Lyd fra oven...

... og "se på alle de jordbærplantene her a!"

Etter at utelivgjengen haddde lekt ute i barnehagen og spist bålstekte ostesmørbrød til lunsj gikk turen opp i Sagerudskogen på jakt etter røde bær og store maurtuer. Og vi fant begge deler!

Ubestemte traner på vei et annet sted


På veien dit hørte vi noen rare lyder oppe i lufta og snart kunne vi se noen traner som fløy i noen som kunne minne om en snøplog eller en slags V. Men de var nok ikke helt enige om hvilken vei de skulle for så fløy di litt hit og så fløy de litt dit... Men det er nok snart på tide at de flyr sørover.

Den gær digre "mørrv-stua" blir bare større og større.
Og det er spennende å se på hvordan mauren jobber. Vi så noen som bar på en
bit av en sopp også. Ikke viste vi at mauren likte sopp, men nå vet vi.

Litt lenger opp i skogen fant vi igjen det GÆR DIGRE maurtua vi oppdaget i fjor, og det bor fortsatt mange maur der. Vi vi hadde med sukkerbiter til dem og så hvordan de med en gang samlet seg rundt sukkeret vi la på maurtua. Noen satte seg oppå de store sukkerklumpene mens andre bar små sukkerkorn bortover maurtua mot inngangene i tua. Det var skikkelig spennende.

Denne knuste vi og lot maurene få.

Se mauren bærer "store" sukkerkorn i munnen sin,
- oj, da må den være veldig sterk.

Etter maurstudie og mye maursnakk så vi rundt oss og oppdaget masse tyttebær. Men det er nå ikke alltid like lett å huske alle navn, så om det er jordbærplanter eller tyttebærlyng vi ser... ja det er ikke så lett å huske. Men det var iallefall røde bær. Derav kommentaren vi startet innlegget med.

En og en plukker vi bærene som skal bli til godt tyttebærsyltetøy

Vi plukket litt tyttebær og plutselig var det en diger frosk som hoppet mellom lyngen, så da måtte jo den følges og sjekkes ut. Vi plukket til vi ikke gadd å plukke mer, for tyttebæra er jo i skogen og vi skal snart på tur igjen.

Hva vi skal bruke tyttebæra til, jo vi skal koke syltetøy seinere i høst.

TRAKTOR!!

Det finnes ikke noe bedre på veiene om dagen enn alle de herlige traktorene. Og guttegjengen på 3 år har nesten full oversikt over alt som er litt større enne en vanlig personbil, brummer og kjører forbi barnehagen, iallefall i utetiden. Det er like stor lykke hver gang og stadig vekk hører vi utbruddet "SE TRAKTOR!!" i skikkelig utestemme-nivå.
Derfor var det helt max å være 3 år og få lov til å gå på tur på tirsdag formiddag. Målet med turen fra de voksne sin side var å se på høner, ender, duer og påfuglene som finnes på Tjura ( ja vi har en skikkelig staselig påfugl her på Tjura) Og det var spennende nok det, men lydnivået og samtalene nådde et nytt nivå når vi rundet hjørnet på en lokal garasje og fikk se mange traktorer på rekke og rad!

Jepp, det er herlig å være 3 år og traktorinteressert!!

  



Se alle de flotte gamle traktorene, og en ekte Gråtass også.



Hunder eller?

Vi sitter ved bordet og spiser lunsj (fredag). Voksne og barn snakker om hunder. Flere av barna sier de har hund hjemme. Så kommer det fra en: "Jeg har ikke hund hjemme, men jeg har musefelle"!
Greit å få være med i samtalen uansett.

Fortsatt like gøy!

Vi har det skikkelig MORO UTE!

Det er så moro at vi har fått nye lekeapperater og det klatres, sklis og dumpes.

Og det fine er at vi mestrer stadig noe nytt....

Kjempemoro å dumpe sammen med vennen sin... det kiler i magen

Men vi trenger ikke bare  nye lekeappeart for å ha det moro,
vi graver og kjører lastebild og har stadig nye prosjekt
i sandkassa...

Gøy på landet

Det er litt rart å være tilbake i barnehagen igjen etter en lang sommerferie. Og for noen barn er jo alt nytt, for de har akkurat startet i barnehagen. Da er det fint at vi kan gå noen småturer i nærmiljøet vårt, slik at vi kan se og oppleve noe annet. Særlig dyr er det morsomt å se på, da kan vi tørke evt tårer og bare undre oss over hvordan de har det og om de er sultne.

