Vi venter, i spenning!

Nå er det ikke mange dager til desember. Og i barnehagen gjøres de siste forberedelser på den tradisjonelle adventskalenderen. Pepperkakehjertene er bakt og pyntet med både navn og nonstop, og noen er blitt hengt opp. Ikke alle, for vi voksne glemmer fra fra år til år hvor mye silkebånd som trengs for å henge opp alle... Men klart til 1. desember blir det.

Julemotiv og pepperkakehjerter er på plass.
Og vi voksne, vi er ekstra fornøyde med at vi også har fått ordnet med nye gardiner!

Ungene lar seg "rive med" i gleden og spenningen som følger med disse tidlige forberedelsene.
Det var jubel og glede når det luktet pepperkaker, og enda mer når de første hjertene ble hengt opp. Da var det nesten som de hadde sett nissen.... "-Kom!! " Bli med å se, jeg har sett pepperkakehjerter!!"
Og kommentarer som: "-Vi skal få de med hjem i dag" , "Nå er det ikke lenge til, for nissen har fått navnelapper i posen sin" (Nissen er den som sitter og skuer utover barnehagen med en pose med navnelapper oppi på fanget. Fra denne posen trekkes det hver dag, og den som er heldig å ha navnet sitt på lappen får med pepperkakehjertet sitt hjem)

Nissen er klar!

I forgårs var kalenderen på vinduet ferdig, og nissen på plass i rute 1, klar til start. I samlingstund ble opplegget forklart, slik at alle barna skal vite hvordan dette foregår. Dagen etter ble den voksne som hadde hatt samlingstund dagen før konfrontert med at den hadde nok glemt noe, noe som var veldig viktig! Nissen sto fortsatt på samme plass.... Ikke greit å holde styr på dager og når ting starter gitt. Men NÅ vet vi hvor mange dager det er til nissen skal starte sin vandring på vinduet, nemlig 6. Så nå har nedtelingen startet.

Tidlig morgen

Det er  tidlig onsdag morgen, vi har såvidt tørket "trøtten" ut av øynene. Det er bare noen få barn som har kommet på morgenkvisten og det hersker ro. Det er morgenritualer i barnehagen,  det er tid for å rydde ut av oppvaskmaskinen, koke kaffe, bake rundstykker og dekke frokostbordene. Her får de voksne så god hjelp! Et barn hjelper til med å lage rundstykkedeig, et barn sorterer kopper og et barn tørker av noen fuktige tallerker. Felles for alle barna som har kommet i barnehagen denne novembermorgenen er at de ønsker å hjelpe til og det får  de selvfølgelig lov til! To av de voksne som er på jobb denne morgenen inkluderer barna i alt de gjør.

Barna får sette alt klart på serveringstralla og tar  med denne ut til bordene. Der dekkes det på med asjett, kopp og kniv. Duk på bordet og lys til pynt. En fikk ansvaret for å sette ut vannkoppene i hylla. Så står de der da sirlig sortert etter ulike farger, og i tillegg teller barnet over at det er riktig antall kopper. Det er 26 kopper sier hun og det stemmer på en prikk. Tilbake på kjøkkenet blir rundstykkene trillet ut av tålmodige barnehender. Rundstykkene i dag skal vi spise til formiddagsmat. Alt er klart til å ta imot flere barn. Det gir en god følelse å være hjelpsom, barna denne morgenen kan starte med denne gode følelsen!

Men nå vet vi det...

...hvor haren hopper altså. For det har vi sett i dag. Vi har sett MASSE harespor i "Beritskogen".


Hvem kan finne ei gran??

Og seniorene som var på tur i dag vet godt forskjellen på gran og furu. Nå kan de til og med finne ut om de høye trærne er gran eller furu bare med å se opp mot toppen og se om nålene er korte eller lange. Undrende unger med god hukommelse med andre ord.

