Ukas blogg

Her kommer endelig nye bilder fra ukene som har gått på Knerten!:)

 

Vi lager Gris

Vi arbeider fortsatt med temaet bondegården og vi har laget en gris som vi har hengt i det fine "treet" vi har på avdelingen.

 

Vi maler isoporkulen rosa

Vi søler litt, men det kan vi vaske vekk :)

 

Her lager vi grisen sin nese.

 

Klemmer den nesten like flat som en pannekake

 

Lager "neseborene"



 

 

Nesen har vi laget av leire.

 

Nesen har tørket og er klar til å limes på

 

Der skal den sitte!

 

Øyne må grisen ha!

 

Vi lager den krøllete halen til grisen og fester den på isoporkulen

 

To ører limes på..

 

 

Her er grisene ferdige!

 

 

 

Grisene ble kjempe fine og det pynter opp på Knerten!

Barna synes det er veldig stas at de henger i "treet" og vi beundrer de ofte:)

Gåtur/trilletur til Anda, Høna og Hanen

Vi går ofte tur for å besøke dyrene og da har vi alltid med oss mat til dem. De hører at vi kommer på laaaaaang vei og da vi kommer frem står de klare inntil gjerdet for å få mat..

 

 

 

SE, hva vi kan!

Vi øver og lærer oss mange ting på Knerten, dette har vi øvd ekstra på denne uken:



Tømme sand ut av skoene og sette skoene på plass i hylla

Legge hendene i fanget mens vi venter på at alle barna har satt seg.

 

 

 Tur til Gråbeinskogen

 

 

Der er nesa til reven!

Denne pinnen var lang!

Godt å ha en hånd å holde i skogen!

 

Prosjekt bondegård fortsetter.....

 

Vi lager hus til bondegården

 

 

Farger ulike dyr

Tar på lim for å henge dyrene opp

Vi lager kornåker

 

 

Her er det både kornåker og potetåker.

Her ser dere hvor langt vi har kommet på bondegården.

 

 

 



Gjett hvor kald jeg ble på hendene mine...

Mandag er den store turdagen i barnehagen vår - og i går var det intet unntak.
På himmelen over barnehagen var det grå tykke skyer - og et av barna kunne fortelle oss at " i dag kommer det til å pøsregne, det har pappa`n min sagt!" Så ettersom vi var advart tok vi på oss regnklær og støvler og gikk ut - og ganske så riktig - det regnet!

På med sekker, gule vester og noen uten gule vester og vi delte oss i tre grupper. Knerten dro på trilletur - de skulle sikkert å se på endene. En gruppe fra Gråbein gikk opp i Sagerudskogen og plukket tyttebær og den siste gruppe fra Gråbein gikk stien gjennom Beritskogen og bortover den blårutet-merkede løypa til Oasen.

Det vil si, vi gikk 10 meter ifra barnehagen og en av Seniorene utbrøt med klar og høy stemme og et aldri så lite glimt i øyet "Jeg er sliten i beina jeg...!". Vi tøyset litt om hvem som skulle bære hvem og ruslet av sted bortover i skogen - hånd i hånd eller etter hverandre. Noen hadde det litt "travelt" og andre hadde all verden av tid - og vi koste oss på alle vis. Undrende over skogens mange rariteter - vi tok en trall og hoppet og spratt litt og plutselig var vi så å si framma! Vi var ved det magiske treet - bjørka- som det når som helts kan skje noe rart med. Vi studerte den nøye og syntes egentlig at det så ut som om den hadde blitt MYE høyere enn sist vi så på den!

Etterhvert var vi fremme og vi kunne se at vet var både gapahuk og bålplass der nå, og et "gjerde" - et tau trukket mellom noen trær - betryggende for da kommer det jo iallefall hverken bjørn, elg eller rev inn på plassen vår... eller kan de krype under kanskje?