Vi har vært på Tjuraskolen, i Sagerudskogen og i Gråbeinskogen, Knerten triller ofte turer på formiddagen og da går de ofte  å ser på alle dyrene vi har her på Tjura.

Noen barn fra Gråbein har også vært å hilst på hønene....

....og hestene, og i sommer har det blitt født et føll på Tjura, hun heter Bella. Og det er da ikke så lett med alle begrep og ord... føll eler ponni.... små er de uansett.

Åååå, så søøøøøt!

Herlige Gråbeinskogen

Vi hadde vel egentlig ikke tenkt at vi kanskje har savnet å leke i Gråbeinskogen... Vi har jo fått nye lekeapperater i barnehagen og vi har truffet igjen gamle og nye venner å leke med. Men som seniorer i barnehagen har vi jo lekt mange ganger der og da var det så godt å komme tilbake dit den aller første seniordagen vår.

Skyene truet med regn, men i gråbeinskogen trengte vi ikke regnjakker.

Vi startet inne med seniorklubb, og der fikk vi bøker og seniormappe. DET var skikkelig stas altså!!

Så smurte vi mat og gikk ut. Vi bar inn all veden vi hadde fått i grillhytta, det er en fin seniorjobb altså, også lekte vi mens ostesmørbrødene grillet seg over bålet.

Ikke noe å si på stilen og innsatsen

Etter mat, gikk vi til Gråbeinskogen. I sekken hadde vi med sag og plaster - som heldigvis forble ubrukt- og vi saget opp stokker som lå der til vinterved. De som ikke saget lekte i skogen.

Se hva jeg klarer!

Bekken var den samme, og  nå er det enda lettere å klatre i krysstauet.

En stor dumper med kanteklipper kom forbi og klippet veikanten og det var spennende å følge med på den. Like greit å sette seg ned og hvile seg litt akkurat da.

Når en liten mus skal ut å gå...

...eller -sitat de voksne på skogstur- "ÅÅÅÅ..., der er skogsmusa igjen gitt".
 Etter en stund ble vi vant med hverandre både musa og menneskene. Men musa hadde store ører og hørte godt, så den pilte fort inn i et av de mange musehullene den hadde, for så å dukke opp igjen i ett av de andre litt lenger bort.

Skikkelig spennende å se på skogsmusa som bodde under den store steinen

Men vi kunne jo ikke sitte å vente på at den skulle slutte å synes at vi var skumle, så vi oppdaget Sagerudskogen på nytt innimellom musetittingen.

Vi så noen skikkelig store biller som gikk bortover i mosen og klatret på steiner. Akkurat som vi har gjort i dag også, klatre på steiner.

Vi har lett etter trollet i trollskogen, men så kom sola og troll er ikke ute når sola skinner. Vi har fulgt en ny sti og da kom vi til en åker, og åkrer kan vi jo ikke gå i så da gikk vi tilbake til sekkene våre og musa under den store steinen.




Noen gamle trær og godt samarbeid og VIPS,
har vi en kjempefin bro

 Etter at vi hadde spist de gode matpakkene våre (mat smaker ekstra godt uten i skogen) og brobygging over ei grop i bakken gikk vi videre på veien mot Tysjøen. Det er mye spennende å se på og vi fikk også se en kjempediger edderkopp i nettet sitt i ei buske.... Og noen av oss var så heldige at vi fikk se at den fanget en flue, den skulle den sikkert spise...



Denne edderkoppen var skikkelig diger! Vi tror det er en kjeveedderkopp.

 Alt har en ende, også mandagsturen i barnehagen. Og vi var glade, varme og fornøyde etter en dag i skogen.

Undring

Mandag er alle barnegruppene på tur. Første gjengen er tilbake, de legges i tur og orden.
Det er stille i vognhuset. Et av barna våkner og den voksne henter:
Artig er det da å bli møtt av dette spørsmålet fra barnet: "Er jeg våken". Ikke godt å si akkurat det!

Fra skogsturen kommer det en gjeng glade og litt varme barn, de har opplevd så mye artig i dag. En av dem har stadig nynnet på sangen "Mitt lille land" la, la, la la....

Fra Tjuraskolen kommer det også en gjeng, de har hatt det moro - artig på tur.

Denne sommerhøsten lover godt!

Hadde enda bildene hatt lyd!

