Vi er så heldige vi! Vi ble invitert til Finnskogen på elgjakt. Gjett om vi gledet oss!! Noen hadde gledet seg i mange dager allerede. Vi reiste fra barnehagen og var litt spente på dagen. Vi ble mottatt i nydelig vær, av bestemor og bestefar, pappa og hele jaktlaget.
Hundene gledet seg veldig, selv den eldste hunden ble i bedre form når elgjakta var i gang. Det var fire hunder der, bare to skulle være med på jakt, det var elghunder. De andre ble brukt på rådyrjakt og harejakt. Det virket som de ville være med nå også. Der var det mye lyd. Kanskje nesten som når vi gleder oss veldig, slik som denne dagen.
De voksne sa vi ikke måtte stikke fingrene inn der, de trodde ikke de ville bite, men vi tok ikke noen sjanser. Noen av barna ville så gjerne gi dem litt gress. De ble foret av jegerne og hadde ikke lyst på gress.
De som var på jaktlaget hadde på seg kamuflasje klær, de fleste av oss har jo sett det før, men vi visste ikke at elgen kunne se så godt. Jegerne (jakterne) hadde fin caps på, den kunne bli oransje når man vrengte den for da skulle de voksne se hverandre godt. Akkurat det var det noen av barna som ikke helt skjønte.. De måtte ha klær for at de ikke skulle synes og allikevel caps så de skulle synes... Her blir hundene tatt ut av hundegården. Vi holdt litt avstand, det var bare de som kjente hundene fra før som fikk gå helt inntil.
Vi gikk litt innover en sti, vi er vant til å gå i skogen, litt knall og fall blir det, men det går jo bra. Da vi kom fram fikk vi lov å klatre opp i dette tårnet. Det var spennende, og vi kunne se så langt. Det var mange av barna som ville opp flere turer, da var det godt at flere kunne hjelpe oss.
Det var så fin utsikt sa de voksne, og barna skuet utover etter elgen. Både oppe i tårnet og nede på bakken. Vi så flere vann derfra, det lyste liksom litt blått, nesten som på himmelen.
På steinen ved siden av tårnet var medbrakte kikkerter et nyttig verktøy. Moro å bare være oppe på den steinen faktisk...
En av de voksne tente bål og det er så trivelig med en liten prat akkurat da. Det er mye å lære og selv om det blir litt røyk så er det koselig å grille litt og ha et felles måltid.
Vi fant noen pinner rundt på bakken, vi spikket ikke denne gangen, det kan vi gjøre på en annen tur. Noen synes at nesten kalde pølser er best og andre vil ha de litt svarte.. En må faktisk være veldig tålmodig og ikke så veldig skrubbsulten hvis man skal grille.
Noen sitter lenge og koser seg med maten mens andre er fort ferdig og klare for utkikk og jakt igjen.
Vi så ikke noen elg, men vi lekte at vi var på jakt. Noen lekte elg og andre jegere. Vi var også så heldige at en storebror hadde med telefon og han hadde bilder av elg som var skutt før i jakta. I tillegg hadde vi "talki talki" og da kan man følge med på hva jaktlaget gjør. Noen av barna snakket om vomming og at hunden fikk smake litt, andre hadde lært seg å lokke, atter andre igjen visste at vi måtte være veldig stille når vi satt på post... hysj .... vet du virkelig hvor lavt det er å hviske?
Etter en god tur i skogen gikk vi tilbake og inn der elgen henger når den først er skutt. Jaktlaget var tilbake og skulle reise ut igjen. De hadde sett elg, men de hadde sluppet unna. I taket hang det noen kjempekroker og de måtte være solide, for elgen veier over 200 kg! Det er mer enn alle barna som var på tur det.
Vi fikk se på denne elgtrekkeren også. Den bruker de for å frakte elgen fra skogen og til "hengeplassen"
Etterpå ble vi bedt inn på hytta og fikk servert nydelig kakao og vi lekte litt inne også.
På vei hjem fikk vi med oss elgkjøtt så det skal vi spise i barnehagen seinere i høst. Vi gode tips med på veien!
Tusen takk for invitasjonen og hjertelig takk for oss til hele familien og jaktlaget som lot oss komme på besøk.
Bildet av denne elgen er tatt på Tjura,
(bildet er tatt av Aina, hun knipset dette da tre elger gikk forbi huset hennes nå i høst)