At det var gapahuk var kjempefine, for "pøsregnet" kom da vi skulle spise maten vår. Men det gjorde ikke noe - for vi fikk plass inni gapahuken alle sammen. Regnet laget trommelyder på taket og vi spiste og koste oss - men det er vist blitt høsten for eterhvert som innholdet i matpakka krympet ble hendene kaldere og kaldere.... Vi må nok ha på oss fingervotter neste gang vi skal på regnværstur med matpakke.

Vi gikk tilbake til barnehagen vår, vi var nå helt sikre på at vi måtte inn og varme oss. Men turen tilbake ble fylt med hopping, traving som hester og vimsing rundt som store "bløuu-bluuu-bluu-støyende" øyenstikkere - de kalde fingrene var snart glemt og etterhvert varme også, og plutselig var vi tilbake i barnehage!! Hvem ville inn?? Ingen!! Vi var varme og gode og klare for sandkasselek - og om fingrene ble kalde etterhvert var det flere av oss som hadde fingervotter i hylla....

Frokost og valget

Det er tidlig tirsdag morgen og vi sitter rundt frokostbordet og snakker sammen som vi pleier. En av de voksne spør den andre om den er fornøyd med valget. Umiddelbart svarer en av barna at Jens Stoltenberg ikke er statsminister mer. Hvem er det som er det nå da spør den voksne om og barnet svarer kjapt at det er Erna Soelberg. Vi som sitter rundt blir jo litt imponert over svaret som kommer så kjapt:-).  Vi fortsetter å snakke sammen om valg og hvordan dette foregår. Barnet med statsministerkunnskapen går fra bordet og vi spør noen av de jevnaldrende om de husker hva som ble sagt; Hvem er statsminister i Norge nå. En av gutta sier: "stas - hva for no" og svarer Petter! Han har tydeligvis ikke fått med seg det som ble sagt for to minutter siden - eller hadde han det? Han koblet bare Soelberg navnet til Petter... Så klart, en kjent rallykjører for gutten. Den voksne forklarer igjen litt om valg og at det akkurat har vært det. Da sier gutten så greit: "Åh, ja slik som det er borti der, peker ut av vinduet og sier "på Grinder".  Det stemmer det, et av valglokalene i vår kommune er jo på Grinder. Ungene får med seg ulikt og det er helt greit!

Hvit, brun, men Fantorangen er rød!

Vi i den røde barnehagen på Tjura er utrolig heldige som bare trenger å gå rett over veien også er vi ute i den store skogen. Der kan vi leke og boltre oss, gå på turer, oppdage og undre oss over alt som vokser og lever i skogen og vi kan høste av det skogen gir oss av bær og formingsmaterialer.

Men det er en ting vi lar være helt i fred, vi bare ser men ikke rører - og det er soppene som vokser i skogen. Vi kan undre oss over markhull i soppen, se både bite små og kjempestore sopper - men vi lar de stå i fred - det er ungene og vi voksne enige om.

"Men pappaen min, han har sånn mozarella i skogen sin han, og den plukker han" forteller en liten pjokk meg mens vi går hånd i hånd bortover stien i skogen etter de andre barna - han peker på en diger brun sopp.
"Ja pappaen din kan plukke sopp, for han vet sikkert hvilken sopp han kan plukke - det vet ikke jeg skjønner du. Kanskje han plukker noe som heter Kantarell også?" "Ja det plukker han også" svarer han og nikker bekreftende.

En annen dag er jeg ute med en annen gruppe barn på tur i skogen. Jeg får ikke med meg starten av samtalen mellom de to guttene for jeg måtte stoppe opp og hjelpe et annet barn med en sekk som hadde vridd skulderreim, men vi innhenter guttene og hører hva de snakker om. Først tror jeg at de holder på med en lek, men etter hver ser jeg at de blir morske i ansiktene sine og de dytter litt hard til hverandre.

"Nei brun"
Nei, hvit"
"Nei brun sier jeg jo"
"HVIT!!"
Dette sier de til hverandre mens de dytter hver gang de sier en farge.
"Hva snakker dere om da gutter? Siden dere ser litt morske ut og dytter hverandre?" spør jeg undrende
"Pappaen min han plukker kantareller i skogen sin og de er brune de!!" sier den ene av guttene
"Men de er jo hvite de soppene" kommer det kjapt fra den andre.
"Så dere er ikke helt enige om fargen på kantarellen skjønner jeg. Da kan jeg hjelpe dere for jeg vet at kantarellen har gul farge"
Begge guttene sier "Åååå" og titter opp på meg.
"Jammen, jeg har sett sånne hvite sopper i butikken jeg" sier gutten som mente at soppen var hvit.
"Vi får kjøpt hvit sopp i butikken, og den heter champinjong" sier jeg
"Kantarell er gul og champinjong er hvit" sier jeg og vi smiler til hverandre guttene og jeg (konflikten er avblåst!) Da kjenner jeg ei lita hånd som tar i min, det er jenta som jeg hjalp tidligere med sekken. Hun har gått ved siden av meg og hørt taus på samtalen. Nå vil hun gi sitt bidrag, smiler og sier "Og Fantorangen er rød, det vet jeg!" "Ja det er den jammen" sier jeg og titter på henne, guttene nikker og sier "Mm-mm" før de løper av sted. Og jenta og jeg rusler videre ved siden av hverandre bortover stien, på vei tilbake til barnehagen vår.

"Herregud og Jesus"

To av de eldste barna i barnehagen, seniorene, spør om å få tusje. Ja, sier den voksne, men da må dere legge på en duk så dere ikke kliner bordet. Kan vi få lov å ta på den selv spør den ene. Hvordan skal vi greie det a` spør den andre.
"Herregud, vi er da seniorer kommer det kjapt fra den første".


Vi sitter rundt matbordet og den voksne spør en av gutta; "hva heter hunden din igjen?"
Gutten svarer og en av de andre spør om hvor de andre hundene hans er.
De er oppe i lufta svarer han. "Åh, de er daue og oppe med Jesus de da" spør den første.

Til et hemmelig sted – vasen?

Vi, Rompetrollene, gjør oss klare for å gå på skogstur, på med støvler, jakker og gule vester. Hvor skal vi i dag da mon tro? De voksne snakker om en ”vasen” så vi tror det kan være et hemmelig sted…

Det er ikke alltid like lett å skjønne helt sånne rare ord, for hva er en Oase, som det er de voksne snakker om – Oasen som er den nye uteplassen vår. Men vi kom fram og vi syntes det var kjempefint der. 

Da vi nesten var fremme var det mange ting som lå i grøftekanten og det var sitteunderlag, bøtter og sånt som skulle til Oasen, så da hjalp vi til med å bære det dit.

Vi lekte og plukket blåbær, hjalp vi voksne med å lage trågjerde, bar stein til bålplassen og hoppet fra den store steinen – det var skikkelig moro!

Se! Så stor blåbær

Vi fant æljebæsj også, men den var gammel og tørr

Men alle de bitte små myggene (les:knott) de ville bare være inni ørene våre og i håret vårt, slik at vi begynte å klø – så vi gikk oss en liten tur før maten og utforsket området rundt. Vi fant en kjempediger hoppestein, hakkespettkongler, en bekk og gær-digre blåbær. Det var godt å løpe for da løp vi ifra de bitte små myggene.

Vi løper fra myggene

Oj, se her er det en liten bekk

Hakkespettkongle

Vi gikk tilbake mot barnehagen, og da så vi en hest som løp kjempefort rundt og rundt på et jorde og han mannen som eide hesten satt i en vogn bak.

Vi gikk ikke inn i barnehagen og spiste maten vår, men vi hadde piknik på gressplenen ved siden av verkstedet – maten smaker ekstra godt på piknik!

Piknik i gresset er moro!