Barnehagedagen har i grunnen akkurat begynt, barna kommer og ser at NÅ kan de bruke de nye lekeapparatene! Vi hører bare gledeshyl og oppstemte barn på sin første tur for å prøve seg fram!

Helt klart - det innbyr til allsidig lek

Se på jeg, da!

Se hva jeg klarer!

Noen er allerede i full fart - andre er mer forsiktige

Spennede, moro, litt skummelt og "gærartig"

Denne vippa er helt annerledes enn den gamle. På den måtte vi være like mange barn på hver side. På denne trenger vi ikke tenke på hvor mange som er på hver side. De voksne sier de skal lage en annen vippe i skogen slik at vi lærer oss å finne likevekt. Ikke vet vi hva det betyr ennå, men det finner vi nok ut!

Hvem er det som tramper på min bro?

Ungene løper mellom de ulike utfordringene. Det lekes kiosk og butikk der det ikke går an å få kjøpe sjokoladeis. Det er klatring opp og hopping ned. Det balanseres og rolleleken er i gang øyeblikkelig.
Gjett om barn og voksne koser seg!

Den som venter på noe godt.

Vi venter på det, snakker om det, diskuterer om det er sperrebånd i sandkassa eller ikke, følger med på hva som skjer når vi er ute eller fra vinduet i garderoben og jammen tror vi ikke noen drømmer om det også.
Hva det er som opptar oss slik?? Det å få leke i det nye lekestativet som bygges i barnehagen vår om dagen.

DET er så spennende å følge med på og de som bygger det har ganske kul lastebil også, men heisekran på... Nesten litt synd at den ikke hører til lekestativet. Tenk å få lov til å heise stokker opp og ned med den a...

De gamle lekeapperatene ble tatt ned i god tid før ferien og vi ble nesten litt skuffede når det bare var en haug med materialer som ventet oss setter ferien. Men nå er de i gang og vi venter tålmodig.

Til uka kanskje?? 

 



Til uka kanskje.... da kan vi huske fram og tilbake så det kiler i magen på
det nye huskestativet!!



Vi venter på at  vi kan klatre på det nye klatrestativet, krabbe i tunellen og at hengebrua kommer på plass slik at vi kan skli på den  nye sklia.

Og så vil vi si TUSEN TAKK til den eller de som har malt grillhytta. Det trengtes tydeligvis, for som ett av barna sa en dag: Har vi fått nytt hus der? Og pekte på den nymalte grillhytta.

Så vi har mye å glede oss over om dagen, både små og store!

Sommestille...

Det røde huset på Tjura lytter inni seg, det synte det var en lyd....

Det har vært helt stille inni det i mange mange dager nå, ja til og med uker! Bare ei lita flue har surret i vinduskarmen. Men den sluttet å surre den også, så den fant nok veien ut gjennom noen av de hullene barna har laget i luftenettingen i lufteluken den.

Helt stille har det vært, ikke en gang hun som vasker har behøvd å komme innom for å sope sand og vaske gulvene. Huset kan nesten kjenne hvordan det kiler i krokene når den tenker på moppen som pleier å svisjer forbi... men det er leeeenge siden. Noe av det siste som ble sagt var "God ferie" og det betyr at det blir sommerstille i huset. Bare noen dager med tastaturtatring ble det før det ble helt helt stille.

Men nå kan det ane både store og små føtter som går over gulvene, og ganske riktig.... Noen av ungene og de voksne er tilbake i barnehagen!!
 Litt etter litt fylles rommene igjen med barnelatter, snakking og lek. Og nå som dagene er sommerfine så lekes det på utsiden også. Ungene har lekt i dokkestua og med vann. De har kjørt dukkevogn og lastebil i sandkassa, de har husket og gravd i sanda.... også har de spist is... Det er jo sommerfint ute jo!

Midt-på-dagen-strekk med lydbok på tjukkasen. Livet er herlig!

Nå er det unger både inne og ute og ute og inne, og det bakes, og spises og males og fikses. Ja huset har til og med fått ny farge på noen av veggene inni seg!
Flere og flere barn og voksne kommer tilbake fra sommerferie, og de har masse å fortelle. Og snart kommer det nye barn også, og en og annen ny voksen, og det røde huset synes det er like stas med alle sammen.

Det er herlig å være den røde barnehagen på Tjura synes huset!

Herlig når det er liv og røre både inne og ute!