HIPP HIPP HURRA og solsikkefest

I ettermiddag har det vært masse mennesker i den røde barnehagen på Tjura. Eller det har vært mange mennesker utenfor barnehagen.... For vi hadde invitert foreldre og besteforeldre på 16. mai feiring og solsikkefest

Vi har hatt generalprøve på barnehagetoget til i morgen. For i morgen er det 17. mai og vi gleder oss til å kle oss i bunader, dresser, prinsessekjoler og annet pentøy og spise masse masse is og rope HIPP HIPP HURRA så høyt vi kan mens vi vifter med flaggene våre, høyt oppe i lufta. For flagg skal være høyt oppe i lufta....

Høyt opp i lufta skal flagget være

Seniorene er duskebærere på den fine fana vår

Vi andre følger etter i toget, roper høyt hipp hurra
og vifter med flaggene våre

Også hadde vi Solsikkefest. Det betyr at vi selger solsikker som vi har sådd i fine dekorerte potter. Pengene vi får inn setter vi inn i banken slik at noen kan hjelpe barn i andre land som ikke har det så fint som oss med mat, klær og medisiner. ¨

Det er fint å kunne hjelpe andre samtidig som vi kan feire nasjonaldagen vår og være glad over at vi har det så fint. En riktig GOD og flott 17 mai til dere alle fra små og store i den røde barnehagen på Tjura

Hei, hurra, hurra, hurra og bratt skibakke

Mandag denne uken var vi seniorene i barnehagen på Oslotur. Vi kjørte leeeeenge med buss, men det gjorde ikke noe, for vi synes det er morsomt å være på busstur.

Fremme i Oslo gikk vi på teater og så på en forestilling om Karius og Baktus. Det var SÅÅ moro! Vi kjenner jo fortellingen godt og vet hva som skjer, men alikevel er det spennende å se hvordan det går med akkurat disse Karius og Baktusen.

Illustrasjon hentet fra
http://www.oslonye.no/forestillinger/41482_bilde_5.html

Etter forestillingen spiste vi matpakkene våre før vi dro opp til Holmenkollen. Der var det en gær bratt bakke og et digert hopp. Vi så på en statue av en mann som het Fritjof Nansen og vi så på noen som prøvde en hoppsimulator - der man kan late som man hopper i den digre hoppbakken. Vi fikk ikke prøve da, for vi var vist for små...

Her er den digre hoppbakken.
Illustrasjon hentet fra http://www.holmenkollen.com/Bildegalleri

Og her er han mannen som het Fritjof
Illustrasjon hentet fra http://www.panoramio.com/photo/21352869

Etter en dag full av mange inntrykk kjørte vi buss tilbake til den røde barnehagen vår på Tjura.

Hvor har den dratt på ferie mon tro??

Vi er så glade for at det finnes så mange forskjellige husdyr i nærmiljøet til barnehagen vår vi.Det er så spennende å stå å se hvordan de forskjellige dyrene oppfører seg. Hestene vifter med de lange halene sine, knegger og kommer av og til løpende når de ser oss.

Hønene, som akkurat har kommet ut etter å ha tilbrakt vinteren inne i hønsehuset sitt, klukker og kakker i bakken og synes at vi barna er litt skumle når vi kommer for nære. Da løper de, på høners vis, inn i huset sitt igjen.

Sist sommer var det sauer i en inngjerding ned mot Gardsjøen. Det var egenlig litt redd oss i starten, og de løp og gjemte seg, laaangt nede i skogen. Men etterhvert ble de så nysgjerrig på hvem vi var at de bare MÅTTE komme opp til gjerdet når de hørte vi kom.

Også har vi endene da:

Og vi er så glade i endene. Ja det er høner av alle mulige slag og påfugler der også. Maurene gikk på tur med mat til alle sammen på onsdag. Men det er endene som kommer gakkende når de hører at vi kommer. De er SÅÅÅ sultne hver gang, og blir så glade for maten vi har med at de slåss om den. Kanskje derfor den ene anda hadde litt vondt i beinet sitt, den haltet litt når den gikk.... Eller kanskje den er litt lat og egentlig mett... Den ville iallefall ikke være med å spise sammen med de andre. Men det var ikke den samme anden som vi har sett tidligere, som hadde vondt i beinet... Lurer på hvor den er vi?? Kanskje den har reist på ferie til den bondegården der gamle og slitne dyr reiser til??

Hånd i hånd i Beritskogen

Sola skinner sine varme vårsolstråler over den røde barnehagen på Tjura og ut av porten kommer det en gjeng glade og fornøyde barn og voksne. Det er Rompetrollene som skal ut på tur. De går hånd i hånd, for de skal til Beritskogen for å se etter vårtegn.

På stiene oppe i skogen kunne vi se mange tusen små maur som var travelt opptatt med å gå på tur. Når vi tittet litt nærmere etter kunne vi se at flere av de bar på bite små steiner, barnåler og en og annen insektsrest.

Travel maur...

Vi fant ei bjørk, men den hadde ikke fått grønne museører som de voksne kalte det. Det heter vist slik når det er ørsmå blader som er iferd med å sprette ut....Museører ja... Vi så på flere bjørker, men de trenger noen dager til med varme vårsolstråler før vi kan se de bite små bladene.

Ingen museører ennå

Vi lekte litt i skogen, og det synes vi er fint. Kroppen vår liker også at vi leker i skogen, da får den beveget seg på mange rare måter - opp og ned, hit og dit, over og under, klatre og krype, løpe og gå-

Tilbake i barnehagen spiste vi lunsjen vår ute i det fine været - og sola skinte med enda varmere vårsolstråler ned på oss ved matbordet.

Ehhhh.... hvor var kopp min igjen??

I barnehagen vår drikker vi mye vann når vi er tørste, og nå som vårsola skinner og vi leker i sandkassa blir vi  av og til gærtørste! Da henter de voksne koppene våre og vannmugger inne og setter ut på bordet ute -alle koppene samlet, og ikke i hyller etter farger. 

Da er det ikke alltid like lett å være maur og ikke helt huske farge på koppen eller skjønne om det er mitt eller ditt navn som står på koppen. Fargen er jo ulik, men det navnene våre har jo lik bokstav

"Ehhhh.... hvor var kopp min igjen??"

Da er det greit å være kompis med et rompetroll som kan hjelpe til med å finne både farge og navn. MEN så var det vannmugga da - den er da både stor og tung for en maur.... 

Ja da kommer rompetrollets styrke og selvhjulpenhet til nytte igjen. Og det er da så koselig å sitte der sammen, hjelpe hverandre med vannet, drikke litt og snakke sammen - om bilene i sandkassa og flyet som flyr over den røde barnehagen vår. Lurer på om det er akuratt dette flyet som lager hvite bremsespor på den blå himmelen....

Perleuglene til seniorene

Ikke på seniorklubben i går, men den seniorklubben som var før den igjen, 

da lærte vi litt om ugler.

Vi var i Gråbeinskogen og lekte litt, også så vi på bilder av forskjellige ugler. De er litt rare, med store gule øyne og stort nebb, det så nesten ut som en klo. Vi fikk høre at den kunne snu på hodet, nesten trill rundt, var ute og jaktet når det ble kvelden og om natta og den hadde så morsom lyd. Eller de forskjellige uglene har forskjellige lyder da, men de sier egentlig Uhhuuuu på forskjellig måte. Det var moro å høre på.

Da vi kom tilbake i barnehagen laget vi ugler ute i sola, og vi syntes den ble mest lik på Perleuglen vi, for det er det en ugle som heter. Vi laget uglene slik:

Her er det vi trenger: sjablonger, grønne ark, maling, pensler, tape og saks

Vi ble enige om at uglene vi hadde sett på bildene
var brune og hvite, men litt forskjellig brunfarger

Hva skjer når vi blander brun og hvit??

Hei, det ble jo lilla først jo, når vi har litt brun og mye hvit
også ble det brunere og brunere etter hvor mye brun vi hadde i det hvite

Vi fikk morsomme fingeravtrykk på ugla ved å
dyppe fingeren oppi litt hvit og litt brun...

...også lage fingeravtrykk på arket, da ble det perler ...
litt sånn vi fant ut at vi kunne lage perleugler

Litt slitsomt å lage SÅÅÅ mange fingeravtrykk,
greit å gni litt i malinga også

Greit å bytte på litt, litt med den ene  fingeren også litt med den andre

Her maler vi store gule øyne, med brune prikker inni

Ja de må være stooore de gule øynene, for det husker vi at de var

Her tørker uglene våre i sola. De ble jo så fine!!

En annen gang vi lager slike ugler kan vi seniorene tegne og klippe sjablongen selv - og vi kan jo være med å bestemme farge på bade arket bak og malinga selv - alle ugler trenger jo ikke å være brune og hvite... Og det er spennende å blande farger - da blir det jo helt nye farger av de vi hadde...Så dette må vi nok gjøre mere av.

Vår i Gråbeinskogen

Seniorene har testet ut Gråbeinskogen etter at all snøen og isen har smeltet. Nesten all is er borte, bare litt igjen i bekkene. Det gjør at det blir herlige plaskedammer i bekken. Det spruter herlig vann når vi slår pinner ned på isen - nå som vannet i barnehagen så å si er borte er det moro å få plaske litt.

I maurtuene borti skogkanten var det yrende liv. Maurene har våknet og de er travelt opptatt med å reparere på maurtua som har fått hakkespetthull og å finne noe å spise på.

Og vi, vi studerte maur, før vi løp bort til tarzanhuska igjen - en hel vinter uten husking gjør at vi synes den er ekstra morsom å huske på. Vi kan svinge fram og tilbake i evigheter - og de andre de kan vente på tur i evigheter - det er nemlig verdt å vente på.

MEN, det her skjedd noe med huska - eler de voksne sier at det er oss set her skjedd med. Huska var plutselig så mye mindre enn vi husket. Den var nesten helt nede på bakken!! Vi har nemlig vokst - ganske mye synes vi også, for SÅ langt nede den var, nesten så vi ikke kunne huske joi - føltes det som...