Er det du som er sjefen for denne byen her?

Seniorene har vært på Kirkenær tur og det har de gledet seg veldig til den siste uka. For ikke bare har vi vært på Kirkenær, vi har fått spise lunsj på skolen også!! Og det var bare så utrolig moro!!


Vi startet dagen i barnehagen med å smøre matpakker og å leke litt- noe måtte vi jo gjøre for å få tiden til å gå litt fortere... Så var det tid for å rydde leker og reise avgårde. Vi parkerte ved biblioteket, for vi skulle dit til slutt på turen vår, også gikk vi mot skolen. Vi gikk om stasjonen, for vi skulle jo se litt hva som finnes på Kirkenær. Vi hadde med og en lapp med Kirkenær orientering, der vi krysset av det vi oppdaget på veien bort til skolen.

Bank, butikk, stasjon og sånn striper over veien med mann skilt.
Her er det viktig å krysse av i rett rute

Hvor skal vi gå nå?
Og er det noen som har funnet noen nye bilder??

Vel fremme ved skolen kom vi den veien som går til den nye tunnelen under Finnskogveien, det var spennende og vi testet ut om det var ekko i tunnelen. Og det var det. Vi gikk inn hovedinngangen, og på veien dit så vi kjente fjes i vinduene vi gikk forbi. Vi skulle besøke 1A og der er det flere tidligere Tjura-barnehage barn. Vi så litt på kompasset i vestibylen og kjente igjen den rare elgen vi hadde på orienteringslappen vår.


Vi ble tatt godt imot av førsteklasse og fikk høre litt om hva de driver med på skolen. Og de hadde en lærer som spilte keybord når de sang, og de sang både en engelsk sang om farger, en regnesang og A-B-C sangen. Helt til slutt sang de enda en engelsk sang, og den handlet om en katt som gjorde masse rart, og da skulle barna gjøre det samme som katten. De klappet, trampet, danset på pultene sine, klemte hverandre og tilslutt gikk de for å vaske hendene- akkurat som i sangen. Det så veldig moro ut på skolen!!
Så var det tid for å spise matpakka, og da leste lærerne eventyr for oss.
Maten var spist og eventyret slutt og da var det på med utedressen og sko og ut å leke. Og der var det mange barn, og det dukket opp enda flere barn som har gått i barnehagen på Tjura. Vi husker, klatret, løp, sparket fotball, bygget og snurret. Og tiden gikk så fort, fort og vips så ringte det i klokka og alle barna forsvant inn igjen- de skulle ha en ny time.

Vi fortsatte Kirkenærturen vår og gikk til rådhuset. Der hadde vi en avtale med ordføreren i kommunene vår, Niels F. Rolsdorph. Han kom og møtte oss i gangen, og vi startet nede der som alle som besøker rådhuset kommer inn. Der var det en diger utstoppet Bjørn, og den var det spennende å kikke på og jammen fikk vi ikke klappe på den også. Og den hadde krone på hodet, det var nok en prinsessebjørn. Den var myk i pelsen og hadde harde muskler.... Og mens vi sto der kom vi plutselig på at en ordfører han går kanskje ikke til jobb, så "Ehh...jeg bare lurer på en liten ting" kom det fra en av oss. Niels så på han og sa "Ja hva lurer du på?" "Hvilken bil kjører du?" Og etter var på det både med slag og farge var vi ferdig med å beundre bjørnen og vi snudde oss for å utforske rådhuset. Vi behøvde ikke gå mange skrittene før vi igjen stoppet opp for å se på noe spennende...

I rådhuset har de en stor bjørn med ei krone på hodet!