Og når vi snakker om tre; vi har hatt det skikkelig moro med ei furu altså. Den hadde blåst overende og var utmerket til å gynge på, klatre på, turne rundt eller bare slappe av på. Vi hadde det så moro at vi nesten ikke hadde tid til å gå tilbake til barnehagen igjen.

Men på veien tilbnake fant vi en sklistein som endte opp nedi ei diger grop, og det gikk fælt! Så den må vi helt klart prøve igjen når det kommer mere snø.

Ikke lett å holde balansen gitt....



Men øvelse gjør mester...



Blir litt sliten av å holde balansen



Men ikke mer enn at vi klarer å gå opp i bro...

Ingen vet hvor haren hopper...ennå..

.... men vi har sett mange andre dyrespor i snøen

Slik som revespor, ekornspor, rådyrspor ...

Rådyrspor

Vi har til og med funnet plassen der rådyrene har gravd i snøen etter mat og der de har ligget og hvilt seg. Der var snøen nesten helt smeltet bort.



"Banantre" finnes det også på Tjura

 Mye spennende å se på oppdagelsesferd i skogen med andre ord.



Hvor kommer vi nå, mon tro??



Ekornspor, nesten likt haresporet men bare nesten.

Vårt hemlige sted i skogen, her legger vi planer for ei hytte....

Her har foresten elgen gått rett forbi, den lager STORE spor i snøen

Tyribål skaper god stemning når vi skal lære litt om ekorn og
 bjørn og varme oss på solbærtoddy.

Vi har opplevd mye på uteliv denne uken, men har fortsatt til gode å se harespor...

Ventetid

Nå er vi i gang! Det er så herlig hver november da vi begynner å bake pepperkakehjerter til adventskalenderen. Her er det noen ivrige bakere på Knerten som har startet opp. Etter en god tur ut på formiddagen var det klart for å bake litt. De aller minste sover ennå, de skal bake en annen dag.


De voksne har satt på en cd med musikk som passer slik i ventetiden, ikke akkurat julesanger, men nesten....
Pepperkakedeig er godt, alle får smake litt, de voksne også forresten!  Barna kjevler litt og baker ut litt. De voksne er litt rare i dag. De vil ha mye pepperkakedeig for seg selv, de lager store fine hjerter. De vil ikke ha så mye hjelp som barna vil.  Det blir kalenderen sin det. Det er nesten så jeg husker lukta fra i fjor og roen vi følte da alle pepperkakehjertene hang oppe. Vi har jammen begynt å vente, og vi gleder oss.

Rett på sak

Vi er ved matbordet igjen. På knekkebrødet lager vi bokstaver med tubepålegg. Det er så fint å se bokstavene som pålegget gir. I dag ble den første bokstaven en V, den heter ikke "ve" faktisk, den heter bare lyden v. Det er noen av barna som har denne i navnet sitt.  Navnet blir rart hvis vi uttaler det "ve". Barna finner ord som begynner på v, og noen ord som har v i slutten. Noen trodde det var en ø men, men.
Neste bokstav er U, den er lett, ugle og ulv,  og jammen var det ikke et barn som hadde u i n avnet sitt også. Så kommer utfordringen; neste bokstav er S! Du kan jo ikke si at det er en "ess", da blir navnet rart da!
Et av barna har denne nesten midt i navnet sitt. Jeg spør om det er noen som har navn som begynner på S, barna tenker seg om og jeg får god hjelp av en av de andre voksne som gir barna noen tips på hvem det kan være. Barna finner det ut utrolig fort. Så sier jeg at det er jo noen rundt bordet som også har navn som begynner på S. Den voksne ser rundt seg og skjønner ikke helt hvem jeg mener. Etterhvert går det opp for den andre voksne hvem jeg mener og vedkommende blir jo raskt litt flau over ikke å ha helt oversikten. Da kommer kommentaren fra det ene barnet til den voksne:
"Du er rød i ansiktet du!". Snakk om å gå rett på sak og få med seg den meget tydelige rødmingen.
Gjett om det ble latter ved bordet, heldigvis skjønte barnet at vi lo av det han sa og ikke av han. Den voksne ble om mulig enda rødere i ansiktet, men hva gjør vel det? Vi har seniorklubb til onsdag igjen, tror den voksne skal få være med der så vi er sikre på at alle bokstavene er på plass. Trygghet er viktig!

Rådyr og gakk gakk

Det er så fint å sitte rundt matbordet å snakke med barna. I dag var det en fireåring som hadde sett både rådyr og gakk gakk på turen til barnehagen. Vi var jo veldig fornøyd når han snakket om rådyret; ikke alle kan skille mellom rådyr og hjort, ikke alle har sett et levende rådyr heller.. Litt mer usikre ble vi da det samme barnet snakket om gakk gakk. Vi gjettet oss raskt fram til at det var en and og humret vel litt for oss selv og mente vel at vi kanskje bør snakke litt mer om de litt større fuglene nå. Den samme fireåringen ser ned på armen sin, der det sitter ei lita barneklokke. Nå er klokka 8 komma 12 sier han, og når man da virkelig hører etter det og sjekker klokka si så stemmer jo det. Den er nemlig ti over halv tolv, vi spiser lunsj og den lille viseren står nesten på 12 og den lange står på 8 tallet. Klart det er 8 komma 12!  Snakk om å gi de voksne noe å tenke på.

Rødt, med et snev av grønt...

Rødt er en fin farge og i barnehagen forbereder vi hemmeligheter til jul.... Nå har vi ikke tenkt å fortelle HER hva vi skal bruke disse røde maleriene til. Tror det er både foreldre og slektninger som er innom å leser, men vi kan pirre nysgjerrigheten litt....



Vi maler og vi maler.....



Hvordan jeg ble sånn på hånda???

Jeg gjorde bare sånn....

Alle de andre gjorde det også!

Som dere ser, noen "malerier" er sånn engangs og andre malerier varer helt til de blir hemmligheter!

Mystiske spor i snøen eller...

...den som ikke har gjemt seg nå, den må stå!

Det er så herlig å observere 3 åringene leke sammen, de har et uproblematisk forhold til det meste. De tar ting litt som det kommer og det meste er lov. Bare de selv synes det er greit.
I dag hadde vi nesten ikke kommet oss ut i skogen før en av dem ropte: "-Nå leker vi gjemsel!"
Alle var med, selv om ikke alle løp avgårde for å gjemme seg. Det var nok å  bare være med. Noen andre løp av gårde for å gjemme seg og den som fant på leken den telte... og hvor langt skal man egentlig telle?? Kanskje ikke så nøye med den tellingen, like greit å spørre: "Har dere gjemt dere nå? Kan jeg komme å finne dere?" Ingen svaret med de følte nok at det hadde gjemt seg godt....

Den som teller, den står bak fotografen, dette er noen av de som gjemmer seg.... Og ingen sure miner når de ble funnet, bare smil og latter og den som teller, den teller...

Det var mange spor i nysnøen, og det var ekstra spennende men noen store fotavtrykk av en støvel eller vintersko. Hvem kunne ha gått her?? Innover i skogen? Tja, i disse snøfylte dagene gikk tankene til nissen. Hva med han, vi hadde jo sett han i dette området i fjor, så helt utenkelig var det jo ikke. Han svarte ikke når vi ropte på han, men det er kanskje litt tidlig. Spennende var det å følge sporene iallefall.




Det snør, det snør....tidelibom...


Det var noen snø fylte graner langs stien, og de voksne sa vi skulle gjøre noe morsomt. Sånn som seniorene hadde gjort i går. Og hadde seniorene gjort det var det sikkert ikke noe skummelt. Så alle barna satte seg under grana, de voksne ristet, snøen drysset og drysset ned i nakken på noen av barna. Ikke morsomt.... iallefall bare litt moro... Men noen syntes det var skikkelig gøy og ville mer!

Men det var ikke bare støvelspor i snøen. Vi så kattespor, musespor, hundespor og revespor... spennnede!

Her har reven lusket i natt...

Vi har også prøvd saga, og de fleste hadde med seg en liten trebit hjem.

Uteliv i nysnø

"-Kan vi riste snø av trærne i skogen, når vi skal på tur?"
Senioren tittet på meg med glittrende øyne, fulle av glade forventninger om en herlig tur i skogen...
"-Klart vi kan det!"
"Ja!! Åå, det kommer til å bli så moro!" Det var nesten så han klappet i hendene av begeistring, før han skynte seg bort til de andre som skulle på tur å fortalte nyheten.

Og selvsagt skal vi riste snøen av trærne når vi står under på en dag som denne. Hver liten gran og furu nærmest "skriker" etter å bli ristet. Det er jo ikke noe som er mer morsomt og frydfult spennende enn om snøen passerer utenpå dressen eller havner i nakken! Og jeg kunne igjen dele gleden og forventningene ved matbordet til lunsj, for da erklærte han høyt og tydelig at han elsket å gå på tur når det var nysnø på buskene! Herlig!!

Klare for litt snø....

Nesten som en snøstorm under buska der...

Jeg må jo si at forventningene til noen timer i skogen var litt større enn vanlig. Og vi hadde knapt kommet over Tjuraåa, på vei mot Sagerudskogen før den første lille grana ble ristet rein.Vel inne i skogen var det full fart, og når buskene ble for tykke slik at de ikke engang i fellesskap klarte å riste ned snøen var det mer enn velvillige voksne som bisto i ristingen. Vi ble vel nesten litt som barn igjen vi også...
Når ungene var fornøyde med å riste, klatrert de opp på noen store steiner og skled ned igjen... Utrolig hvor lett det går når det er snø opp på mosen.

Og det er så herlig med ny snø, alt blir så reint og virker helt urørt. Vi så både ekornspor og musespor på turen vår i dag.

Urørte stier...

På veien hjem med friske røde roser i kinnenen spurte jeg om han var fornøyd med dagen, senioren.
"Å ja! Det hadde vært SÅ gøy!!" var svaret jeg fikk. Og jeg kunne ikke annet enn å si meg enig i det.

Det snør, det snør...

TIDELIBOM!
Endelig er den første snøen her og Knerten var ute på formiddagen i dag å utforsket, smakte og lekte i den.

Herlig å skli fra haugen. Litt glattere er det å komme seg opp, men fort går det nedover.

Snø smaker godt.... synes i allefall barna! Og den marken.... har vi egentlig sett noe til den noen gang??

Det er like spennende å grave i snøen og lage snø kaker, som sandkaker av sanda i sandkassa.

SNØ er MORO!!

Gotteli

Det er mange herlige episoder gjennom en barnehagedag.  I dag var det et barn på Knerten som lekte at han ringte til pappa`n sin. Det er jo ikke alltid vi tyder alt som blir sagt der de gir sine ulike beskjeder i telefonen. Denne fikk vi med oss i dag og vi kan vel bare ane hva mor i huset pleier å ringe far om:

"Hallo, pappa! Kan du kjøpe gotteli og løik?"

Ute i dag? Det synes nemlig...

Bare se her:




Møkkete dresser og hender, og alt er vaskbart heldigvis!


I dag snudde utegruppa på dagen og gikk tur i skogen før lunsj. Seniorene var på litteraturfestival, så da gikk resten av gjengen på Gråbein ut. 13 barn og 3 voksne kledde på seg og ruslet opp i Sagerudskogen i formiddagssola. Der er det så fint å være, mange spennende stier og fint leketerreng. Her er gjengen på lang lang rekke innover på ukjent stier...

Årsaken til møkkete dresser er fantasifylte barn som er glade i å leke sammen og denne steinen her.

Ikke altid like lett å komme opp, men det er verdt strevet!! For det var kjempemoro både å leke på den og enda morsommere å skli ned ifra den...




Øvelse gjør mester og skaper kreative løsninger

 Vi har jo altid et tema når vi er på uteliv, og siden det var så mange snudde vi litt om på programmet og hadde om ekorn og bjørn i dag. Spikke/sage får vi gjøre når vi er litt færre på tur.
Vi har med oss plansjer i sekken om de aktuelle dyrene, og her snakker vi om bjørnen og hva den spiser... Litt spesiell fiskemetode gitt...

Til slutt sang vi "Bjørnen sover" og gikk tilbake til barnehagen for lunsj og bursdagsfeiring, med synlige bevis på noen timer i skogen både på kinn og dresser..

Litteraturfestival i Grue

Invitasjonen til barnehagebarna født 2005

I dag har det vært livat i Grillhytta! Det er litteraturfestival i Grue og i dag har de eldste i barnehagene i Grue vært på rundtur. En gruppe startet på Biblioteket og en gruppe på Grillhytta i barnehagen vår. Vi hadde tent opp i grillhytta og barna fra Gromungen på Grinder og fra FOS kom forventningsfulle. Sammen med barna fra Tjura Barnehage skulle de bli lest for! Det var en koselig stemning inne i Grillhytta. Barna satt rolig og fulgte god med. Det ble tre bøker! Snakk om tålmodige og fornøyde barn (og voksne). Bøkene som ble lest var "Den tapre skredderen", "Løvungen Lambert" og "Mowgli og slangen Ka". Samtidig med at barna fra Solungen og Gromungen Namnå kom staselig i bussen kom også et team fra NRK. De skulle filme seansen i Grillhytta. Så følg med på tv i morgen! Disse barna hadde vært på Biblioteket og blitt lest for av Christer Bråtebekken, en veldig fornøyd gjeng! Barna byttet plass så det ble en ny gruppe i Grillhytta. Den voksne som leste var veldig fornøyd med begge gruppene, hun hadde hatt en trivelig stund sammen med alle. Bussen kom for å  hente barnegruppa igjen og de har nå reist til Gromungen Namnå der det skal være boklandskap! Der skal alle barna være samtidig og de skal spise matpakka si. Deretter er det buss som kjører alle hjem!

Spente er vi på å høre hvordan de har hatt det der og spente er vi på hva som vises på tv i morgen. Moro med bøker i barnehagen er det uansett.



"Learning by doing" og plaster

VI HAR LÆRT, for vi har nemlig gjort.
Og vi har gjort det flere ganger og på ulike måter.

"Hva da?" tenker du kanskje. Jo skjært oss, enten på kniv eller sag. Mange ganger!! Noen småkutt, noen enda mindre, noen litt hakkete og noen "ordentlig" gjort... sånne som vi må stripse... Ikke noe moro der og da, men vi har lært... Bare se her, vi har vott på hånda vi holder i kvisten med når vi sager. Hopper saga og er "sulten", blir det bare i votten... Da trenger vi ikke plaster eller bandasje.....

Seniortur i skogen er både lærerrikt og morsomt. Guttene var så ivrige etter å komme i gang med dagens tema at vi knapt hadde kommet oss mellom furuleggene før vi måtte si at vi var framme! Vi samarbeidet, øvet, saget, spikket og lekte godt. Og "tørrtrener" plastring i tilfelle uhellet er ute og noen trenger plaster.

Først festes plasteret på enen siden...

... så ta det rundt fingeren, etterfulgt av noen trøstende ord.

Vi snakket om spikkeregler, men dette er drevne gutter som kan dette fra før. Så de viste godt at man spikker fra seg, ikke mot andre og at man sitter rolig når kniven er ute fra slira. Så da ble det ikke brukt for førstehjelpspraksisen i dag heldigvis!

Spikke fra seg, og uten votter!

Vi er glade i å sage også, og se så fine årringer det var på denne lille grana.

Det var flere tyristubber der vi hadde slått leir også, vi saget av en bit for å ta med tilbake til barnehagen. Og det lukter skikkelig godt altså!

Vi fant og spikket til flere Knertner også, de sitter på gjerdet ved porten og ønsker deg velkommen i morgen!

Guttene på tur i dag var noen skikkelige arbeidsjern, og de saget og spikket i over to timer. Kun med en bite liten hyttebyggerpause. Og resultatet ble masse ved til grillhytta, vandrestaver, seilbåt, spyd og ei nykvistet gran. (Den har ligget det lenge med alt baret på, men i dag ble den nesten helt tom for greiner)

Resultatet etter sageglade gutter, imponerende !

Seniorovernatting i barnehagen

13 forventningsfulle seniorer møtte opp til overnatting i barnehagen. Noen litt mer spente enn andre, men det var ingen som ville være med foreldrene hjem igjen når de dro.

Spill må til for at det skal være ekte overnattingstur

Jentene tok kjøkkentjenesten og startet med å lage pølse-pizza. Noen av guttene syntes det så morsom ut, og ble med. Vi koste oss med pizza, pølser, kuli og en smurf til dessert.

Vi måtte jo få inn litt lærdom så vi laget en morsom historie hvor man skulle brue adjektiv. Det ble en tåfis-luktende og bæsjete historie.

Tid for tannpuss

Etter "natta" historien var alle klare for å legge seg og klokken 22.30 sov alle.

ZZZZZZ

Linsesuppe

Det er tirsdag og tid for varmmat. På menyen i dag sto det linsesuppe for første gang i høst. En god lukt sprer seg utover barnehagen der løk og krydder freses i kjelen. Ungene er blitt vant til å smake på ulik mat og de fleste tør nå å ta sjansen. Noen av de voksne gleder seg og husker smaken fra tidligere, andre igjen tenker at at i dag blir det brødskive med smør.... Byggryn ble lagt i vann i går. Fremmed mat sier du kanskje, men SÅ godt! Noen bokser med knust tomat, røde linser og vann skal opp i kjelen. Så er det faktisk bare å vente, suppa står bare der og blir ferdig. Må jo røre litt, men det er da greit. Vi dropper kjøtt denne gangen.


Så herlig å se reaksjonen. De aller fleste barna spiste og synes det var godt. Noen var skeptiske, men fant ut at det ikke var så værst alikevel. Den skeptiske voksne er fremdeles litt skeptisk, men barna de så ut til å kose seg! Vi har litt å lære av barna, ja!

Elgslakt og tømmerhogst

Snakk om opplevelse for Rompetrollene (født 2006). Ut på tur til Bekkola. Der hang det elg som skulle deles. En liten "bli kjent" runde og deretter dro alle til en  gapahuk ikke mange metrene fra svensegrensa. Der satt jegerne og hadde en velfortjent hvil. De hadde et fint bål, kokte kaffe på bålet og hadde matesker som var laget av tre. Barna mente de hadde trekopper også. Rart de ikke brenner forresten?
Vi er så heldige som blir bedt på slike turer! Fotografen glemte rett og slett å ta bilder. En av barna syns nok vi var langt hjemmefra der ved Søndre Baksjø, helt tett opp til grensa: "Jeg savner barnehagen min", sa han.

Det ble utrolig stas for alle når vi kom fram til denne plassen.

På veien tilbake skulle vi få se på deler av prosessen til tømmerhogst! Det falt i smak. Alle som ville fikk sitte på, det syns barna var utrolig moro! Det blir fine bilder i albumene til barna.

"Plukker" nesten trær som fyrstikker

Sjekk her da! (tillatelse fra far)

Er dette det beste eller? (tillatelse fra far)



Med tillatelse fra far har vi  fått legge ut disse bildene!