Rett på sak

Vi er ved matbordet igjen. På knekkebrødet lager vi bokstaver med tubepålegg. Det er så fint å se bokstavene som pålegget gir. I dag ble den første bokstaven en V, den heter ikke "ve" faktisk, den heter bare lyden v. Det er noen av barna som har denne i navnet sitt.  Navnet blir rart hvis vi uttaler det "ve". Barna finner ord som begynner på v, og noen ord som har v i slutten. Noen trodde det var en ø men, men.
Neste bokstav er U, den er lett, ugle og ulv,  og jammen var det ikke et barn som hadde u i n avnet sitt også. Så kommer utfordringen; neste bokstav er S! Du kan jo ikke si at det er en "ess", da blir navnet rart da!
Et av barna har denne nesten midt i navnet sitt. Jeg spør om det er noen som har navn som begynner på S, barna tenker seg om og jeg får god hjelp av en av de andre voksne som gir barna noen tips på hvem det kan være. Barna finner det ut utrolig fort. Så sier jeg at det er jo noen rundt bordet som også har navn som begynner på S. Den voksne ser rundt seg og skjønner ikke helt hvem jeg mener. Etterhvert går det opp for den andre voksne hvem jeg mener og vedkommende blir jo raskt litt flau over ikke å ha helt oversikten. Da kommer kommentaren fra det ene barnet til den voksne:
"Du er rød i ansiktet du!". Snakk om å gå rett på sak og få med seg den meget tydelige rødmingen.
Gjett om det ble latter ved bordet, heldigvis skjønte barnet at vi lo av det han sa og ikke av han. Den voksne ble om mulig enda rødere i ansiktet, men hva gjør vel det? Vi har seniorklubb til onsdag igjen, tror den voksne skal få være med der så vi er sikre på at alle bokstavene er på plass. Trygghet er viktig!