Å vi sager og vi sager....

Etter å ha skrevet ord som begynner på B og på A inne på seniorklubben i dag gikk vi ut i Gråbeinskogen. De voksne hadde med seg sager i sekken og vi skulle sage noe de kalte for raier. Det er altså trestokker som ikke har kvister på seg og som er saget ned og gjort akkurat passe lange.
Vi synes det er moro å sage, og vi samarbeidet - for det er slik at når man sager så blir man litt sliten i armen av og til......

Men før vi gikk bort til Gråbeinskogen smakte vi på sesongens nyankomne rim- smakte akkurat som i fjor, ingen ting.... Men det var kaldt og det ble til vann når vi la det på tunga!

Krakkene har fått "vinterpels" på......

Moro å sage

.....nå ødelegger de barnehagen igjen.....

Inn på parkeringsplassen ved barnehagen vår kommer det en stor grønn traktorlignende maskin med henger bak. Oppå den hengeren står det en rødorange gravemaskin. Begge maskiner er velkjente, for disse har vært her når vi skulle lage trafikkområdet og større lekeplass.
Maurene er ute og leker i sandkassa sammen med barna fra Knerten. Vi skulle egentlig ut på tur i Gråbeinskogen, men det må vi gjøre en annen dag. For nå skal de rive den røde bua som står midt på parkeringsplassen og DET må vi få med oss.

En av maurjentene klatrer opp på gjerdet og stikker nesen så vidt over kanten, sukker oppgitt og utbryter "Nå skal de ødelegge barnehagen vår, IGJEN!!!" (Men det er nok ikke så ille som det høres ut til...) For du verden hvor spennende det var når de startet opp gravemaskinen å skulle ha den ned fra hengeren og enda mer spennende ble det når de brukte kloa på gravemaskinen og tok av dørene. For ikke å snakke om når de dyttet hele huset over ende- bare med gravemaskinskuffa! Det var slik WOW og store målene ansikt. Det hadde vi liksom ikke helt trodd skulle skje.....

Her ser vi hvordan gravemaskinen løfter seg ned fra lasteplanet

 Her ser vi hvordan de bruker ei klo på gravemaskinen og løfter av dørene, etter at de har brukt 

vinkelsliper, slik som spruter ild og skjært i jernet.

Her har gravemaskinen dyttet huset over ende

Se der ligger huset.....

Nå er vi spente på hvordan de skal få løftet opp betonggulvet som er igjen etter huset, de prøvde med både gravemaskin og hjullaster i dag, men det gikk ikke.....

Den var skikkelig tung, den betongplata som hadde vært gulv. Ikke så rart, siden den var av stein....

Elgeventyr

Det var en gang en elg som bodde i et hus.
En natt gikk elgen og lusket seg rundt, og den møtte en jeger!
Den skjøt på elgen men bommet og elghunden jaget elgen over ei bru.
Under den brua bodde det et skogstroll. Skogestrollet krabbet opp på brua og prøvde å fange elgen, men elgen løp avsted med de lange beina sine.
Han løp langt inn i skogen og knakk kvister med horna sine.
Plutselig datt elgen i en bekk, og den var veldig dyp og vannet var varmt.
Men det gikk fint, for elgen kunne svømme. Den svømte over bekken og skallet i et tre.
Da gikk den hjem og hadde fyrverkeri.

Og snipp snapp snute, så var eventyret ute.

Seniorene har laget både eventyr og bilder av elg og elgspor

Vi samarbeider godt

Her har vi laget elgspor

Her lager vi et elghunden

Gråbeinskogen uten skog

Det er veldig rart å helt skjønne hvorfor en skog av og til må hugges. Det var kjempespennende  med skogsmaskinen som vi studerte både lenge og vel der den saget ned tre etter tre. Men nå er det jo ingen skog der lenger, også sier vi allikevel Gråbeinskogen.

Seniorene tok turen gjennom området i da, i sludd. Bare det gjør det ekstra moro å være ute, for det betyr at det kan bli litt snø her og der. Men vi gikk altså gjennom det som hadde vært en skog en gang, nå er det bare mange tømmerstokker og grankviser som ligger der litt hultert i bultert..... Også fant vi spor! Vi fant spor etter skogsmaskinen! Dype spor fylt med vann og gjørma. Og snart var vi i ganga, vi lekte skogsmaskinen, durer og løp i sporet. Kan jo hende vi kom fram dit den var nå, hvem vet??