Denne gangen var det et stort kjede som fanget oppmerksomheten vår. Niels fortalte at det var et "ordførerkjede" som han brukte når han skulle pynte seg som ordfører. Han tok det på seg og sa at det var ganske tungt å ha på seg over lengre tid. Han tok det av og vi fikk kjenne på det med hendene våre. "Dætta var da ittno tongt" kom det kjapt fra en av guttene, og de andre guttene samtykket etterhvert som de fikk holde det i hånda. Jentene skulle få prøve å ha det rundt halsen, og da kunne de skjønne at det var litt tungt. Og det syntes vi guttene så så  spennende ut at vi å gjerne ville prøve, noe vi fikk, men fortsatt syntes vi at det ikke var såååå tungt liksom... Mens vi sto der å ventet på tur var det mange tanker som svirret rundt i hodet og en av oss så på Niels og sa "Ehh... er det du som er sjefen for denne byen her?" "Ja, på en måte så" svarte Niels, "men jeg har mange som er med meg å bestemmer da og det er forskjellige mennesker som har valgt at det er vi som skal bestemme i 4 år nå. Før var det noen andre som bestemte" sa han og pekte på en vegg full av bilder av gamle menn. Så vi skjønner at det er mange som har bestemt mye rart her i "denne byen".

Dette kjedet var ikke sååå tungt da... syntes vi...

Vi fikk en omvisning i rådhuset og gikk i mange trapper og gjennom mange ganger og vi var en tur innom kinosalen også. Det var moro å være der når det ikke var kino også.... og vips så var vi tilbake der vi startet. Hos den store bjørnen med krone på hodet. Vi takket for oss og gikk ut og satte nesa mot biblioteket.

Her leser vi i den store kjøretøy boka

Der var det fint å få ei lita pause og kose seg med å lese litt bøker før vi dro tilbake til barnehagen. Fulle av mange og nye inntrykk og en og annen historie å fortelle.

Barnesikringer

Onsdagen har vært utedag for maurene  her i barnehagen, og vi har hatt det SÅÅÅ fint.
Vi gikk ut tidlig på formiddagen og fikk tid til å leke litt i sandkassa før de voksne sa at det var tid for å gå på tur. Vi skulle til Sagerudskogen for å se om vi kunne se haren, eller iallefall sporene etter den.
En av guttene sa med litt hviskende stemme "skal vi se hæran må vi være stille" "Ja", sa en annen, "da kan vi ha stilleleken fra NÅ!!" Og det var stille et ørlite sekund....før skravla var igang igjen....

Vi stoppet ved brua over Tjuraåa og de voksne sa "Hva hører dere nå?" Alle var stille og tittet undrende rundt seg og en av jentene hvisket fram "Jeg hører tjuraelva jo" før hun smiler lurt. "Javist" svarer den voksne og vi står og hører åa klokke sin lette vårsang på vei nedover. "Og jeg hører en fugl" sier en annen, han synes nok vi har stått lenge å lyttet. "Ser du fuglen da?" spør den voksne, for også hun kan høre kjøttmeisen sin "ti-ti-tu". "Ja" svarer poden, "langt inni skogen der" og gjør et nikk i retning Sagerudskogen.

"Der inne har de drekki brus og sett på Fantorangen" trur jeg, for det er gøy

Vi går litt videre før neste stopp, denne gangen for å se på maurtua som ligger i solhellinga. Der kryr det av travle maur. Noen virrer rundt og rundt, mens andre er opptatte av å bære rundt på bite små pinner eller barnåler. Det er spennende å stå slik å titte. Vi snakker om at det er lenge siden vi har sett maurene  og at de har vært langt inni maurtua hele vinteren. Nå kjenner de sola varme og kommer ut igjen, og igjen stiller de voksne sånne rare spørsmål. De vet da liksom ingen ting de, enda de sier at de vet det.... "Hva har maurene gjort inni tua si da?"
"Der tror jeg de har drikki brus og sett på Fantorangen, for det er så gøy" kommer det kjapt til svar. Og mulig de gjorde det, før de la seg til å sove vintersøvnen sin langt, langt nedi tua si.

Omsider er vi kommet fram til der vi tror at haren hopper i Sagerudskogen, men vi er absolutt ikke stille. Men det er kanskje ikke så farlig heller, for her er det ikke så mye som en ørliten harebæsj å se. Men skogens konge har nok kost seg mellom furuene i vinter, for det er skikkelig mye elgbæsj her. Se som han har bæsja!!!

