Spor i snøen

Hemligheter om formiddagen og skogstur etter lunsj. Slik har dagen til maurene vært i dag.
Og vi hadde ikke kommet langet inn i skogen før vi så fotspor i snøen, og det var ikke noen barnestøvel som hadde tråkket der akkurat...

Så hvem kunne det være da, mon tro??
Ja i disse adventstider så måtte det vel bare være en mann, og det måtte da være nissen. Det var kjempe spennende å følge sporene, og litt skummelt også. Innover i skogen bar det, og etter hvert var det tid for å se på sine egne spor som man laget. Det var nesten like spennende som å lete etter nissen. "Se her, se på sporet mitt! Det er ikke der, også plutselig så er det der...!" Hmm, snø er da litt rar ting å da....


Innover i skogen bar det

Vi tok oss en pause og sang " På låven sitter nissen", det hjelper av og til når man venter på nissen. Da kommer han.... men ikke i dag. De voksne sa at han nok hadde det for travelt med å ordne til jul....
Etterpå gikk vi videre og da sang vi "Jeg gikk meg over sjø og land" og vi fant på mange rare land, slik som Prinsesse-gråtass-land og tante-land...
Så kom vi fram til stien til gapahuken, og der hadde det ikke gått noen nisse, så da gikk vi smånissene dit :-) Der leste vi i den store Mamma Mø boka, om da Mamma Mø og kråka lette etter batteriet til en lommelykt i mørket. Da måtte de bruke lyset fra Mamma Mø sin sykkellykt. Så lekte vi på den store steinen og lykken ble fullkommen da en av de voksne ristet litt i furutrærne, slik at snøen drysset herlig nedover hodene våre...

Herlig når snøen drysser ned...

Den store klatresteinen passer kjempebra som sklie.... for de som er lange
 nok i begge ender og klarer å klatre opp selv. For det er det ikke alle som er,
lange nok altså, og vi... vi må vente litt til vi kommer oss opp selv

På veien hjem sang vi "Det snør, det snør". For vinden vaiet de gæær diger furuene langs stien, slik at det drysset snø nedover luer og dresser på både liten og stor.