Stille Lucia morgen

Det lyser så koselig fra vinduene  i barnehagen og utenfor inngangsdørene står det mange lykter og lyser og ønsker oss velkommen. Det er mange spente barn og foreldre som kommer, noen i vanlige klær og andre i hvite luciadrakter.
Inne er det en nesten magisk stemning av sommerfuglkriblende barnemager, stolte foreldre, overtalende foreldre som har barn der sommerfuglene nesten har tatt overhånd - tvilen er rådene, er det tryggest å sitte på fanget eller skal man tørre å gå i luciatoget?? De fleste velger å  være med å gå, når man ser alle de kjente fjesene til både små og store i barnehagen. Og noen velger å bli sittende på fanget, i år - neste år er det en ny mulighet! Det vet de, for mange av de som ikke ville gå i Luciatoget i fjor, de skal gå i år. Og det er så fint. At man kan ombestemme seg og være med å gå - når men er helt klar for det.

Vi har øvd, og vi har øvd, i mange dager. Først har vi øvd på sangene i samlingstunder og ettersom dagen har nærmet seg  har vi øvd på å gå i Luciatoget også. I går var det siste finpuss før den store dagen, og vel oppstilt spurte en av de voksne "Hvilken sang skal vi synge nå da?" En av treåringene rekker en hånd i været og sier "Vi kan synge 1 og 2 og 3 indianere!"



Spenningen er til å ta og føle på.....
Ill. hentet fra www7.idrottonline.se



Da alle jentene hadde fått lys, Lucia sin lyskrone og alle stjerneguttene var utstyret med stjerne i hånda og hatt på hodet (eller trollmannhatt om du vil -skal vi tro en av treåringene våre). Var vi klare, spente gikk vi inni det mørke rommet der alle foreldrene og noen besteforeldre satt og ventet på oss. Og vi sang , ikke om indianere men om Lucia. Etterpå sang vi både om julenissen, barnet som ble født i Betlehem og om det å være venner. Før vi avsluttet med Luciasangen mens vi toget ut igjen...

Etterpå var det selvbakte Lussekatter, og det smakte nydelig!