Vi finner en stor stein, og den er snart forvandlet til et ekte sjørøverskip - hiv o hoi! Noen sklir ned og klatrer opp igjen, for så å sli ned igjen. En av guttene klatrer litt i ei furu, men kommer seg ikke riktig opp, greinene er  tynne og myke, han rister litt i furu og prøver igjen. En av de voksne har fått snø på vottene sine og rister de slik at snøen drysser ned på gutten - utrolig festlig humor liksom- gutten titter opp på den voksne og sier litt strengt "Slutt opp å strø sånne barnesikringer på meg!! Det kan gjøre vondt" Han oppfatter ikke at det er snøkorn som faller nedover, han tror nok det heller er barnåler fra furua som drysser ned og har erfart at de kan stikke....

Etter mye lek og moro i Sagerudskogen, litt mer kunnskap om ulike dyr og noen trær så er det tid for å spise lunsj ute i barnehagen. Og etter det har vi vært travelt opptatt med å leke og å lage mange små bekker i sandkassa vår.

Vi graver og grøfter og ordner slik at vannet renner ut av sandkassa.

Det nærmer seg påsketid

Og årets første påskekyllinger er produsert i barnehagen. Vi gir deg en liten tyvtitt.... Her klippes det etter alle kunstens regler og tungene er både rett i munnen og på vandring fra munnvik til munnvik ettersom vi klipper. Litt vrient er det, men de blir så fine! Og vi synes det er så moro å pynte de med masse fjærer!!

Grønnsaksuppe fra Litauen

Sist onsdag sto det nydelig grønnsaksuppe på menyen hos oss.  Og vi gledet oss etterhvert som formiddagen nærmet seg lunsjtid, for det luktet så godt. Og smaken sto til lukten, så her er oppskriften.

Grønnsaker, finkuttes og has i kokende vann
1    blomkål
1/2 hodekål
2-3 gulrøtter
6-7 poteter
1 tomat

Oppi suppa var det kyllingkjøttboller i tillegg til grønnsakene. Disse lages av følgende deig og slippes oppi det kokende vannet sammen med grønnsakene.

Kjøttboller:
1 kyllingkjøttdeig
1 egg
2 ss rømme
litt hvitløk (etter smak)
salt
pepper
kyllingkrydder

Suppen smakes til med noen spiseskjeer rømme og pyntes med persille og dill før servering.

Velbekomme

Egg i hva sa du??

Seniordag på torsdag.
Vi gikk ut rett etter en liten økt med bokstaver. Dagens bokstav var W, og vi fikk lære at i Australia finnes det en slags bjørn som heter Wombat, og noen av oss har vært i Australia og klappet på en -spennende-
W er en litt vrien bokstav å skrive, for om vi glemmer oss og starter nede på linja og ikke opp så blir det jo en M. Men med full konsentrasjon, og tunga rett i munnen ble det både W, WOMBAT og WOK.

På med dressene og fram med tursekkene og vi var klare for en tur til gapahuken. Det hadde snødd om natten, så det var jammen litt glatt når vi skulle krysse bekken som har svulmet over og laget masse is. Men vi er lettbeinte og kom oss velberget over. Turen opp til gapahuken gikk fort, vi gledet oss til å leke der en dag og beina småløp oppover bakkene. Vi snakket om kaptein Sabeltann og hadde en plan om å leke det, men det kokte bort i snøballkrig. Moro med nysnø som er akkurat passe kram.

Det nærmet seg lunsjtid og da lurte vi litt på hva de voksne hadde for noe i sekken. De hadde med grillstativ, så det var sikkert noe som skulle varmes. Og ganske så riktig, vi skulle ha speilegg til lunsj. Det er godt altså. Men vi tvilte litt når de voksne sa at vi skulle steike egget i konvolutt. Da kommer da konvoluttene til å brenne opp?? Gjør de ikke? De er jo av papir. Men de voksne sa at så lenge vi hadde smør i konvolutten og ikke hadde så masse flammer på bålet ville det gå bra. Og så sagt så gjort, og vi kunne kose oss med nystekte egg på brødskiva.

Inni disse konvoluttene er det egg.

Egget er ferdig stekt og klart til å spises

Mmmm, selv de mest skeptiske syntes det smakte godt.

Etter mat var det tid for å leke gjemsel, før vi koste oss med litt varmt å drikke. Da hørte vi litt om haren og da fant vi ut at det var harer vi skulle vært når vi lekte gjemsel. Da hadde det ikke vært lett å finne oss, for da hadde vi blitt borte i snøen.

Ingen vet hvor haren hopper-i år heller

Ut på tur i Tjuraskogen- gapahuken er dagens mål

Men vi finner stadig små runde kuler på snøen, så vi vet at den finnes her i Tjuraskogen. Og den er ikke alene.... det ser vi av alle mulige spor i skogen. Mars er en herlig måned for nå smelter snøen og det skjer mye spennende. Små nusselige rådyrspor blir store som elgspor. Det samme skjer med sporene til Tjuras hunder, de blir så DIGRE nå som snøen smelter og flyter litt utover. Da er vi nesten sikre på at det har gått en tiger der altså.
Og noe ser ut som om det har gått en diger dinosaur bortover, men det har det ikke for dinosaurer det finnes det ikke... tror vi....

Hvem har laget dette issporet??

Kan det være en dinosaur?? Ser jo litt sånn ut...

Det er fint det her å kunne gå på tur i skogen og se på og stoppe opp og ta seg tid til å undre seg litt over alle disse tingene som skjer. Og den som leter den finner - se hva vi fant!

Et elghorn, lurer på hvor elgen er nå vi, og hvor er det andre hornet??

Vel fremme ved gapahuken ble det tid for å leke tigerunger, harer og rev. Vi så bitte bitte små egg på isen på den store klatresteinen. Og når vi pustet på eggene smeltet de, så da var det bare bite små snøfnugg!! Steinen var alt for glatt, vi kom oss ikke opp.
Vi fant harebæsj ved gapahuken også, se her

Vi lærte litt om harene også, og vi så mange forskjellige bilder.
På hjemveien gikk vi en annen vei, og der var det skikkelig glatt. men om vi løper så faller vi ikke så ofte. Vi fant sirkel-is på noe som hadde vært vanndammer og denne isen knaste skikkelig når vi tråkket på den. KULT!! Og før vi gikk ned i barnehagen lekte vi at vi var harehunder på harejakt, og vi jaktet på sånne hvite pappharer som var gjemt i skogen, det var skikkelig moro!

Hval med H og hælmstubb

Torsdag- den aller aller første dagen i mars dette året:
Sola skinte gjennom vinduet på seniorrommet og 8 fornøyde barn satt klare med blyantene og bokstavbøkene sine. Det var tid for seniorklubb og de hadde bladd febrilsk i bøkene sine en stund for selvsagt gjaldt det å være førstemann til å finne ut hva slags bokstav man var kommet til. I den "konkurransen" hjelper det lite å starte midt i boka og bla framover, for der har vi allerede skrevet bokstavene. De voksne sier stadig at det ikke er noen konkurranse, men allikevel det er litt viktig å være først... synes vi som er sånn midt i seniortida vår....
Først så vi på noen ugler og skrev masse fine Uer, de ligner forresten litt på en hestesko. Etterpå var det V som sto for tur, og her laget vi et litt vanskelig spørsmål  til oss selv for vi så mange bilder av forskjellige ting og der var det en Hval, men det vi ikke ser når vi sier ordet "hval" er den bite lille Hèn først i ordet, det er liksom som om det er en V først, men allikevel  hørte vi at det ikke stemte helt. Og da vi hadde tenkt litt høyt fram og tilbake sa de voksne at vi hadde rett, det var nok noe mer enn bare V først i HVAL.

Så bar det ut på tur- på skitur og den ettermiddagen sto det 8 par seniorski med staver på utsiden av gjerdet ved barnehagen. For de voksne sa at nå trodde de det ikke ville bli flere skiturer på Tjurajordene for nå er mye av snøen smeltet bort. Og i skiløypene på Kråkerud kunne vi se se "hælmstubben" stikke opp i skisporet. Men det la da ingen demper på innsatsen. Vi gikk den lange runden og etterpå akte vi litt i bakkene før det var tid for å vende tilbake i barnehagen for å leke ute - i det herlige marsværet-