torsdag 23. oktober 2014

Gråbeinskogen uten skog

Det er veldig rart å helt skjønne hvorfor en skog av og til må hugges. Det var kjempespennende  med skogsmaskinen som vi studerte både lenge og vel der den saget ned tre etter tre. Men nå er det jo ingen skog der lenger, også sier vi allikevel Gråbeinskogen.

Seniorene tok turen gjennom området i da, i sludd. Bare det gjør det ekstra moro å være ute, for det betyr at det kan bli litt snø her og der. Men vi gikk altså gjennom det som hadde vært en skog en gang, nå er det bare mange tømmerstokker og grankviser som ligger der litt hultert i bultert..... Også fant vi spor! Vi fant spor etter skogsmaskinen! Dype spor fylt med vann og gjørma. Og snart var vi i ganga, vi lekte skogsmaskinen, durer og løp i sporet. Kan jo hende vi kom fram dit den var nå, hvem vet??

På veien gjennom det nyhuggede landskapet oppdaget vi mye rart! Bare se her:



Vi måtte gå en litt annen vei for å komme inn i Gråbeinskogen 



 

Her er det store spor etter skogsmaskinen





Vi følger sporene




Og fant mange store stubber med mange åringer på



Her er det en kvist som nesten ser ut som en slik sladde hopp

 


Sjå, så store grankomgerø, de ser nesten ut som gulrøtter 


En Stein som er dekt av etasjemose fant vi også





Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar