HØST OG SOLSKINN

For et vær vi har om dagen! Det er høstdager vi bare må nyte!
I dag har en gruppe barn laget kyllingwok i grillhytta. Kjempegodt var det. Vi nyter sola som skinner, kanskje spesielt vi voksne. Den varmer oss der vi koser oss med god mat. Barna er nok mer opptatt av månen som også er på himmelen så tydelig i dag. Ja, der er månen sier jeg og må først sjekke at den er der. Sola har jeg vært mest opptatt av. Jeg får deretter en liten innføring i at det slett ikke er en fullmåne, men en halvmåne. Bra observert tenker jeg og vi fortsetter å prate om forskjellen på blomkål og broccoli. Jeg liker ikke blomkål sier det ene barnet og plukker litt på den grønne pent stekte grønnsaken i koppen sin. Da er det fint at det du har er broccoli da sa en av de andre voksne. Så mens sola skinte og månen fikk sin oppmerksomhet spiste gutten sin broccoli og synes at det var helt greit.

Skikkelig grisevær

Vil du ha litt mat grisen??

I dag har det vært skikkelig grisevær ute, men det har ikke hindret de eldste barna i barnehagen fra å dra på gårdsbesøk.
Etterpå var det ekstra godt å komme inn i barnehagen til varm kakao og mat.

Det er moro å hoppe i høyet, uansett vær...

Plukket poteter fikk vi også gjort

Anne er heldig hun, sjekk den treskeren da!

Godt å være innegris i dag

Poteter, traktor og gris

Den andre gruppa med Knertenbarn var på gårdsbesøk hos Anne i dag.

Vi trillet fra barnehagen på formiddagen, og noen fikk jammen sitte på nakken også. Staselig skyss når man skal på tur.

Små og store poteter...

Mark fant vi også

Vel fremme hos Anne tok vi opp poteter, det var spennende og det var flere som var ivrige i tjenesten.

Grisene er nysgjerrige på besøket..

Neste post på programmet var grisehuset... og det var bite lite grannne skummelt med alle de store grisene helt til å begynne med. Men etter hvert var det bare spennende.

Brom, brom

Anne har traktor hun, heldig som hun er! Men hun er veldig snill og lar oss få lov til å sitte inni den og ratte litt.

Å være på gårdsbesøk kan være ganske så slitsomt, og da sover man hvor som helst  egentlig... også om man egentlig ikke bruker å sove på dagen... Kallesjen på vognen for eksempel, den fungerer helt fint som seng for en sliten "gårdsarbeider" på tur hjem.

Vi vet at Gråbeinbarna skal til Anne i morgen, og de kan bare glede seg, for det er skikkelig moro der!!

Da må vi være veldig stille...

Og DET er vanskelig det!

Treåringene skulle på uteliv i dag og satt samlet rundt kjøkkenbordet. Der fikk de være med å smøre mat, pakke sekken og de voksne kunne fortelle at i dag skulle vi studere mauren.
"- Jeg har lyst til å se mange store bjørner jeg", kom det kjapt fra ett av barna. "Tror du det finnes bjørner i Tjuraskogen da?", sa en av de voksne. "Åå ja", kom det kjapt tilbake. "Jeg har lyst til å se ælj jeg" sa et annet barn. "Men jeg vil se svaner", sa et tredje. "Ja DA må vi nok være veldig stille i skogen i dag" , sa de voksne snusfornuftig.. Akkurat som om det er så lett,det er jo så mye spennende å se på og spørre om i skogen.

Vi hadde ikke kommet langt før vi fant den første maurtua. Den har vi sett på tidligere og da har det vært yrende liv der. Nå gikk alt litt mer sakte, så mauren synes nok det begynner å bli kjølig i lufta.

Hvem har bæsja??

Like ved maurtua så vi at det var andre dyr i skogen også, for noen hadde bæsja på stien. Flere ganger så vi forskjellig bæsj og vi var innom alternativ som ekorn og elefant før vi landet på elg og rådyr.

Vi fant en lysning i skogen som vi slo oss ned på, og der var det masse spennende rundt.

Vi fant flere maurtuer, både små og store, mystiske hull der vi tror det bor ei mus og vi kunne prøve kreftene på noen gamle trær. Mauren i den ene tua var fulle av liv og de prøvde å tisse på oss, for å skremme oss vekk. Men vi var så nysgjerrige at vi nesten krabbet oppi tua istedefor. Men noen maur var skikkelig innpåslitne og prøvde både å tisset på fingeren vår og bite oss i negelen...

Ingen bjørner, elger eller svaner ble observert på turen, men vi hadde mange gode opplevelser for det...

Teamwork...

Ilter liten krabat

Hører du hakkespretten?

Det var jammen bra det sto uteliv på planen og at vi skulle på tur i dag, for det var det litt mer tungvint uten vann. Vi smurte oss mat og pakket sekken og tumlet ut i barnehagen for å leke litt før det var samlingstund og mat i grillhytta. Ostesmørbrød stekt på bål sto på menyen i dag.

Vel ute i skogen var vi å tittet på maurtuene, siden det er tema i september. Vi var å så på den store maurtua, og fant ut at den fortsatt var like stor.
Der lærte vi også litt om hvordan mauren lever, hva den spiser og hvem som gjør hva i maurtua. Vi fikk "mørrv" på støvlene våre og selv om den er liten er det skummelt nok. De biter jo så inmari vondt om de kommer på innsiden av buksene...Vi så også at det var en maur som bare en død maur, og en annen igjen bar på en halv veps. Den skulle kanskje dronninga ha, for hun liker insekter.

Vi gikk videre og skulle gå til en åpen slette vi viste om for å leke litt. Men stien som Aina hadde gått så mange ganer før og som egentlig skulle være en snarvei var grodd igjen av dette:

En gang for lenge siden var det en sti her...

Så det var nok noen år siden det, Aina... Men fram kom vi, selv om vi kom litt feil ut. Men det var bare flaks egentlig for da fikk vi se et hull i et gammelt tørt tre som "hakkespretten" hadde hakket på jakt etter mat.
Og når vi først hadde oppdaget hullet, så vi mange som lignet på "hakkespretthull". Litt lengre inn i skogen hørte vi "hakkespretten" sitte og synge, kvitre eller hva gjør egentlig en hakkespett?? Han laget iallefall lyd, men det  var ingen hakkelyd, mer kviterklukk kanskje...?

Hakkespetthull her også?

Skikkelig rart å høre hakkespetten hakke..

Så, plutselig fikk vi høre noe som trommet borte i skogen, og jammen var det ikke "hakkespretten" som satt i toppen av et tre og hakket. Vi fant ut hvilket tre det var og listet oss innpå det og la øret inn til stammen,
da var det nesten som om "hakkespretten" satt inni treet og banket...
Etter en stund var det vanskelig å være stille og han ble skremt og fløy avsted, og klaget høylytt over at vi kom og forstyrret han i dagens arbeid.

Etter litt lek, fruktpause, studier av fjær, larver og knott vendte vi nesa mot barnehagen igjen. Denne gangen på en tydelig sti i terrenget.
Vi så en liten maurtue på veien hjem og stoppet for å snakke om hva vi hadde lært om mauren. På spørsmålet om hvem som bodde i tua kom det kjapt både dronning, barnepiker og vaktmaur. På spørsmålet om hva vaktmaurene sin oppgave er kom det kjapt: "De spiser is de".

Vann i springen!

Jammen er vi avhengige av vann. Det durte faretruende i vannpumpa da vi kom på jobb i dag. Her måtte det rørlegger til. Fikk et artig spørsmål da vi ringte forresten; går det mye vann da??? Vil vel si det med ca 40 barn og 12 voksne tenkte jeg. Ungene syns nok det var rart at vi vasket oss med våtservietter og håndsprit når vi var inne i barnehagen. Noen mente til og med at da kunne de slippe å vaske hendene. Ikke visste jeg at det var så plagsomt! Etter endt måltid er det utrolig mange som må på do gitt. Tenker ikke på det i hverdagen ellers da vi har vann. Den nye helten i dag er rørleggeren. Ikke bare hos de voksne, i stor grad også hos barna. Hva den mannen kunne! Han satte stigen i det hullet som har digert lokk på plenen, ikke visste vel barna at det var vann under der. Han hadde med seg lange slanger og store tenger. En stund er vi vel ikke sikre på om det var brønnhullet eller rørleggeren som var mest interessant. Jammen klarte han det også så vi fikk vannet tilbake. Vi har funnet ut endel i dag,  det går an å spise maten sin rett på bordet, vannkoppen kan brukes også til melk, det var plutselig lov å drikke juice utenom måltidene, det er kjekt med engangskluter til både barn og utstyr og de som var på skogstur merket ingenting. De var nok mest opptatt av hakkespetten.

Fredagstanker

Det er strålende sol ute, vi ser det regner litt lenger unna. Hvem bryr seg vel om det?
Et flott førstehjelpskurs er gjennomført for hele personalgruppa. Det er kunnskap vi må ha, og som vi håper vi aldri får bruk for. Gjerdet rundt barnehagen er snart ferdig, det ble kjempefint! Noen barn sover, noen sparker fotball, andre leker i sandbassenget. Andre igjen koser seg med nybakte rundstykker. Det kan være vanskelig med skorpe, men så lenge skorpen går helt rundt går det greit. I dag var det forresten to som prøvde å dele en tåteflaske til frokost. Det ene barnet strakk seg i full lengde for å rekke flasken, den andre skjøv flasken så nærme som mulig. Ungene så ikke noe problem i det, men de voksne ødela hele den leken. De sa at man ikke kan drikke av samme flasken. Rare de voksne egentlig.

Gårdsbesøk hos Anne

Vi gikk fra barnehagen på formiddagen, de fleste barna satt i vognene men noen var med å gikk et lite stykke før beina fikk hvile. Noen hvilte øynene på turen dit også.
Vel fremme tok vi opp poteter og noen av barna var veldig ivrige. Etter at potetene var tatt opp gikk vi og så på grisene. Det var litt skummelt med det samme, men det gikk fort over. Barna fikk lov til å være med å mate grisene ogvi sang "med krøllet hale". Vi spiste lunsj i solveggen. Etter maten lekte barna litt rundt, før de tilslutt hoppet litt i halmen. DET var gøy!

Store og små koste seg og takker Anne for at vi fikk komme på besøk!

dorlingkinders-uk.co

Fisketur med Fredrik

Fotosearch.com

Turen gikk for tre fiskeglade gutter og Fredrik langs Tjuraåa. Der så de en liten arti frosk og at beveren hadde både spist og laget seg beverhytte. Det var spennende.
Fiskelykken var det så som så med, men en og anne "fiske" pinne og "lauvæbbær" ble det da til slutt, selv om ørreten holdtseg godt gjemt i Tjuraåas mange kriker og kroker.

Knerten på tyttebærtur

Mandag 13. september var Knerten på tyttebærtur i Tærmoteigen.
Vi plukka også litt blåbær.
Noen ble med ned igjen i magen, noen i isbokser
Etter mat ble bærene renset av de barna som ikke sover og de laget trollkrem til æftasmaten.

"Du har en mørrv på dressen din"

I dag har utelivgruppa vært ute i skogen og lært  om og sett på mauren. Vi har sett på små tuer og store tuer, på maurstier og studert mauren på nært hold. Vi har kjent at det lukter surt ved maurtua, og det er for at alle maurene tisser på stien bort fra tua for å finne tilbake igjen. De både lukter og snakker med følehornene sine, nemlig. Og det er altid med like skrekkblandet fryd vi oppdager at mauren har bestemt seg for å utforske oss og kommer spaserende oppover dressen...Da er det mye mer betryggende å ha den på en pinne, da er det helt greit at den spasserer opp og ned. Men vi har hørt det flere ganger i dag: "- Åå, du har en mørrv på deg!!"

I den gær diger tua vår kunne vi tydelig se hullene som fører til de underjordiske gangene.

Vi har testet ut musklene våre også, og veltet noen gamle trær... Da føler vi oss ekstra sterke, kommer sikkert av at vi spiste så masse ostesmørbrød til lunsj! Ostesmørbrød kan man nemlig få store muskler av, så det så...

Vi har også gått på oppdagelsesferd på en ukjent sti, det var litt kronglete å gå og vi måtte hoppe over to små bekker, og vi bare nesten plumpa, men vi kom til et kjempefint sted i skogen. Der var det store steiner å leke Kaptein Sabeltann på og mye rart å utforske. Vi fant en mosegrodd stubbe, som var bamsemyk å ta på, en hule det kanskje har bor ei mus eller to i og noen tyrirøtter som det luktet godt av. Fredrik laget en stor og fin barkebåt som vi prøvde å seile i Tjuraåa på hjemveien, med heller dårlig hell. Masta og seilet var for stort og den tippet rundt.

Når vi hadde lekt en stund satte vi oss ned og hadde eplepause, da hørte vi en hauk som skrek inni

skogen, kanskje den har reier der?

En dag full av vinnere...

Hvis man tager rundt omkring 35 femåringer og ei diger fotballbane med tilhørende steinrøys, bjørkeskog, tarzanhuske, vollyballbane og litt mer område rundt, så får man utrolig mye løping altså. Det er mange små føtter som har løpt og løpt og løpt i hele dag. Og mange små kropper som sover godt i natt, tenker jeg.
De første duppet neste av alerede under æftasmaten i dag. For i dag har vi i Tjura barnehage arrangert Fotballens dag for oss selv og de andre 5 åringene i barnehagene rundt om i Grue. Alle kom og de strålet om kapp med sola.

Full fart og ingen lette taklinger

Innstillingen vår allerede til frokost i dag var å vinne.... Det var ikke SÅ viktig altså, for vi skulle gjøre vårt beste, men vinne ville vi gjøre uansett..Og det er fint å sette seg mål for dagen.
Og med en gang vi kom til Tjuraskolen startet "oppvarmingen" (les løpingen). Anne bidro med dribletrening, men det skulle mye til for å stoppe målhungrige Tjuraunger. Ungene fra de ulike barnehagene fant hverandre fort og de byttet på hvem de lekte med og hva de lekte, så det var ikke bare fotballdag. For å oppsummere kort kan vi ta med denne kommentaren: " Nå har vi lekt sammen, så nå er vi venner".

Etter mat, ja for mat må man jo ha på en dag fylt med aktiviteter, og ifølge flere av barne var de iferd med å "sulte ihjel" allerede når klokka tippet 11. Altså, etter mat var det tid for KAMP. Tjurabarna hadde gule vester og utgjorde det gule laget, de andre hadde et mikset draktsett. I starten var det seks gule utespillere og Bjørnar i mål, mot to utespillere og en keeper på det andre laget. Men når Aina ville være med å spiller, var alle Tjuraspilleren sikre på at hun inngikk i Tjuralaget. Men hun hadde blå genser og ble med på miks laget,da var det mange oppgitte blikk og en klar beskjed om at DET, det var urettferdig altså...

Etterhvert kom det flere spillere til og noen fortsatte og ander ga seg. Men det ble flere takklinger, noen tårer, mange mange mål og dertil gledesrop på Tjura arena i dag.

Skotøyet må sitte ordentlig, skal det bli mål

 

På veien hjem stoppet vi og så på ei nabodame som tok opp gulerøtter. Og jammen fik vi ikke prøve å dra opp noen vi også. Vi fikk også med oss noen hver tilbake til barnehagen. De blir til æftasmat en dag.
Vel tilbake i barnehagen fikk alle diplom for god innsats og en velfortjent hvil av slite fotballføtter før æftasmaten.

Og på spørsmål fra de andre om hvordan det hadde gått, så var beskjeden klar: VI VANT!! :-)

Trangt i skogen...

Neida, ikke fortvil, det er fortsatt plass til Tjurabarna i skogen. For overskriften er ikke bokstavlig ment. Men når man er 3 år, har korte bein og kvisthaugen mellom tyttebærlyngen er stor, ja da kan det føles litt "trangt". Godt barna gir uttrykk for hvordan de føler det. Vel over haugen var det full fart igjen. Maurene hadde sin første utelivtur for året og etter cowboybrød og rett i koppen suppe til lunsj bar det ut i skogen. De plukket masse tyttebær, utforsket kongler, fant mange forskjellige Knertener og tittet på den store maurtua som seniorene oppdaget i går. Men de syntes ikke den var SÅ stor, men den lignet ganske mye på et troll! Vel å merke bakhodet, for trollet hadde ingen øyne.

Foreldremøte

Nå er det klart for foreldremøte, det lukter nybakt eplekake og kaffetrakteren putrer. Personalet er spente, vi skal blant annet presentere årsplanen vi har forslag om. Det pleier alltid å komme mange foreldre, det er utrolig trivelig! Vi trekker sammen bord, dekker på og pynter litt.  Vi har delt foreldremøte etter alder i år, det er nytt. Vil det bli godt mottatt? Vi tror det. Vi håper og tror på noen trivelige timer sammen.

Så rart...

Vi opplever så mye rart på tur altså... Og vi studerer og funderer og opplever med hele oss. Vi har en forkjærlighet for insekter i Tjura barnehage. Bare i dag har vi  fanget en GÆRDIGER edderkopp, istede for å plukke tyttebær. (Nå hadde vi jo strengt tatt plukket nesten to liter bær allerede, så vi følte oss litt ferdig) For det var jo mye mer interesant å se på den enn å plukke enda mer bær. Se på bildet hvor stor den er!!

Vi har også hatt en "pytte-liten" edderkopp på en pinne og sett hvordan den heiste seg opp og ned på tråden sin, før den fløy avgårde med vinden. Og da ble tråden lang da!


Larver og marker finner vi jo over alt om dagen, noen er brune og tykke, andre er hvite og tynne. Og vi plukker de opp og kjenner på, ser på og lar de kravle litt i hånda før vi slipper de ned igjen.

Vi har sett en maur som bærte en annen maur, men vi skjønte ikke helt om den var død, syk eller bare litt lat...Uansett liten og sterk er mauren, så det var ingen sak å bære på en av samme størrelse.
Og når vi satt der å studerte maurene som gikk på stien, var det noen av barna som ville at maurene skulle tisse på en pinne. For det har vi luktet og smakt på før.
Men da fant vi ut at vi må finne ei maurtue, slik at mange maur tisser samtidig.
Og gjett om vi fant tua! Det var tidenes STØRSTE maurtue! Å FY F... var det en pode som utbrøt, og det sa vi ingen ting på, for det her var store saker!



Den var like høy som de voksne i barnehagen,så her er det tydligvis mange mange flittige maur som har bodd i mange år.
Også snakket vi om at dette bare var 1/3 del av tua, så det er nesten så vi ikke skjønte hvor langt ned i bakken denne maurtua gikk.

Det siste bilde her er bare for å lage en påminnelse om hvor flott det er ute i skogen nå, med sol og herlige høstfarger. Tid for turer nå, for å nyte septembersola og plukke litt tyttebær til søndagsdesserten :-)

Rosa er ikke altid sukkersøtt

Bærsesongen er her og vi nyter herlige turer i skogen på utkikk etter blå og røde bær. Tilbake i barnehagen lager vi noe av det vi har plukket sammen med ungene.
Blåbærpaien som ungene hadde hørt om hele turen ble laget til æftasmat for hele Gråbein-avdelingen.Og den skulle være GÆRGOD, ja noe bedre fantes nesten ikke sa de voksne som var med på turen. Og paien ble gærgod, men de aller fleste barna syntes nok isen var bedre...

Tyttebær, ja det er fint til trollkrem det. Og rosa dessert etter lunsj må vel iallfall falle i smak for jentene?? Noen av seniorgutta plukket bær, renset, knekte egg og vispet sausen på egget sammen med sukker til det ble stivt. Så blandet de inn bær.Og det  ble så rosa...De prøvesmakte også, og var enige om at det her, det var gode saker... Og det var riktig så godt med trollkrem til dessert på en fredag, men det var mange som fikk seg en overraskelse over at det faktisk var både søtt og surt. Uvant for mange.

Men det som gjør dette ekstra fint er at vi i tillegg til å smake på nye ting, er på tur sammen, alle opplevelsene vi har underveis, de gode samtalene, nye erfaringer og det å kunne lage noe for de andre i barnehagen.

Vi koser oss både små og store!