På veien gjennom det nyhuggede landskapet oppdaget vi mye rart! Bare se her:

Vi måtte gå en litt annen vei for å komme inn i Gråbeinskogen 

 

Her er det store spor etter skogsmaskinen

Vi følger sporene

Og fant mange store stubber med mange åringer på

Her er det en kvist som nesten ser ut som en slik sladde hopp

 

Sjå, så store grankomgerø, de ser nesten ut som gulrøtter 

En Stein som er dekt av etasjemose fant vi også

Skoppamasina

Hva kan det være som lyser og brummer der på andre siden av veien ved barnehagen? De som kom tidlig i barnehagen i dag morges kunne se dette.....

Hva lyser og brummer i Gråbeinskogen?

Nesten litt skummelt kunne det være, men etter hvert som morgenen ble litt lysere kunne vi se at det var den gule skogsmaskinen vi så lenger borte i skogen i går som hadde begynt å sage ned trærne i Gråbeinskogen.

På Knerten linet vi opp stolene foran vinduet og fulgte godt med på det som skjedde der borte i
Gråbeinskogen.

Og etterpå, når vi skulle gå til gakk-gakkene med gammelt brød, ja da stoppet vi opp og så leeeeenge på skogsmaskinen som sage ned tre etter tre. Veldig spennende var det.

Maurene som lekte ute i barnehagen fulgte også godt med og hadde mange samtaler rundt tømmerhogsten. En av treåringen kunne fortelle dette til de voksne om tømmerhogsten:

"Hysj, hør!! Skoppamasina sager."
"Den klyper treet, og NÅ, NÅ detter det ned!!!! Oj, nå detter det! Og det sier bomp"
"Skogppamasina er ingen gravemaskin, det er en skoppamasin...."

Og nå er det farvel til Gråbeinskogen - for Gråbeinskogen er jo der, bare at nå er den tom for skog....

Her er et før og etter bilde

Før

En slik maskin, du veit maskin!

Treåringene titter megetsigende på den voksne, hun må vel skjønne hva slags maskin det siktes til selv om hun ikke var med på dagens lille gåtur bortover veien....?
Fra barnehagene sandkasse kunne vi i ettermiddag både høre at det durer, se store grantrær svaie og enda til dukket et etter hvert opp en maskin.

En gul stor skogsmaskin!

Den voksne skjønte hva slags maskin det var snakk om. Hun hadde til og med vært med å sett på den, sammen med 4 åringene i barnehagen, mens treåringene var opptatt med å grave hull og kjøre traktor i sandkassa.

"Det var morrrro" forteller treåringen med ekstra trykk på Ren.
"Den hadde klo og saga buska" fortsetter kompisen.
"Buska datt!" forteller  de videre "og skogsmaskinen den var gul og stor!"

Hvetemel og eltekrok

Det er så mye å undre seg over..... og av og til er det godt å ha god tid til å undre seg.
Forleden dag bakte vi pizza i barnehagen vår, og da skulle en av firåringene være med å lage pizzadeigen.
Vi fant fram kjøkkenmaskinen og den voksne fant fram både eltekrok og slikepott som skulle oppi bollen på maskinen. Så var der å tømme oppi hvetemel, og når man er 4 år kaller men det veldig bra. Sammen fikk vi klippet hull på tørrgjær pakka og da kom første spørsmål. "Hvorfor skal vi ha i sånn gjær?"  Den voksne forklarer om gjær og heving og sammenligner brød og knekkebrød....
Vi har oppi vann, som er lunket - det kan vi kjenne når vi putter fingeren oppi vannet før vi tømmer det opp i bakebollen... Neste spørsmål "hvorfor er ikke vannet kaldt?" Og den voksne forklarer at gjæren liker aller best lunket vann, da kan den gjøre at pizzadeigen blir tjukkere og litt luftig og ikke flat og hard som knekkebrød.

Når alt er oppi bollen starter vi maskinen og det er spennende å se hvordan mel, gjær og salt blir blandet seg med olje og vann.... Rundt og rundt snurrer bollen og etterhvert ble det til en klissete deig, så klissete at den voksne sa at vi måtte ha i litt mer hvetemel. Og da var det så rart, for når deigen gikk rundt og rundt i bollen så var det akkurat som om deigen spiste opp melet, det bare forsvant.... Firåringene titter oppi bollen med stor nysgjerrighet, ser opp på den voksne og spør "hvor blir det av melet da?" Og igjen forklarer den voksne, at eltekroken gjør at melet blir snurret inn i deigen...firåringene ser opp på den voksne med undrende øyne og sier spørrende "en krok??"....

Når deigen er ferdig og tømt ut av bollen ser firåringene og den voksne nærmere på eltekroken, den ser mer ut som en S enn en krok - for i firåringene liv er krok det samme som fiskekrok, og det så absolutt ikke ut som en fiskekrok, det som snurret deigen sammen med melet oppe i bakebollen.

LASTEBIIIIIL!!!

Til en barnehage kommer det stadig lastebiler med forskjellige ærender. Og slik er det tilden røde barnehagen på Tjura også, og like ofte som det kommer lastebil like ofte blir det nevnt. Noen ganger som spørsmål, noen ganger bare som en liten kommentar og av og tiltak det skikkelig i og det "jomer" LASTEBIIIIL!!! inne i barnehagen vår.

Vi får besøk av lastebiler med små og store pakker, vi får besøk av melkelastebilen hver torsdag - det er skikkelig stas for den parkerer like utenfor vinduene våre og vi kan følge med på når han melkemannen senker lemmen bak på lastebilen og kjører ut melketralla. Like spennende hver gang!

Vi er heldige som av og til har mange store tømmerbiler som kjører forbi, både med og uten tømmerstokker, ja de er jo ikke i eller ved barnehagen vår da, men vi ser de jo. Og det er en mann som bor oppi veien her, han har skikkelig kul lastebil med slike orange blinkelys både på taket og bak på lasteplanet på lastebilen sin, og av og til kjører han forbi med gravemaskin på lasteplanet også - det er slik "ååååååhhååå"

OG, vi har søpplebilen som kommer flere ganger i uka og tømmer søppeldunkene våre. Av og til er vi ute i barnehagen når den kommer og da kan vi følge ekstra godt med. Og vi kan si hektisk søpplemannen. Det tror vi han liker, for han smiler og sier hei tilbake....

Datt!

Vi Knertenbarna myldrer ut gjennom døra på den røde barnehagen og mot vognene som står å venter. For vi skal på tur og denne gangen skal vi gå rundt "travbana".

Der kan vi løpe fort fort, vi kan løpe så fort at vi detter..... Da ser vi på de voksne, smiler dog ler og sier "Datt!" Men det er opp igjen og "klar, ferdig, GÅ" også løper vi fort fort igjen- det er så moro å løpe så fort som de korte beina våre klarer å løpe, før de krøller seg litt sammen og vi "DATT" igjen......

På veien tilbake i barnehagen var vi innom hønene til Berit. De fikk gress og da kom de løpende fort fort....plutselig var det, vi prøvde å telle de.... "Eeeeen, toooooo......MANGE"

Storfint besøk på trafikkområdet

Vi seniorene i barnehagen vår vi kan sykle på tohjulssykler vi, iallefall mange av oss. Og noen av oss har støttehjul på, men det er mest for at vi ikke skal velte i svingene -om vi skulle komme litt for fort....bare om du lurer på hvorfor 4 hjul er å foretrekke.

På torsdagen før høstferien fikk vi besøk på sykkelbana vår, ja forresten over hele uteområdet vårt hadde vi besøk. Da kom de som var seniorer i barnehagen vår før sommeren, de har jo begynt på skolen i høst og aldri fått leke slik ordentlig på trafikkområdet. Men nå kom de på besøk, hadde med seg syklene sine og alle de andre førsteklassingene på skolen sin. DA ble det liv og røre ute i barnehagen vår. Vi var nesten 50 barn der. Og det gikk så fint! Vi syklet, husket og lekte, alle sammen sammen. Og vi hadde fyrt opp i grillhytta, slik at de fikk grille om de hadde lyst til det. De voksne grillet pølser for oss i barnehagen, og vi spiste ute, for vi spiser jo så ofte i grillhytta. Og de har ikke slik grillhytte på skolen, men de voksne på skolen, lærerne, de sa at det kunne de ønske seg.

Det var så moro å leke med gamle barnehagevenner og å bli kjent med noen nye - håper de kommer tilbake på besøk igjen!

På to og fire hjul i svingene....Full fart her!

Moro og utfordrende med mange barn på sykkelbana

Kø for å ta fart i bakken, for så å stoppe ved stoppskiltet i veikrysset

Maur på buksa

Rompetrollene har studert de store maurtuene i Gråbeinskogen i dag.
Det var ingen tåke ute i dag og temperaturen var mer slik maurene liker den og det krydde av maur både på tuene,  maurstiene og etterhvert oppover buksene våre.

Mange mange maur på maurstien

Vi brukte mye tid til å se på maurene, hvordan de gikk, hva de bar på og om de ville sitte på pinnene våre eller ikke. Men så hadde vi plutselig sett nok og vi klatrer, husket, lekte på ei rot som kan være både motorsykkel, hest, sjørøverskute og fly og vi balanserte på den gule lina. De voksne fikset den slik at det ble lettere å gå bortover....