torsdag 17. februar 2011

Mylder

I dag har nesten alle barne i barnehagen vært på busstur til Grinder. Vi trenger ikke buss fordi det er så veldig langt, men utrolig trivelig er det når Ine kommer med bussen sin. Og så slipper vi å lure på hvem som skal kjøre med hvem.


Mylder...

På Grinder har vi myldret sammen med mange andre barnehagebarn fra de andre barnehagene i Grue. Noen har sparket, måkt snø og spist snø, andre har akt på akematter. Det var en skikkelig fin akehaug i skogen, og der gikk det kjempefort.


Opp og ned, opp og ned....
...da blir korte bein litt slitne av og til

Som de fleste foreldrene sikkert har luktet, så har vi grillet pølser på bål i dag. Det smakte godt etter en stund ute i frisk luft. Vi tjurabarna fikk være inne i gjøkoia Yggdrasil, den som er på jernaldertunet. Det var godt å slappe av litt, få litt mat og drikke.


Mat må vi ha, og bålstekte pølser smaker godt.

Etter en stund var vi klare for mer lek og moro på og rundt skøytebana på Grinder.
Vi akte, sparket og tumlet rundt i snøen helt til Ine var på plass med bussen sin igjen.


Å sparke, det var gøy!
Tilbake i barnehagen var det godt å komme inn igjen. Og etter æftasmaten var det godt å krype opp i sofan og høre på at de voksne leste om gubben Pettersen og katten Findus.

Skogens konge

 Det var en herlig opplevelse for seniorene å prøve seg i løs-snø gåing! Heldigvis skulle vi ikke så fryktelig langt fra veien, men det var så festlig å gå, så etter en liten stund var store deler av området forvandlet til et velutviklet stinett. Ungene gikk, krabbet og ålte seg framover, de gravde huler og gjemte seg. Alt mens de skrålte, lo og fniste. Oppå skaran var det et tykt lag med superlett nysnø, den var det morsomt å ta i hendene og blåse på hverandre.



Etterhvert fant vi fram sagene og saget litt kvister til underlag for bålet. Mens bålet spraket og skapte stemning i skogen tok vi oss en velfortjent hvil med en kopp varm solbærsaft.

Vi snakke litt om dagens opplevelser med det å gå i dyp snø og vi voksne snudde samtalen inn på skogens dyr. Vi demonstrerte med en pinne hvordan beina til rådyrene sklir dypt ned i snøen og gjør at de sikkert blir slitne om de må gå eller løpe langt. Vi snakket om den store, tunge elgen med sine lange bein som faller helt ned gjennom snøen. Da var det en av guttene som mente at det ikke var noe problem for skogens konge, den elgen som var skikkelig konge. For den hadde helt sikkert så store brede bein at han bare fløt oppå snøen, for han var jo konge.


Her har elgen gnagd på furua

Vi snakket om hare og rev også og fant ut at det var praktisk når man skulle leke gjemsel å være vinterhvit.

Og når vi snakket om gjemsel, så måte vi jo prøve det. Ut i skogen bar det, noen gravde seg  ned mens andre rakk ikke fram til gjemmestedet før vi var ferdige med å telle. Det er neimen ikke lett med dyp snø.

mandag 14. februar 2011

Klåfingerdagen og Oppfinnermessa


Barnehagene i Grue samarbeider om enda en aktivitet.  Denne gangen er det Klåfingerdagen for de eldste barna i barnehagene.  Barna fikk i forkant en oppfordring om å ta med noe gammelt og brukt de kunne lage noe av. Barna troppet opp med ulike gjenstander i barnehagen. Det var alt fra perler og  pyntegjenstander til driller og større "skruobjekt". Barna ble hentet i de ulike barnehagene med buss. Deretter gikk ferden til samfunnssalen på Grinder.
Utrolige valgmuligheter!

Det var flere bord med utstyr slik at barna bare kunne forsyne seg og la kreativiteten blomstre.

I full gang med hammer og sag. Verktøyet ble brukt på mange måter, utrolig moro å få slippe fantasien og nysgjerrigheten løs! De som kommer på Oppfinnermessa vil få se noe av det som ble konstruert denne flotte Klåfingerdagen.

En ekte kunstner

Barnehagen er stadig heldig å får kulturelt påfyll utenifra. Vi får stadig oppleve både sang, musikk og forestillinger og noe av det kommer med midler fra den kulturelle bæremeis.
Og nå har barnehagen hatt besøk av en ekte kunstner, og det var spennende det!
Vi har mange små kunstnere i barnehagen, det vitner alle de flotte tegningene på veggene om. Men det var moro å få litt hjelp til å gjøre litt sånn som de store kunstnerne gjør.

Lars Teigum heter han som besøkte oss og han hadde med seg masse spennende!

Hva er det han har i posen tro??
Sjekk den digre penselen!!


Vi lært litt om farger og hvordan vi skulle gjøre når vi skulle lage våre kunstverk 

Klare til å sette igang.
Når vi spurte ungene hva de hadde gjort fikk vi mange gode forklaringer, og som en av dem så kjekt sa: "Vi malte på arket, også dryppet vi mer maling oppå det, gjorde litt sånn og sånn (og viste oss hvordan i lufta hvordan han hadde vippet arket fram og tilbake) også laget vi en labyrint av maling"

Labyrinten, flyet med mange propeller og de andre flotte kunstverkene pryder nå veggene i barnehagen. Og som ekte kunstkjennere legger vi hodene litt på skakke og beundre og ser stadig nye detaljer i bildene, både små og store.

Tusen takk til Lars for en begivenesrik dag, og mange flotte kunstverk!

Knuste teorier og forskerfrø

eller "Tråkke på testen" om du vil.

Mandag  sist uke var det Forskerfrøkonferansen 2011 i Oslo. Der var barnehagen med, både som tilhørere og som bidragsytere.
Vi ble spurt tidlig på høsten om vi kunne tenke oss å komme å fortelle om hvordan vi driver med friluftsliv og naturfag i barnehagen. De hadde lest om oss i bladet Utdanning, og syntes vi hadde gode holdninger når det gjaldt å videreformidle naturkunnskap til ungene. Vi ble både smigret og glade, artig å bli lagt merke til a gitt. Også syntes vi det hørtes litt spennende ut, så vi sa ja vi. Og det har vi bare angret på en gang, når vi innså at det nærmet seg... Men så tenkte vi at pytt, pytt, det er bare å bruke litt bilder og fortelle om hverdagen vår. Så som tenkt så gjort.

Vi hadde fått tid nesten helt til sist, men vi dro fra morgenen av for å få med oss det som var av innslag den dagen. Det var ganske så lurt for vi har fått mange gode tips!


Litt etter lunsj fikk vi dyttet en mikrofon i hendene, med beskjed om at den som startet å snakke kunne sette på seg denne. Å hjelpes meg, også mikrofon a gitt...Men vi innså at selv med utestemme inne, kom vi for kort i en forelesningssal... Med MANGE tilhørere.

Vi følte oss godt forberedt, og hadde laget en powerpoint presentasjon med masse bilder av de herlige ungene i barnehagen i fri utfoldelse og fulle av utforskertrang på tur i skog og mark. Vi snakket om det vi gjør til daglig, og hvordan vi jobber. Og vi kunne ha pratet MYE lenger om vi hadde hatt tid, for når vi først fikk startet gikk det lekende lett. Vi fortalte om gråbeinskogen, skiturer, froskedammen, "mørven" og "hakkespretten" og om fuglene vi kan studere på nært hold gjennom vinduet. Det var artig med gode  tilbakemeldinger etterpå, naturfaglæreren fra lærerskolen på Hamar satt i salen og var tilhører, vi lærte mye av ham i studietiden.

Etter oss kom det en universitetslektor som skulle fortelle oss om hvordan vi skulle finne ut "Hvem som er hvem i dyreriket". Både lærerrikt og morsomt, og han henviste til og med et par ganger til det vi hadde sagt. Og det var her en av våre kjære teorier ble skikkelig knust. Vi hadde vist fram noen barn som studerte livet i maurtua og snakket om hvor sterk mauren var. Bærer sin egen vekt 10 ganger og greier...
Men nå lærte vi at mauren er et typisk "knas-dyr" om du tenker deg at du tråkker på den, fordi den har skjelletet utenpå. Når insekt har skjelletet utenpå, har de ingen mulighet til å få store muskler og om man forstørrer en maur til størrelsen på en middel stor hund vil den ikke en gang klare å bevege seg. Så hvem er sterk da liksom??

Ja, ja vi synes fortsatt mauren er både fasinerende og småsterk vi og vi har lært masse nytt. Så nå er det bare å bruke inspirasjonen og la ungen utforske, leke og lære!

onsdag 9. februar 2011

Småprat

Vi sitter rundt frokostbordet og vi koser oss der denne rolige morgenstunden. Noen barn har allerede spist, de sitter i sofaen med hver sin bok. Det er rolig i barnehagen og vi synes vi er heldige som jobber i der og kan dele denne stunden med unga. En av guttene spør: Har du kaffe, kaffe i koppen din du?
Ja, hva tenkte du på da sier den voksne. Barnet svarer at da kan vi to sitte å prate sammen. Da kan du spørre meg om hva jeg gjorde i går. Den voksne følger opp med; hva gjorde du i går? Hvorpå barnet svarer eh - h- h det husker jeg ikke!

torsdag 3. februar 2011

Hva er det inni røyken?

Hva er det i røyken?
Spørsmålet kom i formiddag, da treåringene var i grillhytta for å fyre opp. De skulle ut på tur i Beritskogen og finne en akebakke å ake i, men hadde planer om å spise lunsjen i grillhytta. Derfor var det greit å fyre opp før vi gikk. Vi satt å tittet på bålet, for å være sikre på at det tok fyr, og som kjent -ingen røyk uten ild.... Og da kom spørsmålet. Og hva svarer man da? Ikke vet vi voksne hva som er i røyken, men vi fulgte ungenes undring. Det nærmeste alle sammen kom svaret var at det i allefall var grått og veldig lett for røyken svevet og fløy oppover i pipa. Spennende!!
Hvor tar den veien etterpå??

Bålet tok fyr, og vi gikk på tur. På veien opp i skogen hilste vi på hestene, og nå var det også en liten hest i innhegningen. Da var det straks "dikke-dikk" stemme på hele gjengen og kommentarer som " Ååå, så søt, den har jeg lyst til å kose med" var som et ekko i skogen.

Hvorfor har hesten på seg frakk?
Videre på veien inni skogen gikk vi forbi masse rådyrspor og rådyrbæsj. Konklusjonen til de snøspisende treåringene var at det nok var dumt å spise snø akkurat her, for da kunne det nok være mye rart i den...
Vi skjønte også etterhvert hvorfor det var så masse spor i snøen, for det var en foringsplass like ved.


Vel framme ved akebakken var det full fart med en gang. Bakken var akkurat passe bratt og lang og vi koste oss både i den og i snøen som lå som ett teppe over steiner og stokker. Vi så at elgen hadde hvilt seg, det var flere store groper i snøen med elgspor både inn og ut.


Etter masse frisk luft og aktivitet var det godt å spise matpakken sin i grillhytta. Og etter mat, frukt og hvile var vi klare for mere lek ute i barnehagen.

onsdag 2. februar 2011

En dag vi har ventet på.

Endelig kom dagen seniorene har ventet SÅÅÅÅ lenge på.

Skøytedagen!!

Sist det var planlagt var det under -20 hele dagen, og sånn kaldvær egner seg dårlig for skøytesport. Men i dag var det bare noen få minusgrader og solen sendte sine gyldne stråler over Tjura og minnet oss om at det går mot vår. Så seniorene var kjappe til å rydde, da de fikk vite at det var tid for avreise til skøytebana på Grinder.

Godt å få litt hjelp med skøytene av de voksne.
Det er neimen ikke lett å få på seg skøytene selv, særlig ikke nr 2, så da er det fint at de voksne stiler som lisseknytere. Og vi fikk høre at ungene var helt sikre på at de ikke kom til å slå seg om de falt på isen, de hadde jo tross alt på seg hjelm!

Så var det full fart på isen

  
Etter hvert myldret det av glade Tjura-barn på isen.

Godt med en liten hvil for små føtter.


Noen hadde danseskøyter, eller balletskøyter som jentene så kjekt fortalte oss når vi satte dem på. Det var helt opplagt det da, det var jo en balletdanser i gull på siden av skøyte. Og disse balletgående jentene de øvet seg på piruett eller lot seg dytte rundt og rundt.


 "Gæær arti" hadde det vært fikk vi høre når ungene satt rundt lunsjbordet i barnehagen, og skikkelig sultne ble de også av en dose skøyter og frisk luft. Men etter mat og litt melk var de klare for enda noen timer ute i barnehagen.