Den hadde de voksne laget ferdig i god tid FØR 1. desember. Også var det bare å vente.... eller det er jo lov å prøve seg da og spørre litt pent litt utpå ettermiddagen, når man kjenner at det er godt å krype opp i et fang mens man venter på at mamma eller pappa skal komme å hente - se den voksne inn i øynene og si "Du.....kan jeg ta med meg pepperkaka mi hjem i dag?"
Det er ikke så lett å være tre år og huske helt hvordan denne tradisjonen med pepperkakehjertekalender egentlig var. Man har da enda til byttet adveling og er jo ikke sikkert det er helt på samme måten heller....
Men joda, det var det vist.
Og vi måtte vente HELT til 1. desember før nissen med sekken kom fram i samlingstund, sammen med en velfylt sekk med navnelapper og kalenderblokk med egne kalenderlapper for desember.
Nå er spenningen til å ta og føle på hver formiddag i ukedagene, hvem er den heldige i dag, hvem får med seg en magisk brødpose fylt med kalenderlapp og pepperkakehjerte hjem?? Gleden er stor hos den heldige og "skuffelsen" ikke like stor for de som ennå ikke har fått med seg pepperkakehjerte - for i vinduet henger håpet - et pepperkakehjerte med ens eget navn og tre nonstop på!
Og JA, vi har sjekket ut og vet akkurat hvor pepperkakehjerte med MITT navn henger! Det er selvsagt ett til hver av oss!
 |
| Dette er en "magisk brødpose", som du ser er den fylt med både pepperkakehjerte og kalenderlapp |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar