebrett til småfuglene. Et riktig fint ett, med tak og god plass til masse solsikkefrø. Og en egen krok til å henge meiseboller på.

Men før de startet med å snekre, så fyrte de opp i grillhytta. Og det syntes vi på Knerten var spennende å se på... Det er alltid spennende å titte inn i grillhytta og en av oss foreslo at vi kunne spise pølser der i dag. Men nei, det skulle vi vist ikke gjøre - for der skulle Rompetrollene spise pølsegryte til lunsj.

Vi kunne egentlig tenkt oss å spise pølser inni her i dag vi.

Så fant  vi som er Rompetroll, fram planker, spiker, sag, hammer og tommestokken. Det ordet øvde vi litt på å si... "tomstokk.... tåmmedok.... too-mmme-stoooook....tomme-stokk". Et rart ord egentlig, for det er jo en måler... Den brukte vi til å fine ut hvor på planken vi skulle sage. Vi skulle sage på førti centimeter sa den voksne. Førti hva for noe og hvem er førti?? Den voksne pekte og forklarte at førti er det samme som tallet 40 - altså et firetall og en runding. Det var lett å forstå og vi fant det på måleren. Vi satte merke på planken og saget i vei.

Vi byttet på å sage og å sitte oppå planken, og alle som ville fikk prøve å sage. Vi saget gulv og tak og bein til å holde taket oppe - det saget vi av et kosteskaft. Da måtte vi igjen bli enige om hvor høyt opp taket skulle være - og vi fant ut at hvis vi hadde det høyt oppe, nesten som taket på barnehagen, ja da ville det nok snø på maten... Så her tok vi sånn passe høyt. Vi tok det til 20 først også til 5 etterpå. Den voksne sa at det var 25 - men vi så ikke det tallet da... Da vi hadde saget en, kunne vi sage de andre etter den første og snart hadde vi tak, gulv og fire bein.

Da kunne vi finne fram hammeren. Og vi hamret i vei, og den ene spikeren etter den andre kom på plass.
De på Knerten syntes det var veldig spennende å se på, og de var nok litt misunnelig for at de ikke fikk saget og hamret litt... De spurte forsiktig flere ganger om det kanskje var deres tur- men neida vi kunne fortelle at de måtte bli ROMPETROLL først før de kunne det.  For vi tror ikke at Maurene heller får lov til å sage og spikre altså.... eller...??

Når taket skal spikres på er det greit å få hjelp til å holde fast.

Beundrende blikk fra en fra Knerten til en stor Rompetrollgutt

Vi samarbeider godt og jobben beundres - og nå er vi snart ferdig.

Se her!! DET ble så fint!! Nå kan kjøttmeisen bare glede seg!!

Bøker-og-sånne-ting-festival

Litteraturfestival, hva er nå det?? Ja ikke vet da vi seniorene det helt, men vi vet at vi har vært på noe de voksne kaller for bok-runde i dag. Og det startet med at alle de som er skolestartere i barnehagene i Grue de kom med en orange buss hit til oss. Her hadde vi fyrt opp i grillhytta og Gudbjørg kom for å lese bok for oss. Ja hun leste til og med to. Og det er så koselig å sitte uti der, med fyr på peisen og bli lest for. Hun leste om Langbein og om Pingvinen som frøs så fælt. 

Etterpå dro alle sammen med den orange bussen til Kirkenær og biblioteket. Der har vi jo vært før, så der er vi kjent. Men i dag skulle vi ikke låne bøker, nei vi skulle bli lest for.

Også kom det ei litt rar dame som kalte seg for Frid. Og hun satte hesten sin i gangen, vi hverken så eller luktet hest der etterpå.... Hun viste da ikke helt hvor hun hadde kommet - og hadde aldri hørt ordet bib-li-o-tek før. Ja, ja hun skjønte det vist etter hvert, men hun sa hun ikke kunne lese. Men hun ville fortelle oss en historie som noen hadde fortalt til henne.

Dette er Frid

Hun pakket ut tingene sine og fortalte om de gamle gudene Tor og Odin. Og Tor har vi jo hørt om før, det er han som lager tordenvær det. Historien var om den gangen Jotnen Trym stjal hammeren til Tor fordi han var så forelsket i Frøya og ville bytte den tilbake mot giftemål med Frøya. Men den som er slem og stjeler fra andre blir ofte lurt selv, og Tor og en annen gud som het Loke lurte han og fikk hammeren tilbake - uten at  Trym fikk giftet seg med Frøya....

Etterpå forvandlet Frid seg til en vanlig dame og da leste hun en bok om en liten mus og et udyr som het Gruffalo.

Så var det ut i bussen igjen, og vi kjente at vi begynte å bli både sultne og tørste. Da var det godt at det var matpause i gymsalen på Gromungen  på Namnå.

Etter mat møtte vi igjen Paul Inge og hans venn Hårek. De andre barna hadde ikke møtt dem før, men det gjorde jo vi sist uke på biblioteket. Så vi var med og sang om både renslige troll som vasket i skogen om natta og viste at vi skulle si navnet vårt når  vi sang "morn, morn, hei hei, god dag, hva skal vi finne på i dag.

Og Hårek han skulle lese bok for oss, for det lovet han oss jo sist uke. Også ble han bare veldig sjenert, for han hadde ikke øvd så masse på å lese, så han var ikke så god til å lese. Men Paul Inge hjalp han litt og leste fra boka Morgentåkedalen for oss. Den om en liten figur som het Morkel som skulle finne en svææær sopp.

Hårek var på plass og Paul Inge spilte gitar.

Etterpå fikk vi høre historien om Morkel i Morgentåkedalen

Til slutt ville Hårek spille Ukulele og vi sang Bjørnen sover.

Og så var bok-runden over, vi har fått høre mange gode historier og koset oss. Og jammen er det ikke artig å treffe de andre skolestarterene også!! Tusen takk til alle gode historiefortellere!