tirsdag 4. november 2014

Gråbeinskogen er skogen uten busker det nå.

"Gråbeinskogen er skogen uten busker det nå. Men vi kan være der for det....."
Treåringen titter opp på den voksne og nikker for å understreke riktigheten av det han nettopp har fortalt. Og det er helt riktig, vi kan være der og det er skog selv om det ikke er så mange busker igjen. Faktisk så er det ingen akkurat der Gråbeinskogen vår var eller er - alt ettersom hvordan man tenker på det.

Så er det spørsmålet om det er trist eller greit at trærne er borte og det bare er masse kvister, stubber og hjulspor der. Og det er ikke så lett å vite hva vi skal tenke der, for selvsagt er det fint å ha en skog med trær å leke i, men der er vi i barnehagen heldige, for vi har masse skog å ta av! Og nå får vi jo masse sol i barnehagen vår - og da vil det være varmere å være ute, også på vinteren når sola skinner.

Noen barn synes det er litt trist at trærne er borte, men samtidig gleder de seg over å gå på oppdagelsesferd mellom alt som ligger på bakken. Andre synes det er greit at trærne er borte....

I dag har maurene tatt turen inn i dette virvaret av kvister, stubber og dype hjulspor. Vi har klatret og snublet over kvisthauger, hoppet fra stubber og balansert forbi stooooore vannhull, for alt regnvannet har samlet seg nedi de dypeste hjulsporene - så der har vi kunnet fiske og kaste kongler. Vi fikk ingen fisk, men det var nesten maaange ganger!


På jakt etter trollet, som vi tror kan bo under stokkebrua i Gråbeinskogen og som vi er HELT sikre på at vi så spor etter på bakken, gikk vi oss fast i gjørme! Tenk, støvelen ble sittende helt fast, foten datt ut og når de voksne kom og dro støvelen opp sa det "svooooppppp!!!" Tenk det sa det, enda vi hadde prøvd å grave løs støvelen med pinner - den satt skikkelig hardt fast nedi gjørmehullet!
Vi fant ikke noe troll, enda det nesten ble litt for skummelt når vi trodde vi hadde funnet ut hvor det bodde og det knaket i kvister når vi nærmet oss (kvister knekker og knaker når man tråkker på dem....)

Vi har forresten plukket grankongeler i dag, for den som hadde krøpet ned i tursekken etter en sommer ute i garasjen til barnehagen var Kåre! Ekornet vårt, og han var både sjenert og sulten. Men når han fikk litt å spise ville han være med ute i skogen å leke litt....Og han vil gjerne leke litt med alle han, så han må vi dele på!